Nyheter

Dette skjer når den britiske monarken går bort

STÅR KLARE: Storbritannia har en svært detaljrik plan, kalt «Operasjon London Bridge». Den trer i kraft umiddelbart den dagen dronning Elizabeth II dør.

Lekkasjer fra «Operasjon London Bridge» har piplet ut i mediene i mange år, og flere medier har presentert dokumenter om hele planen.

Dronning Elizabeth har regjert samtidig med tre norske konger og 14 amerikanske presidenter. Gjennom kriger og tider med økonomisk uro har hun vært et symbol på stabilitet og ro.

Legene er nå bekymret for helsen hennes og har tilrådd medisinsk overvåking, opplyser det britiske slottet. Onsdag ble det kjent at hun måtte avlyse oppdrag etter råd fra legene. De anbefalte henne da å hvile.

De nærmeste familiemedlemmene er også informert om utviklingen.

Prins Charles og hertuginne Camilla, samt Charles’ eldste sønn prins William, reiser til Balmoral for å være med henne, opplyser Kensington Palace torsdag.

Det har vært spekulert i mulighetene for at dronningens barnebarn, prins William, hertugen av Cambridge, blir tronarving, og ikke prins Charles. Det er imidlertid ikke så sannsynlig. Fv: hertuginne Kate, prins William, hertuginne Camilla og prins Charles. Foto: Chris Jackson / AP / NTB

Nylig oppdatert

Dronning Elizabeth er tross sine 96 år regnet for å være ved god helse, men planene for hennes død blir likevel regelmessig oppdatert. Planene har vært der siden 1960-tallet.

Det kan virke makabert å planlegge for noens bortgang, men alt gjøres for å sikre at dronningens død og begravelse håndteres med verdighet og respekt, men samtidig med den pomp og prakt som hun fortjener – og som forventes.

Alle planene, inkludert dem fra Buckingham Palace, regjeringen og BBC, tar utgangspunkt i at dronningen vil gå bort etter kort tids sykdom. Det antas at nærmeste familie og personlig lege vil være til stede.

Mest sannsynlig vil folket også ha en anelse om hva som er i ferd med å skje – tidligere er det før monarkers død gått ut kortere meldinger der det er tydelig at livet går mot slutten.

«London Bridge is down»

Når døden er et faktum, er den første i arverekken automatisk å regne som ny monark. Mest sannsynlig blir prins Charles konge. Dronningens privatsekretær ringer sittende statsminister på sikker linje med kodemeldingen «London Bridge is down». Dette igangsetter Operasjon London Bridge, og dagen refereres til som «D-day».

Planene inkluderer gjøremål og regler, dag for dag, fra dødsdagen og i de neste ni dagene, kalt D-1, D-2 og så videre, fram til begravelsen, D-10.

I timene etter dronningens død vil de høyest rangerte i embetsverk og regjeringsapparatet informeres, alt på et nivå sikret mot lekkasjer. Det britiske utenriksdepartementet orienterer regjeringene i de 54 statene i Samveldet av nasjoner. I 15 av disse er dronningen statsoverhode.

Koordinerer informasjon

Når alle de viktigste er informert, er det offentlighetens tur. Målet er at alle får samme informasjon på én gang for å redusere risiko for at feilinformasjon får spre seg.

Pressemelding sendes til mediene samtidig som en av dronningens tjenere, iført sørgeklær, henger en skriftlig kunngjøring innrammet i svart, på hovedporten til Buckingham Palace. I samme øyeblikk legges den triste nyheten ut med svart bakgrunn på den britiske kongefamiliens hjemmeside.

Tidsrommet fra kongelige dør til det er viden kjent, blir kortere og kortere. Da dronningens far, kong George, ble funnet død på Sandringham slott av sin personlige tjener 6. februar 1952, var klokka 7.30 på morgenen. Nyheten ble brakt ut til folket av BBC nesten fire timer senere, klokka 11.15.

Da prinsesse Diana døde, var klokka 4 på natten på sykehuset Pitié-Salpêtrière i Paris 31. august 1997. Journalister på reise i Filippinene med daværende utenriksminister Robin Cook fikk nyheten under 15 minutter etterpå.

Nasjon i sorg – og sinne

Folk reagerer sterkt hvis ikke medier og det offentlige oppfører seg som ventet i slike situasjoner.

Flagg på offentlige bygg skal fires på halv stang. Internett vil koke over med delinger av minner og kommentarer. Hos mediene kommer «de blå lysene» på i alle studioer i landet.

Disse blå lysene i nyhetsredaksjoner slås på i nasjonale katastrofesituasjoner, slik at de som har vakt, vet at de skal gå over til å spille passende musikk, droppe all satire og kle seg i sort.

Slike blå lys testes faktisk hver uke, helt ned til mindre aktører, som sykehusradioer. Forhåndsvalgt musikk i kategorien «Mood 2» (trist) eller «Mood 1» (enda tristere) er tilgjengelig for bruk når nasjonen er i sorg.

I et av plandokumentene bekymrer Downing Street seg for at det potensielt kan utløses sinne i befolkningen om de ikke får til å fysisk senke flaggene til halv stang innen ti minutter etter at dronningens bortgang er gjort kjent.

I 2002 utløste det krasse reaksjoner da BBC-anker Peter Sissons kom på lufta med rødbrunt slips etter at nyheten om dronningmorens død var ute.

Prins Charles

Sikkerhetshensyn

Dokumentene i Operasjon London Bridge planlegger et ekstremt høyt nivå av sikkerhetsforanstaltninger og prosedyrer.

Noen av punktene tar høyde for eventualiteter som aldri tidligere har vært tema.

Dette begrunnes med betydningen dronningen har hatt rekordlenge for utrolig mange mennesker. Det er lagt planer for ekstraordinære sikkerhetstiltak for å håndtere potensielt kaos når store menneskemengder vil samle seg i sorg og til og med valfarte fra utlandet til Storbritannia.

– London kan for første gang bli overfylt [av mennesker], framgår det av dokumentene.

Det inkluderer sprengt kapasitet for overnattingssteder, veier, offentlig transport, mat, politi og helsevesen.

Så snart som mulig etter dronningens død vil parlamentsmedlemmene bli kalt inn for å sverge troskap til den nye monarken. Dronningen flyttes til tronerommet i Buckingham Palace, der fire av vaktene med de karakteristiske bjørneskinnshattene skal stå vakt ved båren.

Ufattelig historisk

Mest sannsynlig vil alle huske hvor de var da de fikk nyheten om dronningen av Storbritannias bortgang.

Folk vil gå hjem fra jobb. Piloter på vingene vil kunngjøre nyheten til passasjerene i kabinen. Underholdningsarrangementer og sportsbegivenheter vil avlyses.

De påfølgende ni dagene er det en rekke ritualer og seremonier som skal gjennomføres, blant annet en spesiell klokkeringing fra de store kirkene og katedralene i London, en rundtur i England, Skottland, Wales og Nord-Irland for den nye kongen, nedtonede sendinger på TV, og diplomater fra hele verden vil samles i den engelske hovedstaden.

Selve begravelsesseremonien vil finne sted i Westminster Abbey, med påfølgende bisettelse i St. George's kapell ved Windsor Castle. Etter seremonien skal kisten senkes i kapellets kongelige hvelv. Der ligger levningene av 25 andre kongelige, blant dem dronningens ektemann, prins Philip.

Det meste i landet vil være stengt, også børsen, og det blir prosesjon gjennom gatene i London og Windsor. Klokka 12 er det to minutter nasjonal stillhet.

Dronning Elizabeth

Den nye kongen

Den nye monarken, som altså trolig blir prins Charles, holder tale til folket klokka 18 på dødsdagen, men først etter at statsministeren har kommentert offentlig. Klokken 10 dagen etter, erklæres han som ny konge offisielt, mens flaggene heises til topps igjen. Dette følges opp av proklamering i Londons gater, trompeter og en sju minutter lang skuddsalutt fra Hyde Park.

Kroningen vil derimot la vente på seg. Folk må få tid til å sørge, i tillegg til at det er mye som skal forberedes.

Det kan også være at prins Charles bytter navn, som hans to mannlige forgjengere gjorde, i stedet for å bli kong Charles III. De to andre Charles-ene forbindes med borgerkrig. Kanskje vil han heller ta morfarens navn, George, eller farens navn, Philip.

Det er ikke bestemt hvorvidt hans kone, hertuginnen av Cornwall, blir dronning Camilla, men det vil bli kunngjort de første 24 timene etter at mannen hennes eventuelt har blitt konge.

En annen utfordring for den nye monarken, er at dronning Elizabeths posisjon hos medlemmene av Samveldet av nasjoner, ikke nedarves. I dronningens regjeringstid har 19 gått over til å bli republikker. I flere land, der dronningen ennå er statsoverhode, er det politisk stemning for å gå over til å bli republikk, for eksempel i Australia.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter