– Kontantoverføring er ikke kun en solskinnshistorie, men sammenlignet med mye annet så er det en veldig lovende måte å drive bistand på, sier Ruth Haug når Vårt Land snakker med henne.
Haug er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Kontantoverføring vil si at bistanden blir delt ut som pengebeløp til enkeltpersoner, i stedet for at pengene går til for eksempel organisasjoner som bidrar med mat og klær.
Professoren viser til at hjulene settes i gang når et lokalsamfunn får mer penger i omløp.
– Etterspørselen etter varer og tjenester øker. Dette gir ringvirkninger og skaper muligheter utover enkeltindividet.
I et intervju med Dagens Næringsliv varsler Norad-direktørene Bård Vegar Solhjell og Håvard Mokleiv Nygård at Norge i større grad enn til nå skal bidra med kontantoverføringer. Dagens Næringsliv skriver at drøye to prosent av den totale norske bistanden i dag går til kontantoverføringer, det meste av dette til mennesker i humanitære og akutte kriser.
– Kontantoverføring mer effektivt
Direktørene henviser til flere studier som er gjort for å finne ut av hva slags type bistand som er mest effektivt, skriver Dagens Næringsliv. Mokleiv Nygård er kunnskapsdirektør i Norad, og sier til avisen:
– Studie etter studie hamrer inn at dette er effektivt, med få negative konsekvenser.
Professor i utviklingsstudier, Ruth Haug, viser også til studier som er gjennomført, og sier seg enig med Norad-direktørene i at kontantoverføring er en god måte å drive bistand på.
– Kontantoverføring gjør at man kan tilpasse aktiviteten til realiteten i lokalsamfunnet og familien. Fattige mennesker vet ofte selv hva de kan investere i for å forbedre levekårene sine.
Kontantoverføring gjør at man kan tilpasse aktiviteten til realiteten i lokalsamfunnet og familien.
— Ruth Haug, professor
[ Tidligere ministre: Stopp bistandskuttet ]
Kjent ordning i Kirkens Nødhjelp
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, sier til Vårt Land at kontantoverføringer ikke er noe nytt for dem.
– Vi bruker dette i flere land, særlig i humanitære kriser. Vi har benyttet oss av dette både i Afghanistan, Malawi og i Ukraina.
Ifølge Høybråten fungerer dette godt når forutsetningene er på plass. Blant annet må det finnes et marked der folk kan kjøpe det de trenger, forteller generalsekretæren:
– Kontantoverføringer myndiggjør mennesker. Det gir folk regi i eget liv, og det er alltid bra.
Han understreker at det må være på plass et system som på en ryddig måte rammer inn ordningen. Høybråten vektlegger også at utbetalingene alene ikke kan hjelpe mennesker ut av fattigdom.
– Det skal bygges skoler og klinikker også. Kontantoverføringer er et viktig verktøy, men kan ikke være det eneste.
Han sier videre at Kirkens Nødhjelp ønsker velkommen en større satsing på ordningen fra norske givere, som Norad.
– Våre erfaringer er at mennesker bruker pengene på det som er mest nødvendig.
– Løser ikke alt
Hjalmar Bø er generalsekretær i Digni, en paraplyorganisasjonen for det langsiktige utviklingsarbeidet til flere misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn. Han mener samtalen om kontantoverføring som bistand er nødvendig.
– Dette er en spennende og viktig diskusjon: Hva fungerer og hva fungerer ikke?
Bø sier Digni har mer erfaring med mikrofinans enn kontantoverføringer. Han er positiv til sistnevnte, men setter likevel spørsmålstegn ved om ordningen er bærekraftig.
– Det kan skape en avhengighet av bistand. Kontantoverføringer kan løse noen utfordringer for de aller fattigste. Det løser likevel ikke alt. Det er fremdeles behov for langsiktig bistand, sier Bø til Vårt Land.
Bærekraftig bistand er nødvendig
Professor Ruth Haug holder også frem at det kan være krevende aspekter ved kontantoverføringer.
– Korrupsjon kan være en utfordring. Man kan heller ikke forsikre seg om at pengene havner hos rett person. Det finnes eksempler på at andre familiemedlemmer bruker opp alderspensjonen til de eldre i familien.
I likhet med Høybråten og Bø nevner også Haug bærekraftighet som en utfordring.
Likevel er hun positiv til kontantoverføring, da det blant annet gjør at man selv kan velge hva man vil investere i.
– Hvilke muligheter man har til å få det bedre, er veldig forskjellige i ulike situasjoner. Noen vil kjøpe noen høner, andre vil selge noe på markedet.
– Jeg ønsker Norad lykke til. Jeg mener dette er en god måte å prøve å gjøre en forskjell for fattige mennesker.
