Nyheter

FN: Tilbakegang i menneskelig utvikling i 9 av 10 land i verden

Norge er verdens nest beste land å leve i, ifølge FNs rapport om menneskelig utvikling. For første gang er det tilbakegang i verden to år på rad.

FN slår alarm og kaller det dramatiske tall. Siden tilbakegangen i levekårene nå strekker seg over to år for 9 av 10 land i verden, kaller FN det en universell trend. Nivået på menneskelig utvikling i hele verden er tilbake på 2016-nivå.

Det er første gang siden FN startet denne undersøkelsen i 1990 at det er tilbakegang i menneskelig utvikling i verden to år på rad.

Ifølge FN viser undersøkelsen at svært mange mennesker og samfunn befinner seg i dyp krise.

Nord-Europa topper – Afrika på bunn

Undersøkelsen omtales ofte som en slags kåring av de beste landene i verden å leve i. Sveits topper lista, foran Norge, Island, Hongkong og Australia. De øvrige fem landene på topp 10-lista er alle nordiske og nordeuropeiske.

USA, på 21. plass, er et av landene med to års tilbakegang i levekårene. Nederst på lista finner vi Sør-Sudan, Tsjad og Niger. Langt de fleste av landene i bunnen av lista er afrikanske eller land i Midtøsten.

– Det er sju år til verden skal oppnå bærekraftmålene. Nå, i 2022, skulle vi etter planen være på oppløpssiden og skimte målstreken. Men menneskeheten har dessverre skrudd klokka tilbake til da målene ble vedtatt i 2015, sier Arvinn Gadgil, direktør i FNs utviklingsprogram (UNDP) i Norge.

Pandemien rammer hardt

– For første gang på 30 år – 30 år med store forbedringer i folks liv over hele kloden – måler vi nå tilbakegang to år på rad for menneskelig utvikling. Vi kan nå si at trenden er nedadgående, sier han.

Mange land sliter med å komme seg på beina igjen etter pandemien. I tillegg til at ulikhetene øker innad i landene, øker også ulikheten mellom land. Latin-Amerika, Karibia, Afrika sør for Sahara og Sørøst-Asia er særlig hardt rammet.

– Verden sliter med å finne løsninger på komplekse kriser. Vi ser det med levekostnad- og energikrisen som for ofte blir forsøkt imøtegått med enkle løsninger som subsidier av fossil energi. Selv om det er fristende å ty til slike kortsiktige løsninger i krisetider, hindrer de langsiktige systematiske endringer som er nødvendig for en bærekraftig utvikling, sier UNDP-sjef Achim Steiner.

Undersøkelsen ser blant annet på levestandard, utdanningsnivå og forventet levealder. Levealderen i verden har falt fra 73 år i 2019 til 71,4 år i 2021.

– Det betyr at vi dør tidligere, vi er mindre velutdannede og inntektene våre synker, sier Steiner til nyhetsbyrået AFP.

Bare i Sveits er det bedre levekår enn i Norge, her fra Karl Johan på 17. mai. 
Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Sammensatt bilde

Ifølge rapporten er det mange årsaker til at utviklingen går feil vei. Det vises til at usikkerhet om framtida og polarisering går hånd i hånd og utgjør et hinder for solidaritet og felles handling.

– Selv før covid-19 så vi tvilling-paradokset mellom økt usikkerhet og polarisering. I dag føler en tredel av verdens befolkning seg engstelig, og nesten en tredel sier at de ikke har tillit til andre. Vi står derfor overfor store utfordringer når det kommer til å vedta politikk som fungerer for både folk og planeten vår, sier Steiner.

UNDPs Norge-topp Arvinn Gadgil sier verden ikke må gi opp.

– I stedet for å la dette slå lufta ut av oss, så må det inspirere til kraftsamling for og massiv investering i samarbeid og utvikling, bedre innsats for å trygge mennesker og natur og nye løsninger som kan bane vei gjennom flere lag med kriser. Ingen som tar dette innover seg, kan konkludere med at den beste strategien er å være seg selv nok. Krisene vi står i, eies av hele menneskeheten samlet, sier Gadgil.

Bekymring for framtida

Det er også stor bekymring for at trenden skal fortsette i framtida. En stor global krise, pandemien, er blitt erstattet av en sammensatt krise skapt av Ukraina-krigen, som har påvirket mat- og energipriser og forsterket andre kriser.

– Vi har hatt kriser før. Vi har hatt konflikter før. Men det vi til sammen opplever nå, er et alvorlig tilbakesteg for menneskelig utvikling, sier Steiner.

Han legger til at utsiktene for resten av 2022 er dystre.

– Folk har mistet tilliten til hverandre, sier han.

Globalisering og klimakrisen trekkes også fram som årsaker til at levekårene forverrer seg.

– Vi lever i veldig urovekkende tider, om det er en verden under vann, en verden uten vann, en verden i brann eller en verden midt i en pandemi, sier Steiner ifølge nyhetsbyrået DPA.

(©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter