De unge dro, nå er de gamle fanget bak frontlinjene

I februar advarte Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, mot at millioner av ukrainere ville rammes dersom konflikten eskalerte. Han var spesielt bekymra for eldre pensjonister i grenseområdene.

– Frysende pensjonister som jeg møtte nær frontlinjene fortalte meg at de strever med å overleve i sine isolerte, krigsherjede landsbyer, meldte han i en pressemelding.

Disse var fattige, eldre mennesker som allerede da hadde blitt boende gjennom bomberegn og mangel på vann og elektrisitet i flere år.

– De er nå livredde for trusselen om en full krig og føler seg glemt i det høypolitiske spillet som utspiller seg, sa Egeland.

Pressemeldingen med uttalelser fra Egeland ble sendt ut 23. februar. Dagen etter angrep Russland Ukraina. Pensjonistene i grenseområdene bodde plutselig i en krigssone. Vi teller dag 156 i krig.

Mange gamle i Ukraina

Det som gjør Ukraina annerledes enn andre konflikter Jan Egeland har besøkt er nettopp den høye andelen eldre. I andre konfliktområder, som Somalia, Jemen og Syria har over halvparten av de i nød vært unge. Slik er det ikke i Ukraina.

– I øst og sørøst-Ukraina, der krigen raser på det verste, er det mange gamle og funksjonshemmede. Mange av stedene er over halvparten av de som bor der over 60 år, mange av dem funksjonshemmede, sier Egeland til Vårt Land.

Grunnen til at det er så mange gamle og funksjonshemmede akkurat her skyldes en historie med tungindustri, forklarer Egeland.

I øst og sørøst-Ukraina var det tidligere flere kullgruver. Da disse ble lagt ned, reiste unge vestover for å få utdanning og jobb. Gruvearbeiderne med ektefeller har blitt gamle, og har blitt igjen.

[ Kornprisene faller, men matkrisa er ikke avblåst: – Behov for store endringer ]

Møtet med flere av de eldre i Ukraina gjorde inntrykk på Egeland. Han fortalte også om et møte med en dame som bare var noen år eldre enn han, men som virket mye eldre.

– Jeg møtte en kvinne der som var 71 år, men så ut som hun var over 90. Hun var krokrygget og gikk med stokk og sa til meg: ‘Vi eldes fort her på frontlinjene’. Hun måtte stelle mannen sin som hadde fått langsomt utviklet kreft etter å ha vært frivillig i redningsarbeidet etter atomkatastrofen i Tsjernobyl.

Vet ikke hvordan de har det nå

I Ukraina har Mariia og Zinaida begge valgt å bli igjen i landsbyen sin. De bor i Opytne nær Donetsk-fylket øst i Ukraina.

Jan Egeland møtte disse før krigens utbrudd. Da hadde Flyktninghjelpen nettopp gjenopprettet vannforsyningen, og sikra elektrisitet, etter at de mista dette under krigen som startet i 2014.

Hvordan de har det nå, vet ikke Jan Egeland. Men han frykter for de som bor i Opytne, og andre områder i øst.

Hvorfor disse, og andre i områdene øst i landet, ikke har flyktet vestover kan ha flere grunner. Men Egeland forklarer at for mange er det vanskelig å reise bort fra huset sitt og landsbyen sin.

– Ukrainere er i veldig stor grad knytta til sine hjem og sin lille hageflekk. Mange er også knytta til kirkegården hvor de steller gravene til forfedrene sine. Mange eldre vil ikke dra. Andre ligger i sengen, er syke og invalidiserte og kan ikke dra.

Det er gamle som blir igjen i krig

– Egelands ord var dessverre sanne. Det han sa kom til å skje skjedde. Krigen tok sivile, og de mest sårbare har vært de eldre, sier Ganna Dudinska til Vårt Land

Hun leder Flyktninghjelpens rettighetsarbeid i Ukraina. Hun befinner seg vest i Ukraina når Vårt Land snakker med henne.

– Selv om det er gått lang tid siden Egelands advarsel er vi fortsatt bekymra. Gamle mennesker er ofte de som blir etterlatt i krigssoner.

[ Konkurrerer om å være Afrikas beste venn ]

I likhet med Egeland, forklarer Dudinska at for mange eldre er det vanskelig å reise vestover.

– Mange har levd hele sine liv der. Det er der de har sett barna vokse opp. Der har de hagen sin, og alle eiendelene sine.

Selv om de velger å flykte, er det fortsatt vanskelig å reise vekk. Krigen herjer, og mange har ingen familie til å hjelpe seg i flukten.

– Folk er fanget i bomberom. Det er ikke mulig å flykte mens granater og bomber regner over dem hver dag.

– Helt forferdelig

Det er i Øst-Ukraina menneskene Dudinska er mest bekymra for bor:

– Det er helt forferdelig der. De mangler strøm, vann og mat. Husene deres er ødelagt og kommunikasjonslinjene er brutt.

Det er ikke mulig å flykte mens granater og bomber regner over dem hver dag.

—  Ganna Dudinska

Flyktninghjelpen jobber, sammen med andre veldedige organisasjoner med å få mat, vann og andre livsnødvendigheter til disse områdene. Det er ikke alltid like lett.

– Vi kan ikke levere bistand under bomber og granater. For at vi skal redde sivile liv trenger vi at partene følger humanitær folkerett, sier Ganna Dudinska.

70.000 har ringt

Flyktninghjelpen har et eget nødnummer ukrainere kan ringe for å få informasjon og råd. Allerede i mars sa de at de ble nedringt av mennesker, det gjør det fortsatt.

– Folk er fortvilte, og mange bryter sammen i gråt når vi snakker med dem, sa Dudinska da.

Fra krigens utbrudd og til nå nå har over 70.000 ringt nødnummeret. Majoriteten av telefonene har vært fra folk som ber om hjelp.

– Vi får konstant telefoner fra hele verden. Dette er for det meste fordrevne mennesker som spør om alt fra juridiske spørsmål og mangel på dokumenter, til spørsmål relatert til Flyktninghjelpens hjelpeprogram hvor flere ber om penger.

[ Putins veddemål med oss ]