I det svenske bibelbeltet er det spent. Kristenfolket er del av sjelden valgthriller

SVERIGES BIBELBELTE: Denne gangen kan velgere i strøk der kirker og forsamlingshus er mange, bety noe i den svenske maktkampen:

– Stillingen mellom de to regjeringsalternativene har vært så jevn at nesten alle velgergrupper har betydning. Denne gang også kirkelige velgere, sier Magnus Hagevi, ekspert på velgergruppen og professor i statsvitenskap ved Linnéuniversitetet.

Vårt Land la ut på tokt i det svenske «bibelbeltet» – på jakt etter en annerledes valgkamp. Der det ikke bare handler om «de store sakene»: Gjengvold, helsekøer og sjokkpriser på strøm og diesel. På ferden treffes topper, nøkkelfolk og velgere. Og i rollelisten er det spenn:

• To partiledere – i klinsj om hvem som er best hjem for engasjerte kristne.
• Kristenrock-stjernens sønn: Hvordan ble han nøkkelmann for Sverigedemokraterna?
• Pastoren som vraket kristenpartiet – og gikk til rivalen.
• Sangeren og norgesvennen: Han savner noe i sitt parti.

«Vi skal kjempe som legender»

Riksdagsmann og sangartist Roland Utbult er denne sistemannen på «rollelisten». Han står bak årets valglåt fra Kristdemokraterna.

– Vi skal kjempe som legender, er budskapet i den pulserende låten Utbult spiller av ved et torg i Alingsås.

Der er partiet hans tredobbelt så sterke som sifrene på landsbasis. Byen ligger i nabolandets bibelbelte. Også for visse strøk av Sverige brukes nemlig denne merkelappen.

Et bibelbelte i nabolandet vårt

I oppslagsverk går det svenske bibelbeltet inn fra skjærgården nordvest for Göteborg. Som Öckerö, der Utbult selv bor og samler 20 prosent av velgerne. Beltet strekker seg østover og helt innover i Småland. Det inkluderer også småkommunen Örkelljunga nord i Skåne.

Og i hjertet av området: Jönköping, gjerne kalt Sveriges «Jerusalem».

I kommunene sør for den store byen er hver fjerde av innbyggerne aktive brukere av kirker og forsamlingshus. Det sier seg selv: Strøkene er en opplagt bastion for det svenske KrF – Kristdemokraterna (KD).

Svenske KrF svekker seg – noen smyger seg frem

Men KDs grep er ikke like sterkt lenger, i småbyer og bygder Vårt Land passerer på ferden. Statsvitenskapsprofessor Magnus Hagevi ved Linnéuniversitetet i Växjo forklarer at KD siden tidlig 2000-tall har mistet en tredjedel av oppslutningen blant dem som aktivt oppsøker gudstjenester og forsamlingshus.

Innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) smyger seg frem. Ikke voldsomt, men hver tiende frikirkevelger stemmer på dem. Foran årets valg har lederen for KD, Ebba Busch, snudd og er klar for samarbeid også med tidligere så utstøtte SD.

Det går ikke upåaktet hen der kristenvelgere har et særtrekk: De er mer åpne for å ta imot og inkludere flyktninger enn velgere flest.

Han fikk nok. Tonen om flyktninger ble for tøff

På et konditori i Vetlanda, øst i beltet, sitter pastor og politiker Daniel Berner. I årevis hadde han vært aktiv politiker for Kristdemokraterna. Nå er han arg kritiker av sitt gamle parti.

– Jeg gikk inn i KD da jeg var 21 år og pastor. Det var liksom et likhetstegn mellom disse tingene, forklarer Berner, med 18 år bak seg som pastor i pinsebevegelsen.

Da flyktningstrømmen traff Sverige i 2015, kastet de ulike frikirkene seg inn for å bistå syrere, afghanere og de som kom helt alene. Hans eget parti skuffet ham.

– Jeg opplevde at KD gjorde en dreining. På riksplan endret retorikken seg i strengere retning. Så jeg forlot KD i 2016.

BIBELBELTET: Dette er stedene Vårt Land var innom på reportasje i Sveriges bibelbelte.

Har «krist» i partinavnet noe å si?

I fjor gjorde 43 åringen comeback som kommunalråd for rivalen Centerpartiet ved siden jobb med integrering for Svenska Alliansmissionen.

– Centerpartiet har en stor gruppe troende velgere. Jeg ble godt tatt imot, forteller han.

I juni sparket han opp til debatt som i sommer rullet i Vårt Lands søsteravis Dagen. Artikkelen var spisset med spørsmålet: Har «krist» i Kristdemokraternas navn nå noe å si for partiets ideologi?

Jeg ville vekke folk før valget. I min tro skal man være inkluderende og tilgivende.

—  Daniel Berner, pastor og Centerparti-politiker

For Berner var det urimelig at et parti kunne gå sammen med Sverigedemokraterna, som «peker ut en hel gruppe mennesker – innvandrerne – som Sveriges syndere».

– Har man ordet «kristen» i partinavnet, bør det jo komme slike spørsmål. Jeg ville vekke folk før valget. I min tro skal man være inkluderende og tilgivende. Det er verdiord for meg som kristen, sier han.

Pastoren fikk både ros og ris

Det vanket både ros og ris fra folk etterpå. Men i mange av de frikirkelige forsamlingene i Småland snakker man ikke politikk. Som pastor gjør Berner heller ikke det.

– Men også andre partier vil beskytte menneskeverdet. Fordi man er kristen, bør det ikke være like sikkert at det er KD man skal velge.

Nettopp Berners parti fremstår som «nest best» blant frikirkelige velgere, ifølge valgekspert Hagevi. Opprinnelig har Centerpartiets historiske koblingen til «statskirken» vært sterk. KD har derimot sine røtter i pinsebevegelsen.

---

Valgthriller i nabolandet

• Svenske velgere går til urnene søndag.
• Inn i den siste valgkampuken har flere galluper spådd det svenskene kaller «en rysare». Om regjeringsmakten har det vært helt jevnt mellom blokkene.
• Blokken bak statsminister Magdalena Andersson og Socialdemokraterna favner Vänsterpartiet (svenske SV), Miljøpartiet De Gröna og Centerpartiet (søsterparti for Sp og Venstre).
• Ulf Kristiansson fra Moderaterna (svenske Høyre) kan som statsministerkandidat få støtte fra Sverigedemokraterna, Kristdemokraterna og Liberalerna (også søsterparti for norske Venstre).
• Begge alternativene ventes å møte strev med å bygge samarbeidsavtaler.

---

Slik er kampen om kristenvelgere storpolitikk

Rivaliseringen mellom partiene har også undertone av noe annet: Svensk «storpolitikk». Før valget søndag har Kristdemokraterna og Centerpartiet stått i hver sin allianse i kampen om selve regjeringsmakten.

• Hanker partileder Annie Lööf og Centern over frustrerte velgere fra KD, faller de inn i blokken som vil sikre statsminister Magdalena Andersson gjenvalg.
• Og motsatt: Klarer Kristdemokraterna og Ebba Busch virkelig å skremme velgere bort fra Centerpartiet, styrker hun den borgerlige blokken.

Tøffe toner i toppen – Busch serverte en finte

Før sommerpausen i valgkampen serverte nettopp Busch en overraskende og «frekk» finte mot konkurrenten – og skrudde opp temperaturen. Scenen var talerstolen under den viktige Almedalsveckan, den politiske samlingen som nettopp sparker inn tema inn i valgkampen.

– Vi kristendemokrater tilbyr dere som tidligere har stemt Centerpartiet et nytt hjem, sa Busch.

Utfallet handlet om et Centerparti som hadde forlatt verdibaserte røtter. Busch minnet konkurrenten om den stolte tiden Centerpartiets Thorbjörn Fälldin var statsminister og snakket vel om landets verdiarv. Det var for 40 år siden. En bearbeidet filmsnutt med skrapen fra Busch var kort etter i driv på KDs egen Facebook-side.

Vi kristendemokrater tilbyr dere som tidligere har stemt Centerpartiet et nytt hjem

—  Ebba Busch, leder i Kristdemokraterna

En avdød statsminister brukt i kampen

Centerparti-leder Annie Lööf ble opprørt. Når Vårt Land på rundturen treffer henne i Småland går hun kraftig i rette med Busch.

– Jeg er jo selv oppvokst både i Svenska Kyrkan og i ulike frikirker. For kristne personer bør jo politikk handle om å se menneskes likeverd og ha respekt for menneskeverdet. Dette er i spill nå, når KD velger en annen vei og vil samarbeide med SD, sier Lööf.

At parti-stoltheten Fälldin, som døde 90 år gammel i 2016, plutselig fikk en birolle i Buschs valgkamp, har Lööf fint lite sans for.

Centerparti-sjefen til Vårt Land: «Tar det ille opp»

– Jeg tar det ille opp når hun drar ned Fälldin på denne måten. Jeg kjente ham veldig godt og har kontakt med hans kone Solveig hver uke. Personer som ikke lever, bør ikke brukes i den politiske debatten, sier Lööf.

Men i en melding til Busch gjør hun selv et unntak::

– Fälldin sto opp for folks rettigheter. Jeg er helt overbevist om at han hadde sett med bestyrtelse på utviklingen der borgerlige partiledere åpner opp for SD.

Personer som ikke lever, bør ikke brukes i den politiske debatten.

—  Annie Lööf, leder i Centerpartiet

Og motparten innrømmer: Vi konkurrerer

Når Vårt Land få dager etter treffer KD-leder Busch på et torgmøte i Borås, bekrefter hun åpent at det har rullet en tøff konkurranse de to partiene imellom: Både om hvem som best sikrer interessene for landsbygda – og om kristne velgergrupper.

Hun mener motpoler som Centerpartiet leverer et feilbilde av KD – og flyktninger:

– Vårt parti har en strammere migrasjonspolitikk og får høre fra dem at den er lite human. Det er jeg uenig i. I Sverige er parallellsamfunnene blitt flere. Enkeltpersoner blir utnyttet. Og det er ikke humant, sier hun.

En plastpakket høyballe – og en «wonderbaum»

På toppen kolliderer altså følelser og politikk. I nærmiljøer i småbyene og bygdene Vårt Land passerer, virker valgkampen nesten borte.

Helt syd i beltet – SD-bastionen Örkelljunga nord i Skåne – står en plastpakket høyballe med KDs logo plassert i en veikant. I Vetlanda er Kristdemokraterna mer frempå – og tilbyr blant annet en «wonderbaum» med bildet av Ebba Busch. Budskapet: Senk bensinprisene.

I KDs bastion Gnosjö, der de frikirkelige står sterkt, er det knapt plakater å se. Men i denne kommunen, kjent for «gnosjö-ånden» med innovative bedrifter og arbeidsomhet, pranger et stort elektronisk reklame-board mot bilister inn og ut av sentrum:

Der veksler slagord fra KD, Sverigedemokraterna – og en budskap fra pinsekirken: «Du er vidunderlig, fantastisk – og elsket av Jesus».

[ Vårt Land møter Jimmie Åkesson: – Kristendom skal få særstilling ]

En stevnehall ingen tør takke nei til

Men ett sted strømmer hverdagsfolk til: Det er varm sensommerkveld under Equmeniakyrkans stormøter i Vårgårda – og utspørring av KD-lederen Ebba Busch.

Møteserien med partilederutspørringer i den store Tångahallen er en institusjon i svenske valgår: Ingen ledere for noe parti har noen gang avslått en invitasjon dit. Ikke siden konseptet startet i 1968.

– Trolig er dette de største valgmøtene dagens politikere har – med stort nedslag. De er viktige for alle partier, spesielt Kristdemokraterna, men også Centerpartiet. Det kan være opp mot 2.000 tilhørere i salen. Alt streames til hele Sverige og møtene får stor presseomtale, forklarer professor Hagevi.

Treffer kjernevelgerne – er hun blitt for tøff?

Lenge før publikum ankommer, er valgkamp-bobilen til Ebba Busch på plass med materiell og personell. Den har vært innom bibelcamper i sommer. Nå er den «utrykningsbil» til viktige møter i sluttspurten.

Frikirkelige og interesserte som benker seg i Tångahallen kan ikke ha unngått stilskiftet til Busch i svensk politikk siden forrige valg: Den er blitt spissere – og ved dette valget står KD uten skott mot innvandringskritiske Sverigedemokraterna.

Er Busch blitt for hard og tøff for dem?

Ebba er en kvinne som våger. Hun er moderne.

—  Birgitta Bjönes, velger på stormøte.

«Ebba står opp. Hun er den dyktigste vi har»

– Nei, nei. Ebba er en kvinne som våger. Hun er moderne, svarer Birgitta Bjönes.

Hun er i hallen med mannen og en stor vennegjeng. De syv nærmest overbyr hverandre i ros av KD-lederen:

– Ebba står opp. Hun er den dyktigste vi har.

– Det er altså bare bra at Busch opptrer tøft?

– Ja. Akkurat nå er hun enestående, kvitterer de.

Innsatsen fra Busch «på hjemmebane» svært vært viktig så tett før valget, påpekes det fra rådgiverkretsen hennes. Det handler om inntrykket tilhørerne tar med hjem, for å snakke med sine om.

Herrens velsignelse – og korsets tegn

De to profilerte pastorene i Equmeniakyrkan, Britta Hermansson og Joakim Hagerius dykker blant annet inn i innvandrings- og integrasjonspolitikk.

– Møter vi de nyankomne på samme måte som Sveriges kristne foreninger gjør, ville vi ikke ha noe utenforskap. Da hadde vi løst integrasjonsproblemene, sier Busch.

Hun forsvarer politikken som oppleves strengere. Busch snakker seg varm. Hun får applaus og nikk – når hun byr på egne erfaringer om hvor vanskelig det er å bli forstått for sin tro av det svenske storsamfunnet.

Alle møtene i hallen avsluttes med at partilederne får ta imot Herrens velsignelse. Busch velger å gjøre det med løftede hender. Og avslutter med korsets tegn.

Møter vi de nyankomne på samme måte som Sveriges kristne foreninger gjør, ville vi ikke ha noe utenforskap.

—  KD-leder Ebba Busch

De skaper thriller: – Jeg har ett bein i hvert parti

I Buschs tilhengerskare denne kvelden er også Joachim Wallesch, medlem av motorsykkelgruppen T.A.C.A Sverige – og lokal politiker for Kristdemokraterna. Fra Bohuslän–kysten har han kjørt til møtehallen med kompisen Anders Jörgensen. Han er en langt mer «spaltet» velger:

– Jeg har ett bein i hvert parti: KD og Sverigedemokraterna. De byr på mye likt. Denne gangen blir det SD. De andre partiene har jo tatt ideene fra dem, forklarer Jörgensen.

Jörgensens syn er en ukjent X i svensk valgkamp: Hva gjør velgere med ett bein i hver leir, nå som Jimmie Åkessons parti er «godkjent» og inne i borgerlig varme?

Bak en anonym fasade holder SDs nøkkelmann til

I et anonymt næringsbygg i den lille kommunen Lerum øst for Göteborg forsøker Vårt Land å nøste litt i svaret. Der holder en nøkkelmann bak SDs vei til kristne velgere til.

Fasaden avslører ikke at Sverigedemokraterna holder til der. Partisymboler gir risiko for bråk. Men inne i bygget tar riksdagsmedlem Alexander Christiansson i blazer og dongeri imot oss.

– SD er ikke et parti med karrierister. Det er folk som tror på forandring – og vil betale en pris for det. Der er det stor forskjell. Jeg har sagt til kona mi, at den dagen man kaller meg politiker, er det på tide å slutte, sier Christiansson.

Det er folk som tror på forandring – og vil betale en pris for det.

Har lært av pappaen: Jerusalem-frontmann «Uffe»

Pappaen hans er «Uffe» Christiansson (71), fortsatt vokalist i det kristne tungrockbandet Jerusalem. På 80-tallet var Jerusalem de aller tøffeste innen kristenrock og fylte konserthaller også i Norge.

– Pappa var kompromissløs: Når han tror på noe, så går han for det. Det ikke å gi seg, har preget meg. I kombinasjon med kristen tro har dette skapt den jeg er i dag.

Også motet til å bli sverigedemokrat. Med interesse for vekkelseshistorie og samfunnsutvikling, lurte Alexander Christiansson på hva som virkelig drev Jimmie Åkesson da SD-sjefen kom i riksdagen i 2010.

Provosert av aktivister – fant veien inn i SD

For ham selv fikk en spesiell hendelse effekt: Antirasister og venstreradikale angrep et av SDs møter i Småland i 2014 med røykbomber. Christiansson forteller han ble fortørnet av nyheten. For i etterkant fremsto SD som problemet – ikke aktivistene.

Christiansson leste seg da gjennom SDs partiprogrammer. Mener han «ikke fant spor av rasisme». Og etter hvert møtte han flere åpent troende i SDs toppsjikt. Spørsmålet kom om han ville være listetopp ved valg til Svenska Kyrkan.

– Og jeg ville være en pioner. Kirkevalgene har vist seg å være svært viktige for SDs selvtillit og omdømme. Partiet fikk vist at vi ikke var farlige for noen og at vi gjorde en seriøs jobb, forklarer han.

[ Annie Lööf går motstrøms om flyktninger i svensk valgrace: – Et skjebnevalg ]

Christiansson var nøkkelmann i kirkesatsing

I flere år har Christiansson vært en krumtapp i SDs satsing på kirkevalg. Han var også delaktig når partiet nå snur: SD-leder Jimmie Åkesson sa nylig at partiet vil nå droppe svenske kirkevalg.

– Kirken er en forlenget arm for Socialdemokraterna. Der er det er sånn at «alle veier» leder til Gud, debatter har vært hårreisende. Sier vi som parti derimot at kirken skal få være kirke, blir det mer troverdig og ærlig, forklarer Christiansson.

Egen strategi blant kristne? Et annet kort er sterkere

Christiansson inntar ofte paneldebatter i kristne forsamlinger. Men han avviser blankt at partiet legger egen strategi for å hanke inn frikirkelige velgere. Det sterke kortet er i stedet dette:

– Vi snakker mye om kulturverdier og at den kristne tradisjonen har bygget landet. Derfor kommer troende til oss, for Kristdemokraterna har skuffet mange. De forventes å stå opp for kristne tradisjoner og familieverdier, men har godtatt masseinnvandringen til Sverige. Det oppleves som om landet ikke er på rett spor.

Vi snakker mye om kulturverdier og at den kristne tradisjonen har bygget landet. Derfor kommer troende til oss.

—  Alexander Christiansson

Det er ikke på møter eller i valgkamp han treffer kristne som har vraket sitt gamle parti.

– Men jeg treffer mange i mine egne nettverk. Kirker og forsamlinger representerer bare en liten del av kristne velgere. De fleste med en tro lever utenfor forsamlingene. Det er det viktig å forstå, sier Christiansson.

---

En annen velgerjakt

• Blant velgere som sokner til Svenska kyrkan har Socialdemokraterna en sterk stilling i kraft av partiets størrelse.
• En fersk undersøkelse fra Kyrkans Tidning blant prester og diakoner viser et solid flertall for «rød» side: 30 prosent ville stemt Socialdemokraterna. Nest størst er Centerpartiet og Vänsterpartiet med rundt 15 prosent hver.
• Undersøkelsen er referert i svenske Dagen. Blant aktive i forsamlinger og frikirker er bildet annerledes.
• For tredje valgkamp på rad gjennomførte Dagen sin undersøkelse blant deltakere på sommerens store frikirkelige stevner. 40 prosent oppga at de ville stemme Kristdemokraterna.
• Men Centerpartiet har styrket stillingen og kom på andreplass med 12 prosent.
• Også Socialdemokraterna og Moderaterna økte. Til henholdsvis ni og åtte prosent.
• Stillingen til svenske friskoler, nye krav for statsstøtte for kristne organisasjoner og flyktningspørsmål har vært blant temaene som opptar velgergruppen.
• «Bibelbelte» er betegnelse på regioner i land der misjon og kristen forkynnelse står sterkt. Det er slike områder i USA, Nederland og Skandinavia. I Danmark eksempelvis deler av Vest-Jylland.

---

Utbult stemmer gitaren. «Ikke ferdig med mitt oppdrag»

En halvtime fra Christianssons Lerum rigger en riksdagsmann av helt motsatt slag opp utstyr for et valgtreff av det uvanlige slaget: Ved Stora Torvet i Alingsås kobler sangeren og norgesvennen Roland Utbult opp høyttalere, stemmer gitaren og stokker bunken av løpesedler.

Brosjyren hans er annerledes: På baksiden et kryssord med premie: «Kryssa og vinn med Utbult». Inni kortfattet om hans egne meritter i riksdagen for Kristdemokraterna – og alt det han kjemper for.

– At jeg ble valgt i 2010 var et resultat at jeg var kjent og hadde reist rundt og sunget i forsamlinger. Beskjeden til velgerne mine nå er denne: Jeg er ikke ferdig med mitt oppdrag, sier Utbult.

Oppdraget: Være stemme – for kristne verdier

Utbult har sin egen kampanjebil, dekorert med slagord og bilder av ham selv. Skal han innom sangmøter i forsamlinger, snakker han ikke politikk. Det trenger han ikke heller. Omdømmet er bunnplanken i Utbults personlige valgkamp.

Men fra valgboden taler han om helsekøer og tryggheten som trues av all skytingen. Også han vil jobbe for å skifte ut regjeringen. Men overfor Vårt Land vekter han noe annet svært høyt:

– ­Det må finnes folk i Riksdagen som gir folk en stemme i kamp for kristne verdier. Om respekt for frihet, integritet og fellesskap i landet vårt, sier han.

[ Tabben som gjer Jimmie til svensk valvinnar ]

Så synger Utbult. Om barnet samfunnet svek

Det er langt fra folksomt på torget denne formiddagen. Med sin gitar byr Utbult på sangen om Elsa Lund, barnevernsbarnet samfunnet svek. «Historisk», var omtalen da Utbult fikk synge den fra talerstolen i den svenske Riksdagen.

Det er en tematikk som dessverre drukner i den store svenske valgkampen, mener Utbult og rister litt i eget parti:

– Sjelen i vårt parti bør løftes mer, for de mange utenfor fellesskapet. Det er det sterkeste kortet vårt, men kommer ikke godt nok frem i en valgkamp. Jeg må innrømme: Det er jeg litt kritisk til.