Søndag 14. august er det ett år siden over 2.000 mennesker ble drept av jordskjelv på Haiti. Ifølge Redd Barna er det lite som tyder på at landet har klart å komme seg etter katastrofen.
– Tilstanden i Haiti er desperat. Det er nesten fem millioner mennesker med behov for hjelp, forteller Bjørn-Richard Monsen, direktør i Latin-Amerika for Redd Barna, til Vårt Land.
– Det som ofte skjer når en naturkatastrofe rammer et land er at menneskene som har mista hus, hjem og avlinger blir veldig sårbare. Da blir det veldig viktig å få barn på skolen. Men på grunn av økte priser og matmangel kommer ikke barna seg på skolen, forteller Monsen.
Han forklarer at få tilgjengelige jobber og en stat som gir lite støtte til befolkninga, igjen fører til at folk tyr til desperate forsøk på å få familien til å overleve.
– Da kan det være at barn blir sendt ut for å jobbe, sier Monsen og understreker at Redd Barna jobber for å forhindre nettopp dette.
Går langt tilbake
Problemene det karibiske landet nå står overfor, oppsto imidlertid ikke får kun et år siden. Jørgen Sørlie Yri, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og OsloMet, forklarer at den kritiske situasjonen på Haiti har utvikla seg over lang tid.
Det landet trenger nå i etterkant er et sterkt lederskap og mye penger. For øyeblikket har befolkninga på Haiti ingen av delene.
— Marianne Tøraasen
Nå bærer den preg av at forholdsvis store deler av landet er utenfor myndighetenes kontroll.
– Gjengene som kontrollerer ulike deler av Haiti har blitt mye sterkere. Det har ført til at haitianere har blitt utsatt for kidnapping, drap, vold og trusler, sier Yri.
Fjorårets jordskjelv kom i tillegg kun en måned etter presidenten i landet ble drept. Yri forklarer at presidentdrapet gjorde at Haiti allerede var i en salgs unntakstilstand da jordskjelvet inntraff, og at det enda ikke er blitt holdt valg og innsatt noen ny politisk styring for landet.
Også Marianne Tøraasen er enig i at situasjonen på Haiti er svært kritisk. Hun er stipendiat ved Christian Michelsen-instituttet og forklarer at det er vanlig å sammenligne fjorårets jordskjelv med det som fant sted i 2010.
– De to var omtrent like kraftige, men det i 2010 hadde mer alvorlige konsekvenser siden episenteret lå rett ved hovedstaden og dermed ble flere mennesker berørte.
Da mistet mellom 200.000 og 250.000 haitiske innbyggere livet, og det ble viet mye midler til å bygge opp igjen samfunnet på nytt.
Jørgen Sørlie Yri forklarer at det i ettertid er flere som har ment, blant annet i en ny rapport fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), at det aldri tidligere har vært et sted som har blitt svikta av det internasjonale samfunnet i like stor grad som Haiti ble etter 2010-jordskjelvet.
– Det ble fordelt masse penger uten at haitiske myndigheter fikk ha noe å si. Slik fikk de ikke tilgang til sin egen gjenoppbygging. På den måten kan vi si at Haiti er et land i en katastrofal situasjon, men det er ikke utelukkende landets egen feil, sier Yri. Han legger til:
– Det er ingen som har et ønske om å ødelegge, men det er gjort noe galt når så mange millioner dollar ikke greier å bygge opp et samfunn.
---
Haiti
- Franskspråklig republikk på den karibiske øya Hispaniola.
- Ligger geografisk svært utsatt for jordskjelv og andre naturkatastrofer, noe som kom til uttrykk både i 2010 og 2021.
- I 2010 omkom over 200.000 mennesker og 300 000 ble skadet. Rundt én million ble hjemløse, og tre millioner ble direkte avhengig av nødhjelp som følge av jordskjelvet.
---
[ Krever tøff omstilling – oljeanalytikeren gikk selv fra sort til grønt ]
Viktig med forebygging
– Haiti er et land som blir kraftig rammet av naturkatastrofer og har vært preget av fattigdom i mange år. Er det noe håp for landet, Tøraasen?
– Ikke hvis det fortsetter som det gjør nå, men hvis vi hadde visst løsninga hadde vi jo gjort noe med det. Det er i alle fall viktig å bygge opp haitiske institusjoner og statsapparatet for å få landet på riktig vei.
Marianne Tøraasen legger til at situasjonen på Haiti er svært kompleks og at det dermed ikke er lett å peke på én faktor som forklarer alle problemene.
– Det landet trenger nå i etterkant er et sterkt lederskap og mye penger. For øyeblikket har befolkninga på Haiti ingen av delene.
Bjørn-Richard Monsen i Redd Barna mener det viktigste som kan gjøres på verdensbasis i land som er utsatt for naturkatastrofer er forebygging.
– Da kan lokalsamfunnene være forberedt når naturkatastrofene oppstår og strukturene kan være på plass, sier Monsen. Han legger til:
– Og det er viktig at slike glemte kriser som den vi ser på Haiti kommer fram i lyset og blir forklart.
[ Sult-alarm: 5 millioner nye fattige i uka og vanskeligere å nå fram med hjelp ]
