Nyheter

Amnestys nye Ukraina-forklaring: Holder ikke mål, sier flere eksperter

AMNESTY: I en ny utsendelse som Vårt Land har mottatt, kommer Amnesty med en forklaring på metodene bak den omstridte anklagen om at Ukraina systematisk har brutt folkeretten. Men forklaringen holder ikke mål, mener flere eksperter.

– Ukraina er ekstra sårbare fordi de er så avhengige av støtte fra Vesten for å klare seg i konflikten. Påstander som minsker viljen til å hjelpe dem, kan ha store skadevirkninger.

Jusprofessor Knut Einar Skodvin er kritisk til saken Amnesty publiserte på nettsiden sin forrige torsdag, hvor organisasjonen anklager ukrainske styrker for å systematisk «bryte folkeretten når de opererer i befolkede områder», fordi de setter sivile i fare. Lørdag sa Skodvin til Vårt Land at anklagene manglet dokumentasjon, og var å regne for «usubstansierte påstander».

Vårt Land har nå fått tilsendt en e-post fra Amnestys hovedkontor i London som skal svare ut kritikken i form av en rekke spørsmål og svar. Vi har spurt Skodvin om forklaringene klarer opp i usikkerhetsmomentene.

– Nei. Jeg er mer forvirret, sier Skodvin, og utdyper:

– Jeg er usikker på hva Amnesty mener. I metodeteksten sier de at stedene de snakker om, ikke er urbane områder, men samtidig sier de at ukrainske styrker har vært til stede i boligområder. De sier også at stedene ikke er ved fronten, men samtidig er de utsatt for angrep fra russisk side.

Amnesty: «Basert på en misforståelse»

Et av ankepunktene mot Amnestys konklusjoner, har vært hvilket grunnlag organisasjonen har for å slå fast at ukrainske styrker som oppholdt seg nært sivile, hadde fullgode alternativer.

«Vårt syn på dette punktet baserer seg på faktiske besøk på de aktuelle stedene», skriver Amnesty. Som eksempel nevner de en småby øst for Odesa, hvor Amnestys utsendte så ukrainske soldater basere seg i befolkede strøk og parkere pansrede kjøretøy under trærne. En familie fortalte at en russisk rakett hadde landet der, og Amnesty observerte krateret.

---

Amnestys Ukraina-rapport

  • Torsdag 4. august la Amnesty ut et nettoppslag hvor de slår fast at ukrainske styrker systematisk bryter folkeretten ved å plassere seg blant sivile.
  • Ukrainske myndigheter har reagert kraftig, og beskyldt Amnesty for å støtte opp om russisk propaganda.
  • Fredag gikk leder for Amnesty Ukraina, Oksana Pokalchuk, av i protest.
  • 80 medlemmer av Amnesty Norge har også meldt seg ut i protest.

---

På kritikken om at Amnesty har misforstått folkeretten, svarer organisasjonen slik: «Kritikken ser ut til å være basert på en misforståelse om at situasjonene vi snakker om var tilfeller av urban krigføring». «Tilfellene nevnt i pressemeldingen er ikke urban krigføring eller ved frontlinjen».

Amnesty har også fått kritikk for å beskylde ukrainerne for å ikke evakuere sivile, når flere store evakueringer har funnet sted. «På de stedene vi besøkte, hadde ikke sivile fått assistanse til å evakuere», svarer Amnesty.

Videre presiserer Amnesty at publiseringen av Ukraina-konklusjonene ikke var en full rapport, slik den først ble omtalt, men kun en presseutsendelse.

Ydstebø: – Tar ikke hensyn til usikkerheten

Seksjonssjef for landmakt ved krigsskolen, Palle Ydstebø, synes ikke at forklaringene er gode nok.

– De går litt for mye i forsvar. Med et forskerblikk, så beskriver de ikke usikkerhetsmomentene. Og de tar ikke hensyn til den enorme usikkerheten det er å jobbe med slike ting i en dynamisk krigssituasjon.

Oberstløytnant Palle Ydstebø fotografert på Akershus festning.
Foto: Terje Pedersen / NTB

– Er det et meningsfullt skille Amnesty setter opp mellom storbyer og mindre byer eller tettsteder?

– Nei, egentlig ikke. Med urban krigføring snakker man om storbyer, mens andre deler av fronten er mer spredt bebygd, sier Ydstebø.

– Dette er en krig der sivilbefolkningen skal beskyttes. Skal du hindre russiske styrker i å ta en landsby, så kan du ikke sette styrken så langt borte at landsbyen ikke blir berørt.

– Prosessen har nok bidratt til reaksjonene

Amnesty har vist til at både FN og Human Rights Watch (HRW) også har trukket frem eksempler på at ukrainske styrker har opptrådt på en måte som har satt sivile i fare. De to har imidlertid ikke slått fast at eksemplene utgjør brudd på folkeretten, og heller ikke at dette er en systematisk taktikk fra Ukrainas side.

Amnesty la frem funnene sine for Ukrainas forsvarsdepartement fredag 29. juli, og publiserte rapporten seks dager senere, 4. august. Ydstebø synes det er snaut med tid for å svare ut funn fra 19 steder.

– De publiserte saken uten at berørte parter var hørt, og mye av indignasjonen fra ukrainsk side handler om at de føler seg overkjørt. Så selve prosessen har nok bidratt til reaksjonene, sier han.

Skodvin: – Ikke et absolutt forbud

Etter å ha lest metodeforklaringen, mener Skodvin fortsatt at Amnesty ikke har klart å underbygge påstanden om at Ukraina bryter folkeretten, selv om han åpner for at de kan ha rett.

– Det er ikke noe absolutt forbud mot å blande soldater inn i sivile objekt. Det kan være mange grunner til at de har brukt disse husene, som tilgang til vei, strøm eller om alternative hus ligger i en radioskygge. Metodeteksten tyder på at Amnesty ikke har undersøkt disse forklaringsmulighetene, sier han.

I saken som Amnesty publiserte på nett trekker de fram at et medisinsk laboratorium i en forstad til Kharkiv ble truffet av russiske raketter etter at ukrainske styrker hadde slått seg til der. «Å bruke sykehus for militære formål, er et klart brudd på folkeretten», skriver Amnesty.

– Er dette riktig forståelse av folkeretten, Skodvin?

– Nei. Dersom sykehus og medisinske installasjonen brukes for militære formål, så mister de den beskyttede statusen. Men russerne skulle først ha varslet om at de protesterte mot bruken, og så, hvis ukrainerne ikke evakuerte, kunne de slått til, sier Skodvin.

Amnesty gir Skodvin rett i at helseinstitusjoner mister beskyttelsesstatusen. Da risikerer de å bli angrepet, skriver organisasjonen i en e-post til Vårt Land. I tilfellene de har pekt på, plasserte de ukrainske soldatene seg slik at de satte personalet og de nærmeste naboene i fare.

«I et angrep ble to ansatte og noen innbyggere skadet», skriver Amnesty. I angrepet ble også to soldater drept og flere ble skadet.


Artikkelen er oppdatert torsdag 11. august kl. 16.15 med svar fra Amnesty på Skodvins kommentarer. Dette er de to siste avsnittene i artikkelen.

KHARKIV: Byen ved frontlinjen bærer preg av den russiske offensiven. Bildet er tatt 4. juli.
Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter