Sanna Sarromaa har kjent voksnes overforbruk av alkohol tett på kroppen. Hun vokste opp med en far som var alkoholiker, noe som skadet hele familien. Som barn kjente hun ikke til noe annet enn det å ha en far som drakk.
– Han var beruset hver dag gjennom hele barndommen min, sier hun.
Sarromaa er en finsk historielektor, sosiolog, forfatter og samfunnsdebattant. Hun bor på Lillehammer.
Når faren hennes ikke fikk alkohol, ble han gretten og sur. Sarromaa dokumenterte alt han drakk, og fant ut at han konsumerte to til tre flasker med sprit hver uke.
Mor blandet ut vodkaen
Moren hennes blandet flere ganger ut vodkaen med vann. Da han skjønte hva hun hadde gjort, begynte han å mase om alkoholrestene som var bortgjemt. Dette beskriver Sarromaa som en dysfunksjonell sirkel. Faren var aldri fysisk voldelig, men han kom med sårende og ufine kommentarer mot datteren.
Hun forteller at han kommenterte utseendet hennes. Da Sarromaa var i 12-årsalderen sa han at føttene hennes så ut som to hoggestabber.
– Jeg husker jeg spurte min mor om hvorfor vi ikke bare kunne la pappa drikke. Da kunne han jo i hvert fall dø tidligere.
[ Mener karikatur går over streken: – Fremstiller meg som gravskjender ]
Da Sanna var ferdig på skolen, var hun alltid spent på om faren allerede var hjemme og hadde begynt drikkingen.
– Jeg ville heller være alene hjemme enn å være hjemme med pappa.
---
Sanna Sarromaa
- Finsk historielektor, sosiolog, forfatter og samfunnsdebattant.
- Vokste opp med en alkoholisert far.
- Fra Lahti i Finland.
- 42 år.
---
Nå lever hun et A4-liv
Hun kan nesten ikke huske faren i edru tilstand, og hun hadde derfor aldri venner på besøk. Det føltes flaut for en liten jente å ha en far som var alkoholiker.
Faren hadde alltid en unnskyldning for å drikke, enten det var navnedag eller at han hadde hatt en tøff dag på jobb.
– Hvordan har din fars alkoholproblem påvirket deg videre i livet?
– Det sklir aldri ut. Jeg lever et veldig A4-liv, og er opptatt av at alt skal være rutinepreget og forutsigbart. Man kan stole på meg – i motsetning til min far. Jeg tror det psykologisk sett er barndommens arv.
Da hun var ung bestemte hun seg først for at hun ikke skulle drikke i det hele tatt, men etter noen år forstod hun at det ikke var enten eller. Hun kan den dag i dag nyte noen glass alkohol, men hun har aldri vært full.
Han var beruset hver dag
— Sanna Sarromaa om faren
Bestemte seg for å leve annerledes
Hun skulle ønske hun hadde en mer normal barndom, men tar med seg det hun beskriver som en stor drivkraft. Som liten jente husker hun at hun tenkte fremover til den dagen hun skulle skape sitt eget liv. Da tenkte hun at hennes familieliv skulle være helt annerledes enn det hun selv hadde vokst opp med.
I dagbøkene fra hun var liten kan hun se tilbake på det hun kaller en forbannelse over familielivet.
– Jeg skrev om hvordan jeg drømte om at det skulle bli når jeg fikk egne barn.
[ Abortvalget i Kansas gjør demokratene optimistiske ]
Hun har klart å skape den familien hun har drømt om. Det gir henne en god følelse å skape gode familieminner. Slike minner var det ikke så mange av da hun var liten.
– Jeg har mange fine og harmoniske øyeblikk sammen med mine egne barn.
Ingen snakket om det
Sarromaa forteller at ingen reagerte på det at faren hennes var alkoholiker. Moren mente at man skulle vaske skittentøyet hjemme. Åpenhetskulturen man ser i dag eksisterte ikke i 80-tallets Finland.
– Vi var garantert ikke den eneste alkoholikerfamilien i Lahti, men det lå dypt i kulturen at slike ting snakker man ikke om.