Dette er i dag det britiske Samveldet:
- 56 land i fem verdensdeler, blant dem verdens største og minste land, verdens rikeste og fattigste land.
- 2,5 milliarder innbyggere.
- Solen går fremdeles aldri ned over restene av det britiske imperiet.
- 14 land har også den britiske monarken som statsoverhode.
Enn så lenge.
Barbados, en gammel britisk koloni i Karibia, takket for seg i fjor. Nå forbereder Jamaica seg på å slå følge over i republikkenes rekker.
Da Storbritannias prins William og hertuginne Kate i vår turnerte i Karibia i forbindelse med markeringen av dronning Elizabeths 70 år ved tronen, ble de møtt av alt annet enn jubel og ovasjoner i flere karibiske øystater, alle gamle britiske kolonier.
I Jamaicas hovedstad Kingston bar demonstrantene plakater med krav om erstatning og en offisiell unnskyldning for kongehusets rolle da hundretusenvis av afrikanere ble tatt til øya, der de led under forferdelige forhold.
Charles svarte på kritikk
Blant dem var Clement Deslandes, som kalte det et slag i ansiktet til hans forfedre at «en kongelig person kommer hit uten bekymring og uten anger i hjertet».
– De har disse fintfolk-privilegiene der de bare kan komme hit, og vi blir nødt til å rulle ut den røde løperen for dem. De dagene er over, sa Deslandes, melder NTB.
Paret avlyste et besøk til en landsby i Belize på starten av Karibia-turneen, angivelig etter klager fra urfolk i området.
På samveldetoppmøtet i Kigali kom Charles, som prins, kritikerne i møte:
– Hvis vi skal skape en felles fremtid som kommer alle våre innbyggere til gode, må vi også finne nye måter å erkjenne vår fortid på. Dette er ganske enkelt en samtale vi må ta nå.
Ut med kongen, inn med president
I de store, viktige samveldelandene Canada, Australia og New Zealand har sterke krefter lenge ivret for å skaffe seg presidenter som statsoverhoder.
Australias nye arbeiderparti-statsminister lover folkeavstemning om hans regjering gjenvelges for en andre periode. Helt greit, sa han som torsdag ble kong Charles III.
– Det må utelukkende være opp til hvert enkelt medlemsland å avgjøre om de vil være republikk eller monarki.
Da Australia holdt folkeavstemning i 1999, ble resultatet jevnt, men flertallet ville beholde dronningen.
[ Dronningen ba til Gud hver kveld ]
Forstår ønsket om republikk
De 56 statene samveldet av nasjoner består av, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier, er mange blant verdens minste nasjoner. Samtlige medlemsland var tidligere monarkier, men i dag er flertallet republikker.
I de 14 gjenværende monarkiene som erstatter dronning Elizabeth med kong Charles som formelt overhode, blir kravet om republikk stadig sterkere.
Britenes nye monark understreket i juni at han har forståelse for dette.
– Det må utelukkende være opp til hvert enkelt medlemsland å avgjøre om de vil være republikk eller monarki.
Fransktalende kommer
Men Samveldet får nye medlemmer, men det er republikker, ikke monarkier. Dette er land som ikke har sterke bånd til Storbritannia, som Rwanda i 2009 og Mosambik i 1995, henholdsvis tidligere belgiske og portugisiske kolonier.
I juni ble to fransktalende land, Togo og Gabon i Vest-Afrika, nye samveldemedlemmer.
– Togos medlemskap er motivert av ønsket om å utvide sitt diplomatiske, politiske og økonomiske nettverk, samt komme tettere på den engelskspråklige verden, forklarte Togos utenriksminister Robert Dussey, ifølge NTB.
Medlemskapet i Samveldet er lønnsomt, særlig for afrikanske land. På toppmøtet i sommer ble det gitt løfter om å bruke nesten 40 milliarder kroner på kampen mot malaria og andre tropiske sykdommer.
Det må utelukkende være opp til hvert enkelt medlemsland å avgjøre om de vil være republikk eller monarki
— Charles, som prins, på toppmøte i Samveldet
Blir tilskuer til konflikter
Samveldet av nasjoner omtaler seg selv som «en familie» av land som streber etter godt styresett, respekt for menneskerettighetene og demokrati.
Ifølge menneskerettsorganisasjoner er det langt fra alle medlemsland som lever opp til dette, og Rwandas mangeårige leder Paul Kagame anklages blant annet for å ha skapt «et klima av frykt» for å holde opposisjonen nede.
Derfor vakte det sterke reaksjoner at samveldelandene i sommer samlet til toppmøte i nettopp Kigali.
Kritikere viser også til at samveldelandene ikke har forpliktet seg til egne konvensjoner, og at Samveldet av nasjoner derfor har små muligheter til å blande seg inn i indre anliggender.
Peker på FN
Samveldet kritiseres også for å sky vanskelige spørsmål, blant annet britenes ansvar for utplyndring og lidelser i mange land under kolonitida.
– Samveldet kan ikke være alt for alle og kan heller ikke gå løs på alle spørsmål, sier Jamaicas utenriksminister Kamina Johnson Smith, som mener FN er en mer naturlig arena for slike spørsmål.
Har gammelt imperiestempel
Organisasjonen er en etterlevning av det britiske imperiet, mener førstelektor Erik Mustad ved Universitetet i Agder.
Han peker på at mange medlemsland ønsker fornying i lederskapet: «At Samveldet ledes, på roterende basis, av medlemslandene og ikke av den britiske kongefamilien. Dette vil gjøre landene mer sidestilte og organisasjonen vil kunne kvitte seg med det gamle imperiestemplet».
Kong Charles arver faktisk ansvaret for åtte britiske kolonier – øyene Anguilla, Bermuda, British Virgin Islands, Cayman Islands, Falkland Islands, to territorier, British Antarctic Territory og British Indian Ocean Territory – og en klippe ved Middelhavet: Gibraltar.
Så han vil finne noe imperiesol ennå.
---
Samveldet
- Da Elizabeth Alexandra Mary Windsor ble dronning Elizabeth II i 1952, 25 år gammel, hersket Storbritannia over et koloniimperium.
- Når Charles Philip Arthur George nå blir kong Charles III, 73 år gammel, blir han overhode for Samveldet av nasjoner, 56 i tallet, og statsoverhode for 14 av samveldelandene utenom Storbritannia.
- Disse er: Antigua og Barbuda, Australia, Bahamas, Belize, Canada, Grenada, Jamaica, New Zealand, Papua New Guinea, Solomon Islands, St. Kitts og Nevis, St. Lucia, St. Vincent and the Grenadines og Tuvalu.
- I hvert av disse 14 landene utnevner den britiske monarken en generalguvernør.
---
