– Du kommer fra et møte med stortingspresidenten. Hva handlet det om?
– Det handlet om tilstanden til demokratiet i verden. Intet mindre. Vi snakket om at demokratiindeksen går nedover og det skjer raskt, og om hvilken rolle Norge kan ha som et stabilt demokrati i et hav av uro.
– Hvilken rolle kan Norge ha?
– Norge er et land mange kan se til. Det er godt å se at enkelte land klarer å holde på prosessene med et inkluderende og godt styresett, når vi ser en voldsom tilbakegang for demokratiet i alle verdensdeler. For et lite land som Norge er det ekstra viktig at det er gode partnere med gode styresett å samarbeide med.

Tillit mellom folk er den viktigste forutsetningen for samfunnsbygging
— Arvinn Gadgil, UNDP
– Ditt hjørne av FN har nettopp gitt ut en rapport som belyser alle krisene verden nå står overfor og hvordan de virker sammen. Det er dyster lesning. Hvordan er motivasjonen din?
– Det er nesten ikke spørsmål om motivasjon lenger. Det føles så akutt. Det som slo meg hardest i magen er at tilliten mennesker har til hverandre har rast. På verdensbasis svarer under 30 prosent at de stoler på andre mennesker. Det er 10 prosentpoeng under nivået for ti år siden. Menneskeheten som art og sivilisasjon er truet på en måte vi ikke har sett før. I et samfunn uten tillit stoler du ikke på at naboen ikke tar sykkelen din, eller at kontrakten du signerer med en kunde blir overholdt. Tillit mellom folk er den viktigste forutsetningen for samfunnsbygging.
– Du vil redde verden?
– På et vis. Jeg vil i alle fall vite at jeg gjør det jeg kan for å bidra til at verden blir reddet.
---
Arvinn Eikeland Gadgil
- Leder for FNs utviklingsprogram Oslo Governance Center.
- Født i 1980 i Tromsø.
- Vokste opp i Nord-Norge og i India, der hans farsslekt er fra.
- Aktiv i SV fram til han ble FNs øverste representant i Norge i mai 2021
- Var politisk rådgiver i Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet, for miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mellom 2008 og 2009.
- Fra 2009–2012 var han politisk rådgiver i Utenriksdepartementet.
- Fra april 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013 var han statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet.
- I perioden 2014–2017 var han direktør i Flyktninghjelpen.
- Før han begynte i FN var han fagdirektør for utviklingspolitikk i Utenriksdepartementet
Kilde: Wikipedia
---
– Krig, matusikkerhet, pandemi, langvarig tørke og flom, og svekket tillit til myndighetene. Hvordan hadde 20 år gamle Arvinn reagert om han hadde blitt fortalt at han skulle stå overfor denne cocktailen av utfordringer som leder for FNs utviklingsprogram i Norge 22 år senere?
– Det hadde jeg rett og slett ikke trodd. Jeg hadde nok tatt for gitt at menneskets naturlige tilstand er å bli bedre. Jeg hadde ikke trodd at vi så brått skulle stå i en helt annen situasjon. Det jeg forstår bedre nå enn da er at grunnleggende samfunnsstruktur som å få være med og styre landet ikke er en naturtilstand. Vi må huske at historisk har vi ikke for vane for å ha demokrati som styreform. Det er en uvanlig ting i menneskets historie. 20 år gamle meg erkjente nok ikke det. Nå slår det mot meg hver dag: Folkemakten er under trussel over hele verden.
[ FN: Tilbakegang i menneskelig utvikling i 9 av 10 land i verden ]
– Et ord som stadig går igjen i denne rapporten er «usikker». Kan du være så snill å gi oss noen lyspunkter?
– Menneskeheten har snudd disse tingene før. Spørsmålet er ikke om det snur, men hvor fort eller sakte det snur. Om fem år eller femti år. Frykten er at en hel generasjon nå skal oppleve nedgang i menneskelig utvikling.

– Det var negativt …
– Men jeg tror vi kommer til å få positive gjennombrudd. Vi kommer til å se teknologiske fremskritt på energifeltet som kan bidra til å hindre en klimakrise. Og jeg tror vi får en renessanse for hvordan vi bygger samfunn. Samfunnene våre flerres opp av flere lag av usikkerhet, ulikhet og tilbakeslag. Det river grunnlaget for gode samfunn under beina våre. Ingen mennesker ønsker seg samfunn basert på mistillit og usikkerhet.
– Er vi der at vi må rive ned for å bygge opp?
– Vi må for all del ikke rive ned. Men at vi må tenke grunnleggende nytt om hvordan vårt samfunn fungerer og hvordan mennesker får makt over egne liv – det må vi.
---
Utvikling
- Nylig kom den årlige Human Development Report fra FNs utviklingsprogram (UNDP).
- I 9 av 10 land går utviklingen tilbake.
- Utvikling av menneskers livsvilkår har falt tilbake til 2016-nivået.
- Rapporten peker på politikk som vil gi utvikling videre: Investeringer i grønn energi og beredskap for pandemier, forsikringer for sikre enkeltmennesker i usikre tider og innovasjon for å møte framtidige utfordringer.
Kilde: HDP 2022
---
– Hvordan skal vi få alle til å dra i samme retning når de politiske motsetningene er så store?
– Målsettingen kan ikke være at alle drar i samme retning. Politiske motsetninger er en forutsetning for gode politiske løsninger. Det som er viktig er at folk har noenlunde felles situasjonsforståelse, nemlig at det er helt nødvendig med store endringer, også endringer som påvirker hver enkelt av oss sine hverdager. Og at de forstår behovet for å finne gode kompromissløsninger. Så må vi omfavne uenighetsfellesskapet, kanskje et av de vakreste ordene vi har på norsk. Det betyr også å beskytte folk fra hets som hindrer dem fra å ytre seg. Hvis vi klarer det så finner vi gode løsninger sammen. Det er jeg helt sikker på.
– Bistandsaktuelt hadde ditt navn oppe da de spekulerte i hvem som kunne bli minister for bistand og utvikling. Er du en fremtidig statsråd?
– Det er overhodet ikke opp til meg å avgjøre.
Menneskehet som art og sivilisasjon er truet som på en måte vi ikke har sett før
— Arvinn Gadgil
– Hadde du sagt ja om du hadde blitt spurt?
– Det er få ting som gir mer mening enn å forme norsk utviklingspolitikk.
– Du hadde sagt ja?
– Haha, det ville jeg snakket med kjæresten om først i alle fall. Det er få politikkområder som påvirker flere mennesker enn utviklingspolitikken.