Nyheter

Amnesty Norge: 80 utmeldinger siden omstridt Ukraina-rapport

PROTEST: 80 norske medlemmer har meldt seg ut av Amnesty i protest etter den omstridte Ukraina-rapporten som ble publisert torsdag i forrige uke, ifølge organisasjonen. Amnesty har havnet på kant med ukrainske myndigheter, som anklager organisasjonen for å understøtte russisk propaganda.

– Vi ønsker ikke å miste noen medlemmer, så vi synes det er trist for hvert medlem vi taper, sier kommunikasjonssjef Sindre Stranden Tollefsen i Amnesty Norge til Vårt Land.

TRIST: Kommunikasjonssjef Sindre Stranden Tollefsen synes det er trist at medlemmer melder seg ut.

– Samtidig er det krevende for oss å si noe annet enn at vi har brukt de samme metodene som vi ellers gjør når vi etterforsker brudd på folkeretten i resten av verden. Vi står fortsatt for funnene i rapporten, fortsetter han.

Siden Amnestys siste rapport om Ukraina ble publisert torsdag i forrige uke, har 60 medlemmer meldt fra til Amnesty Norge at de melder seg ut i protest. Ytterligere 40 har meldt seg ut uten å oppgi grunn, og Tollefsen estimerer at 20 av disse også er protestutmeldelser.

Amnestys siste Ukraina-rapport konkluderer med at det ukrainske militærets taktikker setter sivile i fare gjennom å sette opp militærbaser i boligområder, inkludert på skoler og sykehus. Generalsekretær Agnès Callamard sier i pressemeldingen at det er et mønster at ukrainske styrker «bryter folkeretten når de opererer i befolkede områder».

Rapporten fikk en krass respons fra ukrainske myndigheter og president Volodymyr Zelenskyj, som anklager Amnesty for å understøtte russisk propaganda. Leder av Amnesty Ukraina, Oksana Pokalchuk, valgte fredag å gå av i protest. Men Amnesty har også fått kritikk fra eksperter på krigens folkerett og militær strategi.

Flere utmeldelser enn etter «apartheid»-rapport

Det er ikke første gang Amnesty står i en storm. Vårt Land spør Tollefsen om utmeldingstallet etter Ukraina-rapporten er høyt sammenlignet med tidligere kontroverser.

– Det er et volum som vi tar på høyeste alvor. Men det er noe mindre enn ved enkelte tidligere saker, som da vi tok stilling til sexkjøpsloven, hvor utmeldingstallet var rundt det dobbelte av nå.

I 2016 vedtok Amnesty International å gå inn for avkriminalisering av sexkjøp, og ut mot den norske modellen som kriminaliserer sexkjøpere.

PROTEST: Ifølge kommunikasjonssjef i Amnesty Norge, fikk organisasjonen enda flere utmeldelser i forbindelse med at de i 2016 gikk ut mot den norske modellen for kriminalisering av sexkjøp. Her demonstrerer norske feminister etter initiativ fra Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar.

– Amnesty fikk også noe motstand da dere gikk inn for å kalle Israels behandling av palestinere for «apartheid» tidligere i år, hvordan var tallene da?

– Jeg har ikke de siste tallene på det, men tallet er høyere nå etter Ukraina-rapporten, sier Tollefsen.

– Kan det tenkes at flere har meldt seg ut ved å kansellere AvtaleGiro uten å gi dere beskjed?

– Vi kan ikke utelukke det, men vi får ikke data på dette før mot slutten av måneden.

---

Amnesty Norge om utmeldinger

  • Amnesty Norge har 59.000 medlemmer.
  • Organisasjonen oppgir at rundt ti prosent av medlemmene forsvinner i løpet av et år.
  • Siden Ukraina-rapporten kom ut torsdag, har 100 medlemmer gitt beskjed via e-post eller telefon om at de melder seg ut.
  • 60 av disse har oppgitt rapporten som grunn. Amnesty estimerer at rundt 20 av de resterende 40 meldingene, som ikke oppga grunn, også er knyttet til rapporten.
  • I tillegg kan medlemmer ha meldt seg ut ved å stoppe AvtaleGiro i nettbank uten å sende melding. Disse kan imidlertid ikke telles opp før i slutten av måneden.

---

Droppet Navalny fra fange-liste

Amnesty International har de siste årene stått i flere offentlige kontroverser, selv om et fåtall har påvirket medlemstallene i Norge like kraftig som Ukraina-rapporten og standpunktet om sexkjøpsloven.

I februar i fjor valgte organisasjonen å droppe den russiske opposisjonspolitikeren Alexei Navalny fra lista over samvittighetsfanger på grunn av nasjonalistiske uttalelser fra 2007 og 2008 som Amnesty vurderte som «diskriminerende» og «muligens hatefulle». Tre måneder senere gjorde de imidlertid kuvending etter krass kritikk fra andre menneskerettsorganisasjoner.

Amnesty International har de siste årene også stått i interne oppgjør rundt arbeidskultur og holdninger etter at flere rapporter har avdekket en giftig kultur, diskriminering og rasisme internt. Like før sommeren kom den siste rapporten om rasisme ved Amnestys hovedkontor i Storbritannia, hvor den lokale ledelsen godtok at «institusjonell rasisme» var et problem, og forpliktet seg til å jobbe for å forbedre arbeidskulturen.

Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter