Nyheter

Konkurrerer om å være Afrikas beste venn

Afrika er blitt gjenstand for en hard konkurranse mellom verdens ledere, som alle ønsker å ha kontinentet på sin side i en konfliktfylt verden.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Den siste tiden har flere toppolitikere reist fra land til land i Afrika for å samle støtte til sitt syn på verden, ikke minst når det gjelder krigen i Ukraina.

– Det er som om en ny kald krig utspiller seg i Afrika, der partene forsøker å sikre seg innflytelse, sier William Gumede, direktør i stiftelsen Democracy Works.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Frankrikes president Emmanuel Macron og den amerikanske bistandssjefen Samantha Power har nylig vært på rundtur i afrikanske land.

Denne uken setter USAs utenriksminister Antony Blinken kursen mot kontinentet, og det samme gjør USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield.

Mens Macrons tur gikk til Kamerun, Benin og Guinea-Bissau i Vest-Afrika, reiste Lavrov til Etiopia, Uganda, Kongo-Brazzaville og Egypt – fire land som alle ønsker å stå på god fot med Russland selv om de også samarbeider med vestlige land.

– Kjeltringer

Både Macron og Power har under besøket anklaget russiske myndigheter for et kynisk spill der mat brukes som våpen mens de fører en imperialistisk krig for å erobre mer land.

Det står i skarp kontrast til Lavrovs framstilling av vestlige land som kjeltringer, som han hevder må ta hele skylden for de økende matprisene.

Fra begge hold er ordene nøye valgt for at de skal nå fram til et afrikansk publikum, som er godt kjent med hvilke lidelser kontinentet ble påført av tidligere kolonimakter.

Frankrikes president Emmanuel Macron blir ønsket velkommen av Benins president Patrice Talon. Foto: David Gnaha / AP / NTB

President Vladimir Putin har lenge jobbet for økt russisk innflytelse i afrikanske land. Han har gjenopplivet gamle vennskap fra tiden da Sovjetunionen støttet mange av de afrikanske frigjøringsbevegelsene.

– Nå er denne kampanjen satt i høygir, sier William Gumede.

I mars ble Moskvas innflytelse i Afrika tydelig under en avstemning i FNs hovedforsamling. 28 afrikanske land stemte ja til å fordømme Russlands invasjon av Ukraina, mens et betydelig mindretall – 25 land – enten stemte avholdende eller lot være å stemme.

Skylder på miljøpolitikk

Både Macron og Lavrov benyttet Afrika-turen til å snakke om de høye matprisene, som har rammet afrikanerne hardt. De hadde imidlertid helt forskjellige forklaringer på situasjonen som har oppstått.

Lavrov hevdet at vestlige land har drevet opp matprisene med sin «hensynsløse miljøpolitikk», og at de har hamstret mat under koronapandemien. Russland er helt uten skyld, påsto han.

– Også situasjonen i Ukraina har hatt en negativ effekt på matmarkedene, men ikke på grunn av den russiske spesialoperasjonen, men på grunn av den helt upassende reaksjonen fra Vesten, som innførte sanksjoner, sa Lavrov under besøket i Etiopias hovedstad Addis Abeba.

Tonen var god da Russlands utenriksminister Sergej Lavrov møtte Ugandas president Yoweri Museveni i Entebbe. Foto: Russlands utenriksdepartement via AP / NTB

Macron insisterte på at det ene og alene er Russland som har skylden for at ukrainsk korn ikke blir eksportert. Han sa også at russerne har full mulighet til å få ut sine egne landbruksprodukter.

– De driver med utpressing fordi det er de som blokkerer korn i Ukraina. Det er de som regulerer sitt eget korn, sa Macron.

Vennskapelig i Uganda

Analytikere peker på at Lavrovs besøk i Uganda var spesielt viktig. Der ble den russiske utenriksministeren tatt vel imot av president Yoweri Museveni, som i årevis har vært alliert med USA, men som likevel har nektet å kritisere Russland for invasjonen.

Med Lavrov ved sin side snakket han varmt om båndene mellom Russland og Uganda og spurte retorisk hvordan han kunne kritisere Russland når han har gode relasjoner med land som deltok i slavehandelen.

Under koronapandemien har Museveni alltid hatt på seg munnbind når han har vist seg offentlig, men da han tok imot Lavrov foran et stort pressekorps, var han uten. Det ga inntrykk av både tillit og vennskap. Dagen etter, under en annen offentlig seanse, var munnbindet tilbake.

Ifølge den ugandiske analytikeren Asuman Bisiika er Museveni en betydningsfull aktør når det gjelder å påvirke folkemeningen i Afrika. Det er derfor ikke tilfeldig at Lavrov valgte å besøke nettopp ham.

– Uganda er tyngdepunktet i Øst-Afrika, sier Bisiika til nyhetsbyrået AP.

Omstridt TV-kanal

Russland forsøker også å påvirke afrikansk opinion med statskanalen RT – tidligere kjent som Russia Today – som mange mener fungerer som et propagandaverktøy for russiske myndigheter, ikke minst i framstillingen av krigen i Ukraina.

Kanalen ble i mars brått fjernet fra Afrikas største plattform for betalingskanaler, Multichoice i Johannesburg, som har over 22 millioner abonnenter. Grunnen var sanksjonene som EU og Storbritannia har innført mot Russland.

Nylig kunngjorde RT at kanalen vil åpne et nytt kontor i Johannesburg, men det er ikke klart om dette vil gjøre det mulig å gjenoppta sendinger via Multichoice.

– For Russland er det en kamp om å bli hørt i Afrika. Det er ikke viktig for krigen i seg selv, men for den politiske innflytelsen på lang sikt, sier Anton Harber, professor i journalistikk ved University of the Witwatersrand i Sør-Afrika.

– De ser det som fruktbar mark for å dyrke sin innflytelse, og så er selvfølgelig stemmer i FN viktig, sier Harber.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter