Store spenninger i Kenya før valg til ny president

Kenya har de siste årene hatt en svært en viktig rolle i å skape økonomisk og politisk stabilitet i Øst-Afrika. Og i Vesten har Kenya blitt sett på som et demokratisk ankerfeste i en heller urolig region.

Når nå Uhuru Kenyatta forlater presidentvervet etter sine to perioder, er omverden bekymret for hva maktskiftet vil ha å si for utviklingen framover. Internasjonalt er det frykt for at Kenyas rolle som en pålitelig og stabil partner, vil bli svekket.

Det er stor spenning rundt selve valget 9. august. Diplomater og utenlandske observatører mener at det er knyttet usikkerhet til om det blir en fredelig maktoverføring.

Landet er preget av stor økonomisk frustrasjon og har dessuten en historie med turbulente valg.

De to fremste presidentkandidatene, sittende visepresident William Ruto og opposisjonsleder Raila Odinga, har lovet å godta valgresultatet dersom valget går fritt og rettferdig for seg.

Men meningsmålingene antyder at valget kan bli veldig jevnt, og begge kandidatene har tidligere vært anklaget for å ha oppfordret til valguro og vold.

Både internt i Kenya og blant utenlandske partnere merkes derfor en stigende nervøsitet mot tirsdagens valg.

Stødig aktør

Både vestlige land og land i regionen har de siste årene stolt på Kenya som en stødig aktør i Øst-Afrika, og de frykter at en intern krise vil føre til økt ustabilitet i regionen – på et svært kritisk tidspunkt.

– Svake stater, stridende stater kan ikke spille rollen som et diplomatisk anker, fastslår seniorforsker Cameron Hudson, ved CSIS Afrika, Senter for strategiske og internasjonale studier.

Hudson mener at Kenya, siden Kenyatta tiltrådte i 2013, har tatt over som regionens nye diplomatiske kraftsenter.

[ Vårt Land: «Varsler kamp om hvilken verdensorden som skal råde» ]

Mens de regionale institusjonene som Den afrikanske union (AU) og IGAD (en regional organisasjon som skal fremme utvikling i landene i Nordøst-Afrika og på Afrikas Horn) har vært trege med å respondere på kriser, har Kenyatta personlig og raskt grepet inn.

Da opprørsstyrker gjorde et framstøt mot Etiopias hovedstad Addis Abeba sent i fjor, fløy Kenyatta uanmeldt byen for å oppfordre den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed til å finne en fredelig løsning. I sommer gjorde opprørerne fra den nordlige Tigray-regionen det klart at potensielle våpenhvilesamtaler måtte formidles av Kenyatta og ikke av AU, som har hovedkontor i Addis Abeba.

I juni, da volden i det østlige Kongo begynte å eskalere, innkalte Kenyatta østafrikanske ledere til sin offisielle residens og foreslo at Kenya skulle føre tilsyn med et regionalt fredsbevarende oppdrag i konfliktsonen.

Også utenfor Afrika har Kenya forsøkt å vinne innflytelse ved å handle på egen hånd.

Kenya søkte og skaffet seg en midlertidig plass i FNs sikkerhetsråd i juni 2020.

[ KrF mister «røde» profiler foran kommunevalget: – Følger hjertet mitt ]

I februar i år, da russiske styrker startet invasjonen av Ukraina, svarte mange afrikanske land unnvikende. Kenya derimot fordømte den russiske invasjonen i klare ordelag.

Ærespris

Kenyattas innsats er blitt satt pris på både regionalt og internasjonalt. Den avtroppende presidenten ble nylig hedret med en regional ærespris for sin enestående rolle i å fremme fred, sikkerhet og stabilitet i Øst-Afrika.

Kenyattas handlinger er også blitt ønsket hjertelig velkomne av allierte, deriblant USA, som har styrker i Kenya og trenger landets støtte for å bekjempe voldelige islamistiske grupper i Somalia.

Afrika-eksperter mener at USA har sett Kenyatta som en betrodd utsending i de regionale krisene, der USA selv har gjort få fremskritt.

[ Mener karikatur går over streken: – Fremstiller meg som gravskjender ]

– Kenyatta er sannsynligvis den afrikanske lederen USAs president har snakket mest med, sier Hudson.

– Washington har investert mye for å sikre at stabiliteten fortsetter etter disse valgene, legger han til.

Lover fortsatt innsats

Både Ruto og Odinga fløy til London og Washington tidligere i år for å forsikre myndighetene der om at Nairobi vil fortsette å spille en sentral rolle i regionen.

Diplomater tror da heller ikke at det blir store utenrikspolitiske endringer under noen av de to kandidatene.

– Men de vil ikke prioritere utenrikspolitikken, mener Macharia Munene, som er professor i historie og internasjonale relasjoner ved United States International University i Nairobi.

– Jeg tror verken Raila eller Ruto har lidenskap for utenrikspolitikk. For Uhuru Kenyatta er det en lidenskap, mener Munene.

Problemer på hjemmebane

Han mener de nye makthavere vil være mer opptatt av problemene på hjemmebane. Kenya er et av de økonomisk sett mest utviklede landene i Afrika, men er neddynget av gjeld.

Internasjonale långivere står på døra, og landets neste administrasjon kan bli tvunget til å gjøre upopulære kutt i subsidier til folket selv om de har gått til valg på å redusere de høye levekostnadene som skaper mye sosial uro.

– Vi er bekymret for hvor mye tid Kenya vil kunne bruke på utenrikspolitikk og regional mekling når landet har så store interne problemer, sier forsker Meron Elias ved International Crisis Group.

Startet dårlig

Kenyas internasjonale status kunne ikke vært dårligere da Kenyatta tiltrådte i 2013. Han var da tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for forbrytelser mot menneskeheten. Kenyatta og visepresident William Ruto var tiltalt for å ha stått bak uroen etter valget i Kenya i 2008 der nærmere 1.200 mennesker ble drept. Et år senere frafalt aktoratet tiltalen mot Kenyatta som følge av bevisets stilling.

Anklagene kastet lange skygger over forholdet til viktige utenlandske aktører og bistandsgivere, men forholdene ble etter hvert normaliserte, og Kenyatta vant sterkere og sterkere respekt for sin diplomatiske innsats.

Men nå er det internasjonal frykt for at forholdet til Kenya skal bli dårligere igjen.

– Det avhenger blant annet av hvordan maktovergangen utspiller seg, sier en amerikansk analytiker og observatør under tidligere kenyanske valg.

– Alle er åpenbart nervøse, sier observatøren, som ikke ønsker å bli navngitt.

[ Norge IDAGs største aksjonær har solgt seg ut – Vil ikke røpe kjøper ]

(©NTB)