Ett år etter Taliban tok makten er økonomien i ruiner, nesten alle oppgir at de går sultne til sengs.
Likevel mener Terje Watterdal at det verste scenarioet om en total sultkatastrofe, ikke har inntruffet. Han er landdirektør for Afghanistankomiteen.
På telefon fra Kabul, rett før hjemreise til Norge og til debatt under Arendalsuka snakker han om:
- Den afghanske diasporaens store betydning
- Den store skuffelsen over at Taliban likevel ikke hadde en nasjonal åpning av skoler for jenter over 12 år
- Dialog med Taliban er eneste mulighet
- Det afghanske folkets enorme motstandskraft
Sender penger til landsbyen
Årsaken til det, mener Watterdal, er en kombinasjon av at det internasjonale samfunnet har trådt til, sammen med organisasjoner på bakken i Afghanistan som har fått hjelpen ut til folk.
Men han vil trekke fram en annen viktig gruppe: Den afghanske diasporaen – afghanere som de siste årene har flyktet fra landet og i dag bor rundt om i verden.
[ – Talibans politikk ødelegger kvinners og jenters liv ]
– De er så det viktig å løfte fram. De har bidratt med en effektiv form for bistand: De gir til sine egne. Og for dem som tror at afghanere har flyktet til andre land for å snylte på velferdsstaten vår, må jeg bare si at de jobber hardt, bidrar til økonomisk vekst i vesten, og de har sendt svært mye penger hjem. Ikke bare til sin egen familie, men til hele landsbyer.
– Et stolt folk
Etter mange år i Afghanistan, er Terje Watterdal dypt imponert over det han kaller den «enorme motstandskraften som finnes i det afghanske folket» og hvordan de mobiliserer ressurser når de må.
– Det er et stolt folk, som lider i det stille. Når man går inn på sykehusene, er det avdelinger fulle med folk som er innlagt fordi de ikke får nok mat. Det ser du ikke i gatene i Kabul. De viser det ikke, sier han.
For ett år siden satt hjelpearbeideren Terje Watterdal på et fly, evakuert fra Kabul til Norge. På fanget sitt holdt han et lite barn som han bysset og sang for på den syv timer lange flyreisen. Barnet var alene, men ble senere gjenforent med foreldrene sine.
Watterdal dro tilbake til Afghanistan i oktober i fjor. Afghanistankomiteen har rundt 1000 ansatte i landet.
[ – Humanitær krise kan ta flere liv enn 20 år med krig ]
Går sultne til sengs
FN anslo tidligere i år at så godt som alle av Afghanistans rundt 40 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensa, og at 95 prosent går sultne til sengs. Spedbarnsdødeligheten er høy på grunn av matmangel eller matrelaterte sykdommer.
Da Taliban tok makten i fjor ble all bistand, nærmest over natten, kuttet i fjor, kreditter trukket tilbake, og landets valutareserver i utlandet frosset. Giverland hadde til da finansiert nesten 80 prosent av statsbudsjettet.
– Det er små barn som ikke vokser opp, og folk har dødd av sult. Mange foreldre har ikke nok mat til at en liten nyfødt klarer seg, sier Watterdal.
---
Afghanistan
- Afghanistan har rundt 40 millioner innbyggere.
- 34 prosent av afghanerne levde i 2012 under fattigdomsgrensa, men FNs utviklingsfond (UNDP) anslår at andelen nå er 97 prosent.
- Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FN registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan og rundt 2,8 millioner i Iran. (NTB)
---
Bedre enn fryktet
Han påpeker samtidig at mye også er bedre enn fryktet. Blant annet sikkerhet, det er langt mindre kriminalitet enn tidligere.
– Bevegelsesfriheten for kvinner var verre sist gang Taliban styrte. Da var kvinnene helt usynlige. Men de er langt mindre synlige enn før, det er det ingen tvil om.
Etter at Taliban tok makten i august i fjor, ble midler til langsiktige prosjekter gjort om til mat- og nødhjelp. Minst syv milliarder dollar som den afghanske sentralbanken hadde, ble frosset i USA.
Terje Watterdal har tidligere vært tydelig på at når de langsiktige prosjektene blir stanset, kan det koste mer på lang sikt. Systemene som har blitt bygd opp gjennom 20 år, særlig innen helse og utdanning, vil bryte sammen uten et alternativ som fungerer. Da er dialog med Taliban den eneste løsningen, ifølge Watterdal.
– Må samarbeide med Taliban
– Det finnes dessverre ikke noe styringsalternativ i Afghanistan. Det er ingen her som ønsker en ny borgerkrig, det er ingen opposisjon, heller ikke militær som er sterk nok til å utfordre Taliban. Eneste mulighet er snakke med dem, sier Watterdal. Han mener det viktigste er å jobbe mest med de mindre politiske departementene, som utdanning og helse.
– Det er ingen som kan jobbe uten å koordinere med myndighetene. Alternativet er verre, sier landdirektøren.
Han er bekymret for opptrapping av angrep fra IS-Khorasan (ISK), som Den islamske staten kalles i Afghanistan. ISK har gjennomført en rekke angrep. Så sent som fredag ble flere drept på en islam-skole i Kabul.
– ISK har også angrepet sjiamoskeer, men de kan ikke utfordre Taliban som makthaver i landet, det er de ikke sterke nok til, heldigvis.
Et slag i ansiktet på oss alle, også for mange internt i Taliban
— Terje Watterdal om Talibans løftebrudd om skolegang for jenter
Tilbakeslaget
Terje Watterdal kaller Talibans løftebrudd om skolegang for jenter et «enormt tilbakeslag».
Kravet fra Vesten var entydig: Dersom verden skal samarbeide med islamistene, må jenter over 12 år også få komme tilbake på skolen. Taliban lovet at det skulle skje i mars. Etter noen timer på åpningsdagen, snudde Taliban sentralt og skolene ble stengt.
– Løftebruddet var et slag i ansiktet på oss alle, også for mange internt i Taliban, sier Terje Watterdal.
Jenter fra syv til 12 får stort sett gå på skolen, men Watterdal er svært skuffet over at det ikke er en nasjonal politikk at de over 12 får gå.
Jordmødre
Likevel ser han mulighetsrom noen steder – som hos lokale myndigheter i distriktene. Watterdal besøkte et svært konservativt område i Paktiaprovinsen. Der snakket han med lokale eldste og myndigheter, som ønsker hjelp til å utdanne kvinnelige jordmødre og helsearbeidere. De ønsker at Afghanistankomiteen skal starte utdanning av jenter på ungdomstrinnet.
– Da ser vi en helt annen interesse for utvikling og utdanning. Tidligere ville lokale politikere ha biler og utstyr til kontorer. Det er det ikke spørsmål om nå. Nå er det medisiner til klinikker, og også ønske om hjelp til å ansette flere kvinner som sykepleier og jordmødre. De snakker ikke om religion, men om helse og utdanning for sine søstre og brødre, sier han.
---
Taliban
- Islamsk fundamentalistisk bevegelse etablert av eksilafghanere i Pakistan under borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet, med støtte fra pakistansk etterretning. Grep makten i 1996.
- Støttes hovedsakelig av den største etniske gruppen, pashtunerne.
- Styrtet av en allianse av USA-støttede krigsherrer i 2001.
- Haibatullah Akhundzada er i dag Talibans øverste leder.
- Rykket inn i Kabul og overtok makten i landet 15. august 2021. (Kilde: NTB)
---
