Nyheter

Bolsonaro får økt støtte før valget

BRASIL: Store kontroverser har preget Jair Bolsonaros fire år ved makten i Brasil, likevel øker populariteten til den høyreekstreme presidentens foran høstens valg.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Politiske analytikere mener at president har Bolsonaro i sine fire år ved makten har vært tro mot sitt oppdrag som har gått ut på å «demontere» arven fra tidligere regjeringer». Politikken har hatt alvorlige konsekvenser for store grupper i landet og skadd Brasil omdømme internasjonalt.

Bolsonaro har likevel sine store tilhengerskarer. Han har økt sin oppslutning før valget 2. oktober, selv om meningsmålingene stadig viser at han ligger godt bak sin hovedrival, den venstreorienterte, tidligere presidenten Luiz Inacio Lula da Silva (76). Lula har en oppslutning på 44 prosent på den siste målingen til Genial/Quaest.

Rundt 34 prosent av velgerne sier nå at de vil gi sin støtte til 67 år gamle Bolsonaro.

FULL GANG: Valgkampen er i full gang i Brasil, der flagg viser ansiktene til sittende president Jair Bolsonaro, (foran), og tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva. Da Silva leder fortsatt klart på meningsmålingene, men Bolsonaro har økt sin oppslutning den siste tiden. Første runde avholdes 2. oktober, andre runde 30. oktober. Foto: Eraldo Peres / AP / NTB

Gud, hjemland og familie

Konservative Bolsonaro går til valg på slagordet: «Gud, hjemland og familie».

Etter at han ble tatt i ed som president i januar 2019, innledet han et korstog mot «venstreorientert ideologi». Bolsonaro har møtt sterk kritikk for en rekke ganger å forsvare Brasils tidligere diktatur.

Etter at han vant forrige valg, gikk han løs på kulturdepartementet og kuttet i midlene til miljøvern, vitenskap og kunst.

– På områder som miljø, utdanning, helse, offentlig sikkerhet og kultur har resultatene som følge av Bolsonaros politikk vært katastrofale, mener analytiker Anthony Pereira ved Florida International University (FIU) i Miami.

Bolsonaro har heller ikke hatt sansen for internasjonalt diplomati eller globalisering, og hans politikk har ført til at Brasil har blitt mer isolert internasjonalt.

På områder som miljø, utdanning, helse, offentlig sikkerhet og kultur, har resultatene som følge av Bolsonaros politikk vært katastrofale

—  Anthony Pereira, analytiker ved Florida International University (FIU) i Miami

På hjemmebane har han vært tilhenger av en liberal våpenlov. Antall våpentillatelser økte med nesten 500 prosent fra 2018 til 2022 – i et land som er kjent for sitt store problem med voldskriminalitet.

Urfolk har tapt

Urbefolkningens rettigheter er blitt sterkt svekket under Bolsonaro.

Ifølge Human Rights Watch har illegale inngrep og miljøødeleggelser i urfolksområdene økt kraftig de siste årene.

I 2019 var det 135 % økning i illegale inngrep, som ulovlig skogshogst, illegale ervervelser av jordeiendommer og andre brudd på urfolks rettigheter, ifølge organisasjonen Indigenist Missionary Council (CIMI) som jobber for urfolks rettigheter i Brasil.

Avskogingen av den brasilianske regnskogen har i året økt i gjennomsnitt med 75 prosent. Bolsonaro har ikke brydd seg om store internasjonale protester og bønner om å verne Amazonas, som anses som avgjørende i kampen for å redusere den globale oppvarmingen.

Bolsonaro er mot likekjønnet ekteskap og selvbestemt abort. Han har advart firmaer mot å ansette kvinner fordi de kan bli gravide, og har forsvart at kvinner og menn ikke får lik lønn for likt arbeid. I skolenes læreplaner har Bolsonaros kristne støttespillere fått stadig større innflytelse, med vektlegging av konservative livssyn.

Han har fått sterk kritikk for sin håndtering av koronapandemien. Bolsonaro er en kjent vaksinemotstander, han har spredd usannheter om medisiner, r og han har sagt at koronaviruset bare er som en forkjølelse.

UT MED BOLSONARO: Tilhengere av Brasils tidligere president og nå presidentkandidat Luiz Inacio Lula da Silva fra Arbeiderpartiet, viser et flagg med teksten «Ut med Bolsonaro» under et valgkampmøte i august. Foto: AP / NTB

Smertefull historie

Brasil har hatt en lang og smertefull historie som militærdiktatur. Først i 1988 fikk landet en ny grunnlov som markerte overgangen fra militærdiktatur til demokrati.

– Bolsonaro har hatt et klart mandat for å bryte ned det som var blitt bygd opp siden demokratiet ble innført, mener analytiker Gaspard Estrada ved Sciences Po-universitetet i Frankrike.

Under Bolsonaro er det politiske klimaet blitt langt mer polarisert.

Bolsonaros har i lengre tid gått løs på valgsystemet i landet. Som USAs tidligere president Donald Trump har han uttalt at elektronisk stemmegivning ikke er til å stole på. Det har ført til frykt for at han ikke vil godta høstens valgresultat dersom da Silva skulle vinne.

Statsviter Geraldo Montiero ved Rio de Janeiro State University mener Bolsonaro har hatt en bevisst strategi for å bevege seg mot en stadig mer autokratisk regjering.

– Det positive er at Brasils demokratiske institusjoner til en viss grad har klart å beskytte demokratiet mot Bolsonaros angrep, sier politisk analytiker Pereira.

Høyere vekst

Bolsonaro kan selvfølgelig også vise til flere positive trekk. Veksten i Brasil har den siste tiden vært høyere enn ventet. Mange har satt pris på reformen av pensjonssystemet, privatiseringen av flyplasser og havner, og utvidelse av infrastruktur, med bygging av veier, broer, havneterminaler og vanningsprosjekter.

Men problemene i landet er uten tvil store: Landet kjemper mot tosifret inflasjon og nærmere 10 millioner mennesker er arbeidsledige.

Bolsonaro hisset på seg store deler av befolkningen ved sin manglende empati for folk som slet økonomisk under pandemien, eller hadde mistet sine kjære: han ba dem rett og slett slutte å sutre.

TILHENGER: Dom Verneck som er tilhenger av Brasils president Jair Bolsonaro og leder av intervensjonistbevegelsen, bruker en megafon merket på portugisisk; "#1964 militær intervensjon», med henvisning til militærkuppet i 1964. Bolsonaro er kritisert for å hylle tiden under diktaturet i landet.

Nylig insisterte han også på at sult egentlig ikke eksisterer i Brasil, selv om nylige undersøkelser viser at 33,1 millioner av Brasils 213 millioner mennesker lider under alvorlig matmangel.

Utviklingen er blitt kalt «et historisk tilbakeslag» og et resultat av Bolsonaros feilslåtte sosialpolitikk, økonomisk krise, pandemi og økende skiller mellom fattig og rik.

Mer korrupsjon

Men Bolsonaro, som altså ofte sammenlignes med Donald Trump, trekker seg ikke fra en krangel, han beklager ikke sine uttalelser og går ikke av veien for å spre feilinformasjon.

Det positive er at Brasils demokratiske institusjoner til en viss grad har klart å beskytte demokratiet mot Bolsonaros angrep

—  Anthony Pereira, analytiker ved Florida International University (FIU) i Miami

Bolsonaros uttalte kamp mot korrupsjon er sterkt kritisert og satt under tvil – ikke minst etter at to ministre i hans regjering er siktet for nettopp korrupsjon.

Estrada sier at problemet med korrupsjon er blitt verre under Bolsonaros ledelse.

– Vi har beveget oss til et høyere nivå, konstaterer han og legger til at de dårlige kreftene i landet har fått overtaket.

– Situasjonen i Brasil er sterkt foruroligende, sier han.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter