Unge politikere hetses: – Risikerer at ungdom ikke engasjerer seg politisk

– Jeg mener at nettroll forsøpler samfunnsdebatten. Vi må kunne være uenige og tåle at vi har ulike meninger uten at vi henfaller til personangrep, sier Hadle Rasmus Bjuland, leder i KrFU og lokalpolitiker, til Vårt Land.

Bjuland viser til saken i Nettavisen der han stilte seg kritisk til innsamlingsaksjonen øremerket oppføring av en statue av hvalrossen Freya.

Etter dette fikk han flere reaksjoner i kommentarfeltet, samt tekstmeldinger og e-poster, der han blant annet ble kalt «barnerumpe» og «kristne kjøtthode».

Han fortsetter:

– Personlig tåler jeg å få hets, men skal det være slik at man må tåle dette for å kunne stå i politikken?

– Et demokratisk problem

SV-politiker Marian Hussein (36) har et klart svar på Bjulands retoriske spørsmål: Ingen skal måtte tåle hets.

– Hvis vi kommer dit at dette bare tåles, at ikke det er noe politiet tar på alvor, noe samfunnet jobber for å få stoppet, så er det nesten som om vi har sluttet å ta demokratiet på alvor. Selve ideen bak demokratiet er at vi skal klare å være uenige og motstandere uten å være fiender, sier hun.

Selve ideen bak demokratiet er at vi skal klare å være uenige og motstandere uten å være fiender

—  Marian Hussein, SV

Hussein mener hetsen av politikere har blitt et demokratisk problem.

– Det gjør at mange stemmer opplever at det er en terskel for å engasjere seg og gjør at vi går glipp av mange kapasiteter i politikken. Lokalpolitikere gjør dette ofte ved siden av jobb og studie noe som gjør det belastende å stå i en slik kampanje og det tar fokuset fra saken.

Bekymret for lokalvalg

Bjuland er, i likhet med Hussein, bekymret for at hetsen virker avskrekkende på potensielle politikere. Nå frykter han for nominasjonsprosessen til lokalvalget i 2023.

– Alle partier strever med å få unge til å stille til valg. Det er nok flere grunner til det, men vi kan ikke se bort fra at en av grunnene er at man vet at man vil møte hets som politiker.

Han er særlig bekymret for unge og ungdommer som lurer på om de skal engasjere seg i politikk og samfunnsdebatt.

– Denne typen hets inviterer ikke til politisk arbeid, og gir ikke mersmak.

Denne typen hets inviterer ikke til politisk arbeid, og gir ikke mersmak

—  Hadle Bjuland, KrFU

Hets stilner

Hussein og Bjuland mener at det å motta hets og hatefulle ytringer i sosiale medier og på andre arenaer over lengre tid, vil gjøre noe med en.

Her støttes de av forskning. På vegne av KS gjorde Ipsos i 2019 en kartlegging av hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte i Norge:

• De fant at en av fire lokalpolitikere har unnlatt å uttale seg om en sak etter å ha sett eller hørt andre politikere i kommunestyret/fylkestinget motta hets eller trusler.
• 14 prosent har vurdert å slutte i politikken av samme grunn.
• Kun 1 prosent har opplevd at denne type hendelser har gitt dem vilje til å bli tydeligere og mer besluttsomme med tanke på sine standpunkt.

«Ideologisk førstelinjeforsvar»

– Vi trenger en samfunnsdebatt om hvordan vi snakker sammen. Det vil være en rekke vanskelige debatter som både politikere og samfunnsdebattanter skal stå i fremover, da er det et demokratisk problem hvis folk unnlater å uttale seg i frykt for hets, sier Bjuland.

Han fortsetter:

– Det trengs voksenopplæring i hvordan kommunisere. Vi må berede grunnen for at unge kan engasjere seg i politikken.

Så må vi ha det vi kaller for det ideologiske førstelinjeforsvar: En demokratisk kultur der vold, trakassering, stempling av meningsmotstandere og hets avvises.

—  Hadle Bjuland, leder i KrFU

Hussein mener at de som hetser, må oppleve at det får konsekvenser. Hun mener politiet må etterforske trusler og trakassering i større grad enn nå.

– Og så må vi ha det vi kaller for det ideologiske førstelinjeforsvar: En demokratisk kultur der vold, trakassering, stempling av meningsmotstandere og hets avvises.