Alan (61) hørte dårlig – fikk dødshjelp

I juni 2019 ba 61 år gamle Alan Nichols broren sin Gary Nichols om å «slå ham ut» så snart som mulig. Han hadde havnet på sykehus etter at familien fryktet for at han skulle avslutte sitt eget liv.

61-åringen hadde en forhistorie med depresjon og flere andre ikke-livstruende helseproblemer, og valgte etter kort tid å be om å få avslutte livet. Nichols mistet hørselen etter en hjerneoperasjon i en alder av 12, og fikk også flere hjerneslag de siste årene av livet sitt.

– Han trengte litt hjelp fra oss, men han var ikke så funksjonshemmet at han kvalifiserte til eutanasi, sier Gary Nichols til nyhetsbyrået AP.

[ Enorm økning i aktiv dødshjelp i Nederland ]

Familien reagerer

I 2015 opphevet høyesterett i Canada et forbud mot legeassistert dødshjelp for mentalt friske pasienter med uhelbredelige dødelige sykdommer. Det var mer enn 10.000 dødsfall som følge av eutanasi i landet i fjor, en økning på rundt en tredjedel fra året før.

Canadas høyesterett mente at et forbud mot assistert selvmord fratok mennesker deres verdighet og autonomi. Det er på bakgrunn av denne dommen at Nichols’ familie rapporterte saken til politi og helsemyndigheter. De hevder at han manglet kapasitet til å forstå prosessen og at han ikke led uutholdelig, noe som er ett av kravene for å få innvilget dødshjelp i landet.

De mener videre at han ikke tok nødvendige medisiner, ikke brukte implantatet som hjalp ham med å høre, og at sykehusansatte feilaktig hjalp ham med å be om dødshjelp.

Han trengte litt hjelp fra oss, men han var ikke så funksjonshemmet at han kvalifiserte til eutanasi

—  Gary Nichols, bror

Kanadiske menneskerettighetsforkjempere mener at landets regelverk devaluerer livene til funksjonshemmede, og får leger og helsearbeidere til å foreslå fremgangsmåten til mennesker som ellers ikke ville ha vurdert å få hjelp til å avslutte livet. Alan Nichols familien reagerer også kraftig på at hans død ser ut til å være godkjent delvis basert på Alans hørselstap.

‘Ikke råd til å leve’

– Alan ble i bunn og grunn drept, sa broren Gary Nichols.

Eksperter på funksjonshemninger sier at historien ikke er unik i Canada, som har en av verdens mest liberale dødshjelpslover – nettopp fordi de tillater personer med alvorlige funksjonshemninger å velge avslutte sitt eget liv uten at de har andre medisinske problemer. Ekspertene forteller også om tilfeller der folk har søkt om å få aktiv dødshjelp fordi de ikke har fått tilstrekkelig økonomisk statlig støtte til å leve.

[ «Selvmordsmaskin» godkjent i Sveits. – Dette er uendelig trist, sier biskop ]

En av dem var Sean Tagert (41). Regjeringen ga Tagert, som hadde Lou Gehrigs sykdom, 16 timers daglig omsorg i hjemmet hans i Powell River, British Columbia. Han trengte 24 timer. Helsemyndighetene foreslo at Tagert skulle flytte til en institusjon, men han nektet, og sa at han da ville være for langt unna sin unge sønn.

Han kalte forslaget «en dødsdom» i et intervju med Canadian Broadcasting Corporation. Før sin død hadde Tagert samlet inn mer enn 120.000 kroner for å kjøpe spesialisert medisinsk utstyr han trengte for å bo hjemme.

Ifølge AP er Marie-Claude Landry, leder av Canadas menneskerettighetskommisjon, sterkt kritisk til denne praksisen.

– Dødshjelp kan ikke være en standard for Canadas manglende evne til å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser, sier hun.

FN: Dødshjelplov bryter med menneskerettigheter

I fjor rapporterte tre av FNs menneskerettighetseksperter at Canadas dødshjelpslov ser ut til å bryte med organisasjonens verdenserklæring om menneskerettigheter. En av ekspertene er Gerard Quinn, FNs menneskerettighetsråds spesialrapportør for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne sa at loven hadde en «diskriminerende innvirkning» på funksjonshemmede og var i strid med Canadas forpliktelser til å opprettholde internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Dødshjelp kan ikke være en standard for Canadas manglende evne til å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser

—  Marie-Claude Landry, leder av Canadas menneskerettighetskommisjon

Landene som tillater eutanasi og assistert selvmord har ulike standarder på hvordan de administrerer og regulerer praksisen, men Canada har flere retningslinjer som skiller landet fra andre land.

Kommisjoner kontrollerer

I Belgia og Nederland, der eutanasi har vært lovlig i to tiår, har de månedlige kommisjoner for å vurdere potensielt urovekkende saker, eller saker der dødshjelp har blitt innvilget på feil, eller sviktende grunnlag.

I Canada har de ikke slike månedlige gjennomganger. De publiserer i stedet kun årlige rapporter om eutanasitrender, og går ikke inn i enkeltsaker på samme måte. Canada er også det eneste landet i verden som tillater sykepleiere, ikke bare leger, å avslutte pasienters liv.