Kaster seg i elva - og i valgkamp

ÖSTERVALLSKOG: Det var egentlig umulig: Halvt norske Ottosson sa ja til plass i toppen for listen til Kristdemokraterna (KD) i Värmland da partiets oppslutning var så begredelig at han var sjanseløs.

Men alt snudde. I september 2018 suste han inn i riksdagen fra bygda Östervallskog, få minutter fra norskegrensen.

På kort varsel var det oppbrudd: Farvel til alle elevene sine på skolen i grensekommunen Rømskog helt øst i Viken, der Ottosson hadde lærerjobb i det norske skolevesenet.

– Det var spesielt. Man blir jo glad i elevene sine, sier han.

I riksdagen er Kjell-Arne Ottosen (47) nå partiets miljø- og klimapolitiske talsmann for KrFs svenske søsterparti. Men med adresse rett over grensen er han fortsatt en del av bedehusmiljøet i Rømskog. I lang tid var han aktiv som KRIK-leder i bygda.

Men akkurat nå: Beinhard valgkamp.

Inn i drama - fra et sted utenom det vanlige

Riksdagsvalget 11. september kan gi maktskifte i nabolandet. Vårt Land la ut på en valgreise utenom det vanlige. Det var til en toppolitiker som bor hundre meter fra Norge – og langt fra en svensk riksdag preget av fire år med politisk ruskevær.

– Vi må få en endring, vi må få en ny regjering, er Ottossons klare mål.

Hans eget parti, KD, inngår i den borgerlige blokken som vil ta makten fra Socialdemokraternas Magdalena Andersson. Fra sin geografiske utkant av det politiske Sverige har Ottosson en nøkkeljobb med å samle svenske bygdefolk mot dagens regjering.

Over en «usynlig» grense - politiker i ren idyll

Vi kjører gjennom skogkledde åser i Rømskog og krysser riksgrensen på en av de smale «bortgjemte» overgangene uten skilt med «Tull» eller «Toll».

Noen hundremetre etterpå bærer det på grusvei et stykke innover til bruket Gate: Der er det svensk idyll, gule og rødmalte hus, store blomsterenger som er paradis for fargerike sommerfugler. Det er helt stille. Så vidt høres bare lyden av en skogsmaskin i det fjerne.

På tunet forteller Ottosen at noen av de kjente flyktningrutene under krigen passerte i nærheten. Noe kanskje mer urovekkende var et hyppig syn i krigsårene:

Tyske hjelmer - rett ved sommer-engen

– Da sommerslåtten var over, så man av og til hjelmene til tyske soldater. De ålet seg opp skrenten mot gården for å titte. Så krøp de tilbake igjen. Men egentlig var de redde for skogene her. For i skogen var jo nordmennene overlegne.

– Men i svensk politikk er bruket ditt real utkant?

– Jovisst er det utkant. Men det ligger jo sentralt, da. Det er jo bare en og en halv time til Oslo, spøker Ottoson.

Også i Sverige er valgkampen en utkant-kamp

Kampen mot økende, rystende skyteepisoder og brutal gjengkriminalitet topper listen over saker som dominerer svensk valgkamp. Det gjør også temaene som buldrer i norsk politikk om dagen: Høyere strøm- og drivstoffpriser.

Likevel: Akkurat som før forrige norske valg, pløyer gapet mellom distriktene og sentrale strøk seg tungt inn i den svenske valgthrilleren. Ottosson står midt oppi dette i valgfylket Värmland.

– Du både bor og jakter altså velgere i en utkant som Stockholm ikke ser?

– Dessverre er det blitt mer sånn. Man blir bortglemt. Politikere har meninger om hvordan landsbygda skal brukes, men ikke kunnskaper om hvordan livet på landsbygda er.

«Landet dras mer og mer fra hverandre»

Vinterstid finner han ofte avtrykk av ulvepoter i sporsnøen. For Ottosson bor midt i området med grensestammer av ulv. Og nettopp han er partiets talsmann i svensk ulvedebatt.

– Hverken denne eller annen distriktsdebatt er like polarisert og intens som i forrige norske valgkamp, bemerker han over kaffekoppen utenfor huset.

Men bekymringen er stor: For kløftene mellom by og land kan gjøre noe med Sverige:

– Det kan ikke fortsette sånn. Landet dras mer og mer fra hverandre. Derfor kan ikke sakene som er så viktige for landsbygda, bli annerledes uten bytte av regjering.

---

Nabolandet velger

• 11. september går svenske velgere til urnene for å velge nye medlemmer av Riksdagen.
• Det er jevnt mellom blokkene. Sverige kan få ny borgerlig regjering. I så fall ventes Kristdemokraterna (KD), KrFs søsterparti å ta plass.
• Kjell-Arne Ottosson (47) var først politiker for Centerpartiet. Etter en skolestrid gikk han til KD. Han ble innvalgt i Riksdagen i 2018.

---

Tenk: Hvis man bygger en mur rundt Stockholm?

Hans eget parti, Kristdemokraterna (KD), omtaler Bygde-Sverige som «hjärtlandet» og har gjort kamp for landsbygda til en av tre kjernesaker. Skytset mot det andre landsbygdpartiet – Centerpartiet på «rød» side – er blitt hardere.

Den saken handler også om å vippe velgere fra «Centern» over på borgerlig side. Uavhengig av dette er kampen for landsbygdas kår tungt alvor:

– Tenk om man bygger en mur rundt Stockholm: På hvilken side av den kommer kloremerkene først? Det er på innsiden av muren. For der kan maten ta slutt, sier han.

Daglige nyheter om skyting. «Det rammer oss alle»

Ottossons Värmland er ikke blant områdene med flest brutale tilfeller av skyteepisodene som ryster Sverige og dominerer som tema i valgkampen. Men også blant folk i hans hjemtrakter skaper det vemod at Sverige er blitt slik.

– Folk blir lei seg. Det er en ny skyteepisode hver dag. En kveld var det tre. Det rammer oss alle. Og det er ikke bare et storbyproblem, det drar seg videre utover.

Etter gjengopptøyer i påsken og stadig flere skytedrama har hans egen partileder, Ebba Busch, servert en serie skarpe utspill. Det ga Kristdemokraterna (KD) en opptur våren før valget.

«KrF-søster» gir kollegene mot og ryggrad

– Hvilken betydning har Busch hatt for KD?

– Hun er et retorisk under. Når hun er så tydelig, tar velgere stilling. Tidligere var KD-politikere snille og skulle være venn med alle. Men dessverre: Denslags får du ikke fremgang med. Du må skaffe deg fiender for å vinne velgere.

At Busch ikke skygger unna en storm, trekker også Ottosson og kollegene i riksdagsgruppen lærdom av.

– Det gir også oss ryggrad til å våge å være tydelige.

Skal KrF reise seg igjen, så må de tydelig velge side og stå opp når det blåser.

—  Kjell-Arne Ottosson, riksdagsmedlem

Følger livet til norske KrF - og gir et råd

– Du kjenner norske KrF – de sliter kanskje litt med tydeligheten?

– Ja – og det er jo deres store problem, svarer Ottosson.

Han fulgte interessert med i KrFs retningskamp i 2018. Striden i det svenske søsterpartiet kaller han en «sval vind» sammenlignet med KrFs egen kamp.

– Skal KrF reise seg igjen, så må de tydelig velge side og stå opp når det blåser. Tidligere var det også slik i KD: Vi tok et steg frem, det blåste. Og så tok vi et steg tilbake. Nå tar KD derimot et steg frem, det blåser – og så står vi der likevel.

– Kunne du likevel stemt på KrF?

– Å jada.

På lag med «utstøtt» parti - om ulv og skog

Da NRK Østlandssendingen dagen etter forrige riksdagsvalg intervjuet barneskolelærer og Rømnskog-pendler Ottosson om livet som ventet i Riksdagen, var han bekymret for fremgangen til høyrepopulistiske Sverigedemokraterna (SD).

Han kunne gjerne ta en kaffe med dem. Men stemplet selve politikken deres som «horribel».

– Hvordan ser du på dem nå?

– SD har sin omstridte historie – og en politikk jeg slett ikke kan skrive under på. Som bistand til fattige. Men jeg har lært meg litt disse fire årene: I Riksdagens komiteer samler jo alle partier seg om saker de enes om. Om ulven og om skog og jordbruk er vi og SD mye enige. Da er det sånn: Skal ikke vi lytte på dem, bare for at de er sverigedemokrater?

Sjefen tinte is mot Sverigedemokraterna

– Har du drukket mye kaffe med dem?

– Ikke mye, men jeg har gjort det. Som jeg også drikker kaffe med alle, fra Vänsterpartiet også. Du må jo skille sak og person.

Nettopp hans egen partileder, Ebba Busch, var den første borgerlige lederen som tinte is mot SD: Det skapte store overskrifter da hun – først – drakk kaffe og senere spiste kjøttboller med SD-leder Jimmie Åkesson.

– Hvor lurt var akkurat det?

– Vi tapte velgere på det – og medlemmer. Samtidig som vi fikk nye. Noen hos oss sier fortsatt «aldri med SD». Holdningen til SD varierer veldig, også lokalt her.

[ Angriper kristen TV-kanals treplanting i Palestina ]

Henter håndkle og svaler seg i grenseelva

Vårt Land er på besøk hos Ottosson en sjelden fin sommerdag, før han kaster seg inn i intense valgkampdager: Med torgmøter – og prat med folk i småbygdene. Som hans eget Östervallskog med bare rundt 500 innbyggere.

Ottosson finner håndkleet og tar oss med til avkoblingsstedet: En kulp i grenseelva. Der bader han mange ganger til dagen, nærmest uansett vær, når han er hjemme sommerstid.

Oppe på land igjen kommer en sår historie. Om grenseelva. Og forholdet mellom Norge og Sverige.

Bryllups-gjester på hver side av elva. «Idiotisk»

Midt i pandemi-tiden var det bryllup – og stengte norske grenser til nabolandet gjorde at familiene til et svensk-norsk par måtte stå på hver sin side av elva under seremonien.

I lokal presse var Ottosson blant de skarpe: Gang på gang hudflettet han norske regler og stengte grenser.

– Jeg får ikke satt ord på hvor idiotisk det var. For grensen mellom folk her finnes jo ikke i praksis. Folk kunne ikke dra over til Norge for å ta avskjed med noen – som sin egen bestemor – i en begravelse. Og ikke dra på jobb.

Det lå ikke døde mennesker i gatene der. Ikke en som jeg kunne se.

—  Kjell-Arne Ottosson

Sårhet etter pandemien. Tok Støre i skole

Ottoson er fortsatt opprørt over norske medier, som var «som en sekt» og støttet myndighetene.

– Menige nordmann tror jo på det som skrives. Jeg forsvarer ikke den svenske strategien. Men jeg var flere ganger i Stockholm under pandemien: Det lå ikke døde mennesker i gatene der. Ikke en som jeg kunne se, sier Ottosen.

Da pandemien og grenseregler var tema i Nordisk Råd, gikk Ottosson på talerstolen med skarpe beskjeder til Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.

– Her i grensetraktene sitter det fortsatt igjen sårhet. For hva hender ved neste krise?

[ Belastningen i å få barn er et fortiet samfunnsproblem ]

«Smörgossar», ørepropper og skøyter

Ottosson selv måtte i perioder jobbe «hjemmefra» som riksdagsmann i huset en hundremeter fra Norge.

– Når det ikke var digitale møter, var det bare å lage «smörgossar», koke kaffe, pakke sekken og ta en tur. Jeg tok propper i ørene, hørte debatt – og gikk en lang tur på lengdeløps-skøyter.

Bruket Gate inne i skogslandskapet er foreldrehjemmet hans. Mammaen kom fra Rømskog, pappaen vokste opp der. Det var etter ungdomsarbeid, blant annet i Misjonskirken, han tok steg inn i lokalpolitikken.

Bli minister? Spørsmålet har han fått

Svært mye av riksdagsmannens sosiale liv er i Rømskog, der broren bor. På en stor tavle ved landhandelen i Östervallskog henger plakater om den kristne Kørrefestivalen i Rømskog ved siden av lokale Equmeniakyrkans sommerprogram. Der er Ottosson en av mange andaktsholdere.

– Hvis Kristdemokraterna havner i regjering i høst, hvilken statsråd ville du vært?

– Da ville jeg gjerne blitt landsbygdminister. Jeg har fått spørsmålet. Og svart nei.

– Hvorfor?

– Jeg er for glad i livet her, med jakt, skog, friluftsliv og skøyter. Det betyr veldig mye for meg. Som statsråd blir det for mye liv i Stockholm.

[ Derfor flytter biskop Kari Veiteberg inn i mikrohus ]