Nyheter

Samlet inn en halv million til Ukraina-drone. Så ble spleisen stoppet

SPLEIS: Ukraina har lansert et initiativ for å få folkefinansiert en «hær av droner». Men fredag ble en norsk aksjon som hadde samlet inn over en halv million kroner, stoppet fordi den brøt med vilkårene til Spleis.

AKTIVIST: Bengt Erik Waldow startet spleisen for drone til Ukraina.

Fredag 8. juli startet Bengt Erik Waldow en et spleiselag, via innsamlingstjenesten Spleis, for å kjøpe inn en Bayraktar TB2-drone til Ukraina. I løpet av de neste to ukene samlet kampanjen inn nærmere 547.000 kroner fra over 1.200 givere. Men fredag 22. juli ble spleisen stoppet.

– Spleis ombestemte seg, sier Waldow til Vårt Land.

Han mener at selskapet endret reglene for å få stengt ned Bayraktar-spleisen. Det er ikke Spleis enig i.

– Spleis skal ikke brukes til å samle inn penger til angrepsvåpen, sier produktsjef Juul Arthur Rudihagen til Vårt Land.

Før spleisen ble stoppet, hadde Waldow vært i dialog med selskapet. Spleis ønsket ikke at det skulle samles inn penger til våpen, og ba derfor om dokumentasjon på at dronen kun skulle brukes til overvåkning.

Men gjennom egne undersøkelser fant Spleis at det ville være tilnærmet umulig å få en slik garanti i praksis. Ifølge Waldow handlet det antakelig om at det ville være mulig å montere våpen på denne typen drone i etterkant. Dermed ble spleisen avsluttet fredag, og nå er den også fjernet fra Spleis’ nettsider.

La til nytt punkt i vilkårene

I forkant av innsamlingen inneholdt ikke Spleis’ vilkår noe forbud mot å samle inn penger til våpen. Men etter avgjørelsen fredag om å stoppe Bayraktar-spleisen, har Spleis lagt til et nytt eksempel i listen over hvilke typer innsamlinger som vil være i strid med selskapets vilkår for bruk:

«Våpen som har til hensikt å skade andre» vil heretter ikke være lov å samle inn penger til via Spleis.

– I henhold til våre vilkår står Spleis helt fritt til å bestemme hvilke typer innsamlinger som aksepteres, uavhengig av formålet for innsamlingen, sier Rudihagen.

DRONE: Bayraktar-dronen som ble donert fra Litauen var dekorert med en hauk med vinger i Ukraina og Litauens farger.

Vilkårene lister opp eksempler på hva Spleis ikke kan brukes til, men ifølge Rudihagen er det ikke en uttømmende liste. Det nye kulepunktet som kom inn etter at Bayraktar-spleisen ble stoppet, er dermed å regne som en presisering, og ikke som en endring av reglene, forklarer han.

Får pengene tilbake

Waldow bedyrer at alle som har gitt til den stoppede spleisen vil få pengene tilbake. Men han synes ikke noe om det nye kulepunktet i vilkårene.

– Våpen er det Ukraina trenger aller mest. Det nytter ikke å samle inn til gjenoppbygging når krigen ennå pågår. Hvis vi skal stanse folkemordet, så må det våpen til, sier han, og legger til:

– Spleis har nærmest monopol i Norge, det er den eneste innsamlingstjenesten nordmenn stoler på.

26.07.22, Oslo sentrum. Klistremerker/plakater av spleis "drone til Ukraina".

Waldow vil ikke starte noen ny spleis per nå, men håper at noen andre tar opp hansken.

– Denne dronen har vært veldig viktig for Ukraina, så vidt jeg har forstått. Den er etterspurt, sier han.

Ber om folkefinansierte droner

Waldow forteller at han fikk ideen til spleisen da innsamlingskampanjer i Litauen og Polen hadde lyktes med å samle inn nok penger til å kjøpe Bayraktar-droner til Ukraina.

I begynnelsen av juli lanserte Ukraina et folkefinansieringsprosjekt hvor de ba om donasjoner for å bygge en «hær av droner», både militære kampdroner og sivile kameradroner.

I Litauen tok det kun noen dager før en folkefinansieringskampanje hadde samlet inn seks millioner euro, i overkant av 60 millioner kroner, til formålet. Dermed ble en Bayraktar-drone overført fra Litauen til Ukraina i en seremoni hvor Litauens forsvarsminister Arvydas Anusauskas også var til stede.

Det tyrkiske selskapet som leverer Bayraktar-dronene besluttet imidlertid å gi dronen gratis. Dermed ble de innsamlede pengene i stedet brukt til å utstyre dronen med våpen, og til nødhjelp.

DRONE-DONASJON: Litauens forsvarsminister Arvydas Anusauskas var til stede da den folkefinansierte dronen ble donert til Ukraina.

Søndag kom også den polske kampanjen i mål med å samle inn 22,5 millioner zloty, 48 millioner kroner, til en Bayraktar-drone.

Bayraktar TB2 er en kampdrone produsert av det tyrkiske selskapet Baykar, og har i løpet av krigen fått en del oppmerksomhet for vellykkede angrep mot russiske mål. Ukraina har de siste årene kjøpt inn 36 slike droner, hvorav en tredjedel i januar like før krigens utbrudd.

Giverglede for Ukraina

Bayraktar-spleisen er ikke den eneste Ukraina-relaterte spleisen som har vakt giverglede blant nordmenn. Siden krigens utbrudd er det totalt samlet inn over 55 millioner kroner til ofrene i Ukraina gjennom Spleis alene.

– Det er helt fantastisk å se engasjementet og givergleden folk viser, sier Rudihagen.

De tre største Ukraina-spleisene er disse:

Privatpersoner har også samlet inn penger via Spleis, blant dem Espen Hovde, som har kjørt flere turer med buss for å hente flyktninger til Norge. Hovde har samlet inn totalt 475.000 kroner via Spleis.

Flere mindre foreninger har også samlet inn til alt fra brannbiler og ambulanser til skuddsikre vester og førstehjelpsutstyr:

---

Spleiser for Ukraina

Kilde: Spleis/Sparebank1

---

Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter