I 1988 ga Salman Rushdie ut Sataniske vers. I boken møter en av karakterene, som har blitt forvandlet til en engel, profeten Mohammed i en drøm. Rushdie har i scenen fra boken brukt apokryfe tekster, der profeten i et svakt øyeblikk anerkjenner andre guder enn Allah.
Boken skapte ikke umiddelbart reaksjoner i Iran, forteller Mohammad Fazlhashemi til Vårt Land. Han er professor i islamsk teologi og filosofi ved Uppsala universitet. Fazlhashemi vokste opp i Iran, men har bodd i Sverige siden han var 16 år.
[ Salman Rushdie angrepet på scenen ]
– Muslimer i Bradford i England reagerte på boken og følte seg krenket, sier han.
Disse reiste til Iran for å overbevise myndighetene om at boken var problematisk. Sataniske vers ble for Irans myndigheter en mulighet til å flytte oppmerksomheten vekk fra sin egen politiske situasjon.
Revolusjon og blodig krig
– Det hadde gått ti år siden revolusjonen. Det var en revolusjon man hadde knyttet veldig mange store forhåpninger til, sier Fazlhashemi.
Revolusjonen i 1979 førte til en islamsk teokratisk republikk under styret av Ruhollah Khomeini. Fazlhashemi forteller at fremtidstroen var stor etter revolusjonen. Løfter, som blant annet gratis strøm til borgerne i oljelandet, ble imidlertid ikke oppfylt.
Iran-Irak-krigen fra 1980-1988 gjorde ikke situasjonen bedre.
– Det hadde vært en blodig krig, sier Fazlhashemi.
Det samme forteller Ann-Margit Austenå til Vårt Land. Hun er tidligere generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere, og skrev i 2011 boken Arven etter sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet.
– Iran var veldig presset etter krigen. Khomeini hadde sendt barn inn i krigen med plastnøkler til himmelen, sier hun, som i dag jobber som fagdirektør i Kirkerådet.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/5644DVD6VVFEXPQEW4MEAWMB4E.jpg)
Fatwaen
Situasjonen i Iran var dermed mørk da den muslimske gruppen fra Iran kom til landet.
– De la frem saken som at Rushdie var et angrep mot Islam, sier Fazlhashemi.
Austenå forteller at Khomeini brukte saken for å avlede oppmerksomheten som var rettet mot ham selv og styret i Iran.
– Muslimer over hele verden ble oppfordret til å stå opp mot Vesten og Vestens blasfemiske holdninger overfor profeten, sier Austenå.
Ruhollah Khomeini utsa i 1989, året etter Sataniske vers utkom, en fatwa over Salman Rushdie. En fatwa er ifølge Store norske leksikon en «juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov».
Man har gjort seg skyldig, ikke bare i noe kriminelt, men også i å bli dratt inn i et maktpolitisk spill
— Mohammad Fazlhashemi
Fatwaen over Rushdie sa at forfatteren var en så stor trussel mot Islam at han måtte dø.
– Etter fatwaen kom, gikk Iran ut og satte et beløp på hodet til Rushdie, sier Fazlhashemi.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/6DN7M4YYRFEL7BDRFTGGK5IUHA.jpeg)
Skapte hodebry internasjonalt
– Det var nytt at en statsleder brukte religiøs begrunnelse for en drapstrussel mot en enkeltperson, sier Ann-Margit Austenå.
Situasjonen skapte hodebry for utenriksdepartementer verden rundt, forteller hun.
– Det var på en måte startskuddet på det som senere har materialisert seg i blant annet karikaturstriden.
Det var nytt at en statsleder brukte religiøs begrunnelse for en drapstrussel mot en enkeltperson
— Ann-Margit Austenå
Norske tilstander
I Norge bestemte forlegger i Aschehoug William Nygaard seg for å oversette og gi ut boken på norsk. Dette var like etter fatwaen kom i 1989. Det skapte reaksjoner blant muslimer i Norge, som til da hadde vært fraktet i mindre grupper.
– Muslimer i Norge hadde ikke på det tidspunktet noen anerkjent samfunnsmessig organisering, sier Austenå.
De norske muslimene ønsket å bruke blasfemiparagrafen mot boken, forteller hun. Store demonstrasjoner foran Stortinget ble resultatet.
Han levde ti år i nærmest et mobilt fengsel
— Ann-Margit Austenå
– Det at muslimene samlet seg var noe helt nytt i Norge, sier Austenå.
At blasfemiparagrafen, som hadde vært i en «halvslumrende tilværelse» ble trukket frem, var også nytt, forteller hun.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/DEY4QP7O3BFRFJ7FXRP7BATW7Y.jpg)
Rushdie i «mobilt fengsel»
Fatwaen satte Salman Rushdie i en ekstrem situasjon i flere år, forteller Ann-Margit Austenå.
– Han levde ti år i nærmest et mobilt fengsel, sier hun.
Rushdie ble ifølge Austenå flyttet til et nytt gjemmested nesten én gang i døgnet. Sikkerhetssituasjonen gikk ut over ekteskapet og Rushdies forhold til sin egen sønn. Forfatteren har beskrevet forholdene i selvbiografien Joseph Anton: A memoir, navngitt etter forfatterens pseudonym under fatwaen.
[ Vebjørn Selbekk om Rushdie-angrepet: – Symboltungt angrep på ytringsfriheten ]
Attentatforsøket
For forlegger William Nygaard i Norge hadde fatwaen også konsekvenser.
– Fatwaen omfattet også at alle oversettere og forleggere av boken ble definert som mål, sier Austenå.
I 1993 ble Nygaard skutt utenfor sin bolig i Oslo.
– Det var et angrep på forleggere og litteraturens betydning for ytringsfriheten, sier Heidi Austlid, som er leder i Forleggerforeningen.
[ «Dei har Salman Rushdies blod på hendene» ]
Tok avstand fra drapstrussel
Under styret til Khomeinis etterfølger, president Mohammad Khatami, endret ting seg. Mohammad Fazlhashemi forklarer at presidenten i 1998 tok avstand fra ønsket om Rushdies død.
– De har tatt avstand fra fatwaen, men den er aldri lagt død, sier Austenå.
Hun forteller at Rushdie selv beskriver at situasjonen ble endret etter 1998.
– Han har vært varsom. Men han har ikke hatt noe av i nærheten av den beskyttelsen han hadde i starten.
Angrepet på Salman Rushdie
Fredag 12. august 2022 ble Salman Rushdie angrepet da han skulle holde et foredrag i Chautauqua i delstaten New York i USA.
– Dette kom opp av intet, sier Mohammad Fazlhashemi.
Fatwaens dramatiske historie er ikke noe som er relevant for de fleste muslimer i dag, mener Fazlemi, som også tror at angrepet er en isolert hendelse.
– Dette er et ikke-spørsmål hos muslimer i dag. Jeg kan ikke tenke meg at det er en frisk person som har gjort dette, sier han.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/G3LDFMTZXNGS3KYPHGAUY5FJ3E.jpg)
Mangler historisk forståelse
Hvis gjerningsmannen har latt seg inspirere av fatwaen, har han ikke forstått bakgrunnen og konteksten, mener Mohammad Fazlhashemi.
– Man har gjort seg skyldig, ikke bare i noe kriminelt, men også i å bli dratt inn i et maktpolitisk spill, sier Fazlhashemi, og viser til det maktpolitisk spillet knyttet til fatwaen i 1989.
– Hos vanlige folk i Iran tror jeg ikke det er noen som går og tenker på Rushdie. Det er så langt tilbake i tid, sier Fazlhashemi.