Nyheter

Krever tøff omstilling – oljeanalytikeren gikk selv fra sort til grønt

LØRDAGSINTERVJUET: For fem år siden var Thina Saltvedt hele Norges oljeanalytiker. Nå ber hun norske politikere om å bli tøffere og få fart på omstillingen til fornybartsamfunnet.

– Du har ledet et ekspertutvalg for klimavennlige investeringer. Hva har dere anbefalt regjeringen å gjøre?

– Vi har lagt frem elleve hovedanbefalinger, men det viktigste er at vi må ha en forutsigbar politikk for å gjennomføre klimamålene. Det innebærer blant annet en kraftig opptrapping av CO2-prisen. Så langt har vi ikke sett at utslippene har falt så mye, så man må ta mye tøffere tak. Og så må hele samfunnet med, også de delene av næringslivet som nå ligger utenfor kvotesystemet.

– Høyere CO2-pris, det blir kanskje ikke så populært?

– Det er en utfordring for politikerne, for det vil kreve mye mer av dem. Sammenlignet med andre land ligger Norge ganske langt bak i det å tro at klimaendringene er menneskeskapte, og ha ønske og vilje til å gjøre noe med det. Vi lever godt i Norge, så det er nok en del som føler omstillingen utfordrende, at den rokker ved det gode livet vi har. Jeg tror ikke nødvendigvis den gjør det. Jeg tror at hvis vi ikke gjør noe nå, så vil vi måtte ta et mye hardere tak senere.

– Apropos levestandard. I rapporten forutsetter dere fortsatt økonomisk vekst og økende levestandard, men flere har tatt til orde for at vekst er en del av problemet og at man kanskje bør jenke på levestandarden. Hvorfor har dere kommet til at det skal fortsette å gå oppover?

– Jeg tror vi må se på hva vekstbegrepet betyr. Så langt har det gått på materiell eller økonomisk vekst. Vi må omdefinere det slik at hvis vi skal ha vekst, så skal det ikke gå på bekostning av naturen og miljøet.

– Trenger nordmenn høyere levestandard?

– Det viktigste for oss er nok å opprettholde en god levestandard. Vi har god råd, og vi har en bruk-og-kast mentalitet som vi ikke kan fortsette med hvis vi skal nå klimamålene. Men god levestandard trenger ikke å bety at vi skal kjøpe og kaste mer.

– De partiene som nå sitter i regjering, har vært tydelige på at de ønsker mer statlig styring av det grønne skiftet. Utvalget er mer skeptisk til offentlig inngripen, hvorfor det?

– Vi tenker at markedet i utgangspunktet er det beste til å avgjøre hvilke bedrifter og prosjekter som er gode. For å få klimadelen inn, altså at man tar konsekvensene av klimagassutslipp med i beregningen, er høyere CO2-pris et viktig virkemiddel for å få markedet til å tilpasse seg. Nå får gode prosjekter stort sett tilgang på den finanskapitalen de trenger, men når det kommer til de virkelig store prosjektene, så er det ikke gitt at markedet reagerer raskt nok med tanke på det tidsvinduet vi har. Da kan det hende at politikerne må inn og hjelpe til.

Hvis vi ikke gjør noe nå, så vil vi måtte ta et mye hardere tak senere

—  Thina Saltvedt

– Med de store prosjektene som krever mye penger, er langsiktige og kan slå feil fordi teknologien ikke er moden – er virkelig viljen der blant private investorer til å ta den risikoen?

– Særlig når man tar med tidsaspektet, så er den jo ikke alltid det. Det er da vi mener at staten kan ha en rolle å spille ved for eksempel å dele risikoen. Men skal vi potensielt bruke mye skattepenger, så vi må unngå at staten står med åpen pengebinge. Vi bør også se på hvem det kan være naturlig å samarbeide med. Danmark og Storbritannia utvikler også havvind, er det for eksempel mulig å dele utviklingskostnaden over nordsjøbassenget? Det som er viktig med store prosjekter innenfor nye næringer, er at du må ha et løp som går rundt. Det hjelper ikke å sette i gang et karbonfangstprosjekt, hvis ingen har karbon de vil lagre. Norge er lite, og det er ikke gitt at vi skal stå for hver del i verdikjeden.

Thina Saltvedt har ledet et utvalg for å undersøke hva staten bør gjøre for å fremme klimavennlige investeringer i Norge. 

Thina Saltvedt. Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

– Kan det hemme utviklingen av klimavennlig industri at strømprisen nå er så høy?

– Jeg vil si at den gjør det motsatte. I Norge er det forresten ikke en strømkrise, det er en strømpriskrise. For oss er prisen saken. I Europa er det derimot fare for at det blir lite tilgang på energi. På kort sikt kan det se ut som at man skrur opp forbruket av fossil energi. Men på mellomlang sikt skrur det nok opp tempoet i omstillingen fordi man blir tvunget til å få løsningene raskere ut i markedet. Det er også bra for Norge, for her må vi ha en større ærlighet om at hvis vi skal bygge opp noe, så må vi bygge ned noe annet.

– Hvorfor kan vi ikke ri begge hestene, fortsatt olje og ny grønn industri?

– Ikke har vi tilgang på arealer, ikke arbeidskraft og ikke kraft nok. For å få til omstillingen, må vi ha en mye større tydelighet i hvor vi skal. Hvis ikke vil investorer være mer tilbakeholdne. En tøffere og tydeligere prioritering og plan for omstilling må til for å trigge mer investeringer og flytting av kapital.

---

Thina Margrethe Saltvedt (f. 1971)

  • Ledet et ekspertutvalg for klimavennlige investeringer som avla rapport til regjeringen i slutten av juni.
  • Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea siden 2018.
  • Profilert oljeanalytiker i Nordea Markets frem til 2018.
  • Utdannet diplomøkonom ved BI og har doktorgrad i økonomi fra Manchester Institute of Science and Technology.

---

– Én ting er fornybar strømproduksjon, men når strømprisen går opp, vil ikke terskelen bli høyere for andre grønne næringer?

– Det er da vi trenger en høyere CO2-pris! Kvotemarkedet har heller ikke fungert godt nok. Det skulle strammes inn, men nå begynner politikere i EU å si at man kanskje må vente med det på grunn av de høye strømprisene. Da skaper det usikkerhet.

– Så du advarer politikerne mot å hoppe på det som er mest aktuelt?

– Ja, det er utfordringen. Vi i finans blir ofte beskyldt for å tenke kortsiktig, men det gjør også politikerne. Derfor ber vi i rapporten om at man må forankre ting over flere stortingsperioder og på tvers av partier, slik at man reduserer usikkerheten. Hvis rammene skal legges ved hvert budsjett, blir det vanskelig å tenke seg prosjekter som gir en avkastning om ti eller tjue år.

– Bensinprisen er også høy og folk er misfornøyde, men det er kanskje bra, slik du ser det?

– Det er jo nettopp en endring i forbruket vi prøver å oppnå med høye avgifter på bensin og diesel. Ved å kutte avgiftene, risikerer vi at omstillingen går saktere. Derfor bør man heller hjelpe husholdningene som trenger det på andre måter. Det samme gjelder energiprisene. Mange år med stor tilgang på billig strøm har gjort at vi nok sløser en del. Vi ser nå at Hytteeiernes landsforbund sier at vi må få en priskompensasjon. Da har vi et luksusproblem, tenker jeg. Har vi vondt av å spare litt på strømmen, sammenlignet med utfordringene man har på kontinentet?

Jeg begynte å tenke at dette kan jeg jo ikke stå for

—  Thina Saltvedt

– Du har selv vært en veldig profilert oljeanalytiker. Hva motiverte deg til å bli en grønn analytiker i stedet?

– Det begynte kanskje med boka An Inconvenient Truth av Al Gore. En del år senere fikk jeg et spørsmål fra The Guardian: «Er ikke dere i Norge redde for ‘stranded assets?’» (investeringer i oljeressurser som til slutt ikke kan utvinnes, red.anm.). Jeg sa: «Nei, hvorfor skulle vi være det?». Det ble en debatt på Twitter, og da foreslo Marius Holm i Zero og Nina Jensen i WWF at jeg skulle se på andre datakilder, og det gjorde jeg.

Thina Saltvedt har ledet et utvalg for å undersøke hva staten bør gjøre for å fremme klimavennlige investeringer i Norge. 

Thina Saltvedt. Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

– Det ballet på seg?

– Ja. Ikke minst at man begynner å se konsekvensene av klimaendringene. Det gjorde at jeg følte meg ubekvem. Jeg begynte å tenke at dette kan jeg jo ikke stå for.

– Det du sa til The Guardian da, hører man gjerne fra politikere i dag: at verden trenger olje og at vi skal leve av den i mange år fremover. Hva tenker du nå når du hører de frasene?

– Jeg tenker at jo da, olja blir ikke borte over natten, men vi må innse at hvis vi skal nå klimamålene, så er vi nødt til å redusere forbruket kraftig. Det betyr at vi trenger svært lite investeringer i ny produksjon. Selv om prisene nå er høye, så vil ikke oljen fra prosjekter det investeres i i dag, nå markedet før rundt om ti år. Da kan vi ikke være der vi er nå hvis vi skal nå klimamålene.

– Hvorfor valgte du å bli finansanalytiker?

– Det var tilfeldig, for jeg hadde egentlig lyst å bli ballettdanser! Opptaket på Jorun Kirkenærs balletthøyskole var hvert tredje år, så jeg måtte vente et år. Da sa broren min: Begynn på BI, for der kan du ta ett år av gangen. Jeg begynte med det, og fant ut at det var nok tryggere.


Les mer om mer disse temaene:

Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter