Nyheter

Må kutte i matbudsjettet - har ikke råd til tannlege

MATFATTIGDOM TRUER: Nesten en av tre nordmenn melder at økonomien er blitt dårligere siden januar. Flere husstander tvinges til å kjøpe mindre mat. Mange klarer ikke en uforutsatt utgift.

Sommerferien er over, den økonomiske hverdagen er for mange nordmenn blitt svært brutal. Siden årsskiftet har prisene på mat, strøm, drivstoff og boliglån steget markant.

To undersøkelser slår nå fast det statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har varslet i flere intervjuer siden juni: Det blir en tøff høst og vinter:

  • 28 prosent av oss rapporterer om dårligere økonomi i juli enn i januar, viser en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved OsloMet.
  • Fem prosent av befolkningen har fått mye dårligere økonomi i løpet av halvåret. Andelen som sliter økonomisk, er økende, sier Sifo.
  • Nesten en av fem nordmenn har ikke råd til materielle goder som å gå til tannlegen eller skifte ut utslitte møbler, forteller kartleggingen Fattigdomsproblemer for 2021 fra Statistisk sentralbyrå.
  • 16 prosent av befolkningen svarer at de ikke har råd til minst en av disse godene: bytte ut utslitte møbler, bytte bil, gå til tannlegen eller holde boligen passe varm, melder SSB.

Må legge om forbruket

I Sifo-rapporten sier forsker Christian Poppe det rett ut: Andelen som sliter med å betale regninger og renter og avdrag på lån vil øke i månedene som kommer.

– De aller fleste hushold vil måtte legge om forbruket og spare inn der de kan, forteller han til OsloMet.no.

Kartleggingen viser at flere husstander har brukt opp den økonomiske bufferen i koronaårene 2020 og 2021. Derfor er Poppe bekymret for dem som allerede har brukt opp sparepengene.

Sparepengene er brukt opp

– Vi er også bekymret for hushold med store boliglån nå som rentene er på vei opp. Dette gjelder kanskje særlig unge nyetablerte, men også folk midt i livet med mye gjeld og mange personer i husholdet. Dessuten går husleiene opp for leietakerne. I denne gruppen finner vi mange med lave inntekter, sier Poppe.

Sifo har spurt et representativt utvalg av norske husstander hvordan deres økonomiske situasjon har utviklet seg i første halvår. To av tre husholdninger rapporterer om stabil eller forbedret økonomi i perioden.

13.07.22 Oslo, Norge. Frelsesarmeen Slumstasjon.

Kjøper mindre mat

Økte levekostnader kan møtes på tre måter, forteller Sifo-forsker Poppe:

  • Bruke sparepenger, øke inntektene eller realisere verdier.
  • Forbruke mindre.
  • Droppe et eller flere forbruksgoder.

Undersøkelsen avdekker at nå kutter flere nordmenn i matbudsjettet, skrur ned innetemperaturen, kjører mindre bil, begrenser det sosiale livet og dropper ferie.

De aller fleste hushold vil måtte legge om forbruket og spare inn der de kan

—  Christian Poppe, forsker Sifo

Fare for matfattigdom

En utviklingen gir grunnlag for bekymring, mener Sifo: Fare for matfattigdom.

– Et framtredende trekk i dataene er de høye andelene som må spare inn på matbudsjettet for å få endene til å møtes, forteller Poppe.

Blant den mest utsatte gruppene, de som har fått mye dårligere råd i løpet av halvåret, har hele 61 prosent blitt nødt til å stramme inn i matbudsjettet.

Blant de aller dårligst stilte har hele 80 prosent skrudd ned innetemperaturen, mens nesten like mange har dusjet kortere og redusert andre utgifter for å få råd til strømregningen.

Klarer ikke en stor regning

SSBs kartlegging Fattigdomsproblemer for 2021 ble gjennomført før den høye inflasjonen og strømkrisen i 2022.

– Det er derfor for tidlig å si noe om hvordan den nåværende situasjonen vil slå ut på fattigdomsproblematikken, men det kan være at en enda større andel av befolkningen vil slite med uforutsette utgifter i lys av de økende prisene, sier seniorrådgiver Mathias Revold til ssb.no.

900.000 nordmenn vil ikke klare en stor uforutsett utgift, avdekker undersøkelsen.

Innvandrere sliter mest

Flertallet av befolkningen rapporterte i 2021 om en trygg økonomi, men det er også betydelige grupper som har utfordringer med å dekke utgiftene.

Arbeidsledige og personer med lav inntekt opplever klart flere økonomiske vanskeligheter enn resten av befolkningen. Innvandrere har også klart flere fattigdomsproblemer enn den øvrige befolkningen.

---

Undersøkelser

---

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter