I 1988 ga Salman Rushdie ut Sataniske vers. I boken møter en av karakterene, som har blitt forvandlet til en engel, profeten Mohammed i en drøm. Rushdie har i scenen fra boken brukt apokryfe tekster, der profeten i et svakt øyeblikk anerkjenner andre guder enn Allah.
Boken skapte ikke umiddelbart reaksjoner i Iran, forteller Mohammad Fazlhashemi til Vårt Land. Han er professor i islamsk teologi og filosofi ved Uppsala universitet. Fazlhashemi vokste opp i Iran, men har bodd i Sverige siden han var 16 år.
[ Salman Rushdie angrepet på scenen ]
– Muslimer i Bradford i England reagerte på boken og følte seg krenket, sier han.
Disse reiste til Iran for å overbevise myndighetene om at boken var problematisk. Sataniske vers ble for Irans myndigheter en mulighet til å flytte oppmerksomheten vekk fra sin egen politiske situasjon.
Revolusjon og blodig krig
– Det hadde gått ti år siden revolusjonen. Det var en revolusjon man hadde knyttet veldig mange store forhåpninger til, sier Fazlhashemi.
Revolusjonen i 1979 førte til en islamsk teokratisk republikk under styret av Ruhollah Khomeini. Fazlhashemi forteller at fremtidstroen var stor etter revolusjonen. Løfter, som blant annet gratis strøm til borgerne i oljelandet, ble imidlertid ikke oppfylt.
Iran-Irak-krigen fra 1980-1988 gjorde ikke situasjonen bedre.
– Det hadde vært en blodig krig, sier Fazlhashemi.
Det samme forteller Ann-Margit Austenå til Vårt Land. Hun er tidligere generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere, og skrev i 2011 boken Arven etter sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet.
– Iran var veldig presset etter krigen. Khomeini hadde sendt barn inn i krigen med plastnøkler til himmelen, sier hun, som i dag jobber som fagdirektør i Kirkerådet.
Fatwaen
Situasjonen i Iran var dermed mørk da den muslimske gruppen fra Iran kom til landet.
– De la frem saken som at Rushdie var et angrep mot Islam, sier Fazlhashemi.
Austenå forteller at Khomeini brukte saken for å avlede oppmerksomheten som var rettet mot ham selv og styret i Iran.
– Muslimer over hele verden ble oppfordret til å stå opp mot Vesten og Vestens blasfemiske holdninger overfor profeten, sier Austenå.
Ruhollah Khomeini utsa i 1989, året etter Sataniske vers utkom, en fatwa over Salman Rushdie. En fatwa er ifølge Store norske leksikon en «juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov».
Man har gjort seg skyldig, ikke bare i noe kriminelt, men også i å bli dratt inn i et maktpolitisk spill
— Mohammad Fazlhashemi
Fatwaen over Rushdie sa at forfatteren var en så stor trussel mot Islam at han måtte dø.
– Etter fatwaen kom, gikk Iran ut og satte et beløp på hodet til Rushdie, sier Fazlhashemi.
Skapte hodebry internasjonalt
– Det var nytt at en statsleder brukte religiøs begrunnelse for en drapstrussel mot en enkeltperson, sier Ann-Margit Austenå.
Situasjonen skapte hodebry for utenriksdepartementer verden rundt, forteller hun.
– Det var på en måte startskuddet på det som senere har materialisert seg i blant annet karikaturstriden.
Det var nytt at en statsleder brukte religiøs begrunnelse for en drapstrussel mot en enkeltperson
— Ann-Margit Austenå
Norske tilstander
I Norge bestemte forlegger i Aschehoug William Nygaard seg for å oversette og gi ut boken på norsk. Dette var like etter fatwaen kom i 1989. Det skapte reaksjoner blant muslimer i Norge, som til da hadde vært fraktet i mindre grupper.
– Muslimer i Norge hadde ikke på det tidspunktet noen anerkjent samfunnsmessig organisering, sier Austenå.
De norske muslimene ønsket å bruke blasfemiparagrafen mot boken, forteller hun. Store demonstrasjoner foran Stortinget ble resultatet.
Han levde ti år i nærmest et mobilt fengsel
— Ann-Margit Austenå
– Det at muslimene samlet seg var noe helt nytt i Norge, sier Austenå.
At blasfemiparagrafen, som hadde vært i en «halvslumrende tilværelse» ble trukket frem, var også nytt, forteller hun.
Rushdie i «mobilt fengsel»
Fatwaen satte Salman Rushdie i en ekstrem situasjon i flere år, forteller Ann-Margit Austenå.
– Han levde ti år i nærmest et mobilt fengsel, sier hun.
Rushdie ble ifølge Austenå flyttet til et nytt gjemmested nesten én gang i døgnet. Sikkerhetssituasjonen gikk ut over ekteskapet og Rushdies forhold til sin egen sønn. Forfatteren har beskrevet forholdene i selvbiografien Joseph Anton: A memoir, navngitt etter forfatterens pseudonym under fatwaen.
[ Vebjørn Selbekk om Rushdie-angrepet: – Symboltungt angrep på ytringsfriheten ]
Attentatforsøket
For forlegger William Nygaard i Norge hadde fatwaen også konsekvenser.
– Fatwaen omfattet også at alle oversettere og forleggere av boken ble definert som mål, sier Austenå.
I 1993 ble Nygaard skutt utenfor sin bolig i Oslo.
– Det var et angrep på forleggere og litteraturens betydning for ytringsfriheten, sier Heidi Austlid, som er leder i Forleggerforeningen.
[ «Dei har Salman Rushdies blod på hendene» ]
Tok avstand fra drapstrussel
Under styret til Khomeinis etterfølger, president Mohammad Khatami, endret ting seg. Mohammad Fazlhashemi forklarer at presidenten i 1998 tok avstand fra ønsket om Rushdies død.
– De har tatt avstand fra fatwaen, men den er aldri lagt død, sier Austenå.
Hun forteller at Rushdie selv beskriver at situasjonen ble endret etter 1998.
– Han har vært varsom. Men han har ikke hatt noe av i nærheten av den beskyttelsen han hadde i starten.
Angrepet på Salman Rushdie
Fredag 12. august 2022 ble Salman Rushdie angrepet da han skulle holde et foredrag i Chautauqua i delstaten New York i USA.
– Dette kom opp av intet, sier Mohammad Fazlhashemi.
Fatwaens dramatiske historie er ikke noe som er relevant for de fleste muslimer i dag, mener Fazlemi, som også tror at angrepet er en isolert hendelse.
– Dette er et ikke-spørsmål hos muslimer i dag. Jeg kan ikke tenke meg at det er en frisk person som har gjort dette, sier han.
Mangler historisk forståelse
Hvis gjerningsmannen har latt seg inspirere av fatwaen, har han ikke forstått bakgrunnen og konteksten, mener Mohammad Fazlhashemi.
– Man har gjort seg skyldig, ikke bare i noe kriminelt, men også i å bli dratt inn i et maktpolitisk spill, sier Fazlhashemi, og viser til det maktpolitisk spillet knyttet til fatwaen i 1989.
– Hos vanlige folk i Iran tror jeg ikke det er noen som går og tenker på Rushdie. Det er så langt tilbake i tid, sier Fazlhashemi.
