Regjeringen vil gjøre det lettere å si nei til privatskoler – nå skal saken på høring

I dag har kommunene og fylkene kun høringsrett når det gjelder nye privatskoler og i fjor ble 6 av 14 nye privatskoler godkjent mot lokal vilje, ifølge tall som Kommunal Rapport har sammenfattet.

Nå sier statssekretær Halvard Hølleland (Ap) i Kunnskapsdepartementet at regjeringen tar sikte på sende et lovforslag med endringer i privatskoleloven på høring i høst.

– I utgangspunktet er det regler som gir folkevalgte større mulighet til å si nei til nye private skoler vi vurderer. Dette vil gjøre at kommunenes uttalelser til privatskolesøknader vil kunne veie langt tyngre enn i dag. Med vårt forslag vil folkevalgte på mer prinsipielt grunnlag kunne si nei til nye private skoler, skriver han i en epost til Kommunal Rapport.

Han sier regjeringen tar sikte på at de nye reglene skal innføres i løpet av neste år.

Bekymret for kristne privatskoler

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund er urolig for hvordan den nye loven kommer til å ramme kristne friskoler.

– Vi er svært bekymret for hvordan dette vil slå ut for våre skoler, men også andre friskoler, da forslaget i realiteten kan bety en vetorett for kommuner og fylker. Et slikt forslag vil ikke være forenelig med menneskerettighetene, skriver Jorunn Hallaråker Heggelund i en e-post til Vårt Land.

Foreldreretten understreker at foreldre skal få velge utdanning for sine barn, sier hun.

– Men hvis lokale folkevalgtes meninger skal vektlegges sterkere enn foreldreretten, kan det resultere i at det blir vilkårlig hvorvidt foreldreretten ivaretas. I tillegg kan forslaget medføre svært usikre driftsvilkår for skolene dersom lokalvalg gir ny politisk sammensetning. Konsekvensene av dette kan da bli at privatskoleloven blir lokal, og ikke nasjonal.

Ifølge Heggelund utgjør andel elever i friskoler om lag fem prosent av norske elever.

– Det viser at friskoler, uavhengig av godkjenningsgrunnlag, som utgangspunkt alltid vil være i vesentlig mindretall. Det må regjeringen ta innover seg når de jobber med dette forslaget. Vårt mål er ikke å opprette flest mulig friskoler, men at de som ønsker et alternativ til den offentlige skolen, skal få tilgang til dette.

«Politisk farge styrer»

KrF-topp Ida Lindtveit Røse rister i lovforslaget fra Brenna:

- Dette forslaget vil i praksis bety en stopper for nye friskoler, og at muligheten for å velge noe annet enn det offentlige tilbudet ikke blir opp til den enkelte elev, men hvilken politisk farge som styrer kommunen eller fylkeskommunen, melder hun i en e-post til Vårt Land.

Lindtveit Røse er gruppeleder for KrF i fylkestinget i Viken. Hun var statsrådsvikar i Solberg-regjeringen i 2020.

- Foreldreretten er tydelig. Foreldre har rett til å sikre utdanning og undervisning i samsvar med deres egen overbevisning, og velge mellom det offentlige og private. Om kommuner og fylkeskommuner kan sette stopper for nye friskoler, betyr det også at foreldreretten forhindres. Det er i strid med menneskerettighetene, sier hun.

Fra friskoleloven til privatskoleloven

Støre-regjeringen har fra før endret navnet på friskoleloven til privatskoleloven, og den nye loven trådte i kraft 15. juni. Det vil blant annet bety at Utdanningsdirektoratet heretter vil si nei nye private profil – og yrkesfagskoler, slik Solberg-regjeringen åpnet for i 2015.

Profilskoler er skoler som har en profil innenfor et spesielt fagområde, for eksempel idrettsskoler, realfagsskoler eller entreprenørskapsskoler. I dag finnes det 31 profilskoler og fire private yrkesfagskoler i Norge.

I privatskoleloven er det fortsatt åpning for private skoler basert på livssyn eller «anerkjent pedagogisk retning», for det meste steinerskoler og Montessori-skoler.

[ Ny lov gjør det vanskeligere å opprette privatskoler ]