Nepals hellige elv stinker av forurensning

Ut av munnen på en stor tigerstatue på et fjell i Himalaya renner det klare dråper vann. Dette skal være kilden til Nepals mest hellige elv, Bagmatielva.

På sin vei ned fra fjellet vokser elva og gir vann til dyrking av store områder. Men når elva går inn i Kathmandudalen, forandres fargen. Først fra klart til brunt. Så fra brunt til svart. Langs elveleiet ligger vrakgods og søppel i store mengder.

Elvevannet er udrikkelig og kan ikke brukes til å vaske klær en gang. Under tørkesesongen fylles breddene av en overveldende stank. Den mest hellige elva i Nepal er i så stort forfall at den også har blitt den mest forurensede. Det påvirker hvordan 3 millioner mennesker bruker elva til daglig, i kulturelle og spirituelle ærender.

---

Hellig elv

• Hinduer flokkes langs elvebreddene i Katmandu for å tilbe helligdommer og feire høytider og festivaler.
• I år faller høytiden Rishi Panchami på onsdag 31. august.
• Det er en religiøs fest der kvinner som har menstruasjon, ber om tilgivelse for feil de kan ha begått i den «urene» menstruasjonsperioden. For å vaske vekk sine synder skal kvinnene bade i Bagmatielva.
• Besøkende bader også i den stinkende elva under festivalen Chhath der solguden Surya tilbes. Under Teej kommer kvinner til elva for å be om god helse og framgang for sine ektemenn.

---

Kan ikke vaske døde i elvevann

Pårørende har i evigheter tatt sine avdøde til elvebredden for å vaske føttene og dusje ansiktene med hellig elvevann i troen på at dette gir syndsforlatelse og sender sjelen til himmelen før kroppen blir kremert.

Fortsatt bringer familiene sine kjære til bredden av Bagmati, men mange tør ikke ha kontakt med elvevannet. Kroppene blir fortsatt brent her, men vasket i flaskevann.

– Det blir mer av det nå. Elvevannet er så skittent og stinker, sier Mithu Lama til nyhetsbyrået Associated Press. 59-åringen har kremert mennesker sammen med sin ektemann siden de giftet seg som 15-åringer.

Sørgende familier som har tydd til flaskevann, er tilbakeholdne med å snakke om det av frykt for å ha brutt med hellige begravelsestradisjoner. Vann fra den hellige elva har også tradisjonelt blitt dusjet på hus for å rense dem.

[ På bedehuset var det mange eldre. Så skjedde det noe ]

Flere som forurenser

Mithu Lama husker fra oppveksten hvordan vann fra Bagmati ble brukt til matlaging, vasking og til drikkevann.

– Jeg tviler på at Bagmati vil bli renset i min levetid. Det har vært en rekke kampanjer for å rense elva, men det er bare flere som forurenser. Det er folk som er problemet, sier hun.

De siste sju årene har elveryddere samlet seg i Katmandu nesten hver eneste lørdag for å plukke søppel og fjerne skrot. Malala Karel jobber frivillig for en organisasjon som har tatt mål av seg å rense Bagmati.

– I løpet av de kommende ti årene håper jeg at elva igjen vil flyte blank og at breddene vil være rensket. Vi arbeider veldig hardt for å nå dette målet, sier hun til AP.

Vil spyle elveleiet med regnvann

Hun forteller at ryddeaksjonen har klart å samle inn rundt 80 prosent av søppelet langs elvebredden. Her fant de alt fra råtnende dyr til døde babyer som var dumpet. Men oppryddingen blir aldri fullført siden overbelastet renovasjon bidrar til mer forsøpling enn det man klarer å holde tritt med.

Den statlige ryddeaksjonen arbeider med flere prosjekter for å få lagt kloakken i Katmandu i rør. De vurderer også et søppelbehandlingsanlegg og å bygge dammer med regnvann under monsunen som kan spyle elvebredden i den tørre årstiden. Ikke alle er enige i denne strategien.

[ Norsk moské fikk 100.000 kroner fra organisasjon i Kuwait ]

– Bagmati er en naturlig elv. Det er ikke en kanal som kan bli renset så enkelt, sier vannekspert Madhukar Upadhya.

Hans undersøkelser viser at det nesten ikke er sand igjen på elvebredden. Sanden er blandet med leire og kjemikalier som er dumpet av industrien opp gjennom årene.

– Det er allerede gjort så mye skade at Bagmati kanskje kan bli renset til en viss grad, men ikke gjenoppstå i sin tidligere prakt, sier Upadhya.