Tross prisøkning står satsene: Lever på under 70 kroner dagen

SSB meldte i starten av juli at matprisene hadde økt med seks prosent.

– Denne prisøkningen går ekstra utover asylsøkere, ifølge generalsekretær i Noas Pål Nesse.

12. juli kunne Aftenbladet melde at i Stavanger sto ukrainske flyktninger i matkø, siden de ikke hadde råd til å overleve med det de fikk.

I Oslo kan leder for Oslo slumstasjon, Irene Mathisen, fortelle at stadig flere ukrainske flyktninger oppsøker hjelp hos dem. De har nå også en ukrainsk frivillig på stasjonen, for å bistå ukrainerne som trenger hjelp.

Pål Nesse sier at noen også tyr til andre midler for å få endene til å møtes:

– Jeg kjenner til at ukrainske kvinner har tatt opp forbrukslån i ukrainske nettbanker for å dekke levekostnader.

Satsene har sunket de siste åra

I 2010 fikk enslige i ordinære mottak uten kantine 3.100 kroner i måneden. Siden har det vært en nedgang i satsene, hvor man spesielt ser en nedgang i 2015 og 2016, hvor satsen nesten gikk ned 30 prosent på to år.

– Det har nå blitt vanskeligere å være asylsøker i Norge de siste årene, ifølge SVs Grete Wold.

– Norske myndigheter strammer inn rettigheter og økonomisk stønad. Situasjonen for asylsøkere har dessverre blitt verre over lengre tid, det blir bare vanskeligere.

Daværende finansminister og Frp-leder Siv Jensen sa i 2015 til NRK at regjeringen ikke ønsket å gjøre det mer attraktivt for asylsøkere å komme til Norge, enn andre land.

– Vi må snu på holdningen at det skal være så vanskelig som mulig å være asylsøker i Norge

—  Grete Wold, SV

Grete Wold etterstreber en endring i denne holdningen.

– Vi må snu på holdningen at det skal være så vanskelig som mulig å være asylsøker i Norge, og legge inn et «humant gir» for mennesker i kriser.

[ Økonomisk langtidsvarsel: – Forskjellene mellom folk vil øke ]

– Strekker ikke til

Pål Nesse mener satsene allerede var lave før krigen i Ukraina startet. Men at de økte prisene, samt at flere kvinner og barn har blitt asylsøkere, har synliggjort behovet for økt støtte.

– Hygieneartikler og medisiner til barn koster penger. I tillegg kommer bussturen til apoteket. Pengene strekker rett og slett ikke til, sier han.

Grete Wold konstaterer at det ikke bare er mat og hygieneartikler flyktningene bruker penger på. Hun sier at regningene ikke slutter for folk på flukt, og etterlyser at regjeringen sikrer en tilstrekkelig stønad så ingen asylsøkere må stå i matkø.

– De må ha mobil, nettilgang og et minste minimum av klær. Selv om mange frivillige organisasjoner gjør en formidabel innsats, er det en uverdig situasjon. Det offentlige burde ta en mye større del av ansvaret for livsnødvendigheter for mennesker på flukt i sårbare situasjoner.

Får under 3.000 kroner måneden

Asylsøkere i Norge får alle økonomiske ytelser for å dekke levekostnader. Disse varierer ut fra hvilken status asylsøkeren har, og hvordan de bor. De som bor i mottak med kantine, får mindre enn de som må lage mat selv.

For enslige asylsøkere i ordinære mottak uten kantine ligger satsen på 2.688 kroner i måneden, som tilsier litt under 90 kroner dagen. For enslige asylsøkere i transittmottak er satsen 2.044, eller litt under 70 kroner dagen.

Asylsøkere som bor i mottak med kantine får mat på mottaket. Disse får også mindre penger. Enslige i akuttmottak med kantine får 478 kroner i måneden, som tilsvarer omtrent 15 kroner dagen. Enslige i ordinære mottak med kantine mottar 1.248 kroner i måneden, eller rundt 40 kroner dagen.

Bekymra for integreringa

En av konsekvensene både Nesse og Wold er bekymra for, er at lave satser kan motvirke integreringa av asylsøkerne. Wold sier at det å leve på et minimum over tid gjør det vanskeligere for asylsøkerne å se framover.

– Hvis man er bekymra over mat i morgen, blir det vanskelig å legge andre planer. Det er vanskelig å lære et nytt språk, og planlegge ny jobb. Å holde mennesker i et økonomisk utenforskap skaper ikke integrering.

[ Fremdeles 115.000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020 ]

Spesielt bekymra er hun for barna i mottakene. Hun er redd at de ikke får god, næringsrik mat om foreldrene ikke har råd til det. Hun sier at det barna trenger er forutsigbarhet i hverdagen, men at de mangler det.

– Å leve lenge i et mottak går utover deres oppvekst. De mangler trygghet, som er like viktig for de som andre.

Svart arbeid og prostitusjon

Svart arbeid er også en konsekvens Nesse er redd for. Han er redd for om pengene de får utdelt ikke strekker til, kan asylsøkere bli trukket inn i svart arbeid.

– Kvinner kan la seg overtale til å flytte til menn de ikke bør flytte til, som kan forvente «returtjenester» av kvinnene. I verste fall har kvinner tydd til prostitusjon. De lave stønadene fører til en uanstendig kvinnepolitikk, påpeker han.

I Stavanger deler Open Hands For You ut mat til fattige. Aline Kamudege som er daglig leder der, sier til Stavanger Aftenblad at hun har møtt ukrainske flyktninger som sa de hadde vurdert å prostituere seg.

Øker ikke med det første

«Regjeringen er opptatt av at det skal være nøkterne, men levelige satser for beboere i mottak», skriver justisdepartementet over en epost til Vårt Land.

I eposten presiserer departementet at satsene har vært uendra siden 2016, ved unntak av justering for prisstigning. Ved spørsmål om de vurderer å endre satsene nå svarer departementet:

«Det må ses på i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. Stortinget behandlet revidert statsbudsjett før sommeren. [...] Det er svært viktig å få til rask bosetting av flyktninger slik at de slipper å oppholde seg lenge på mottak, - det jobber regjeringen hardt med.»

---

Satser for asylsøkere uten kantine i ordinære mottak

• Enslige: inntil 2.688 kroner - tilleggsbeløp for enslige forsørgere: inntil 881 kr.
• Ektepar/samboere: inntil 5.103 kr. totalt
• Voksne som ikke bidrar til å avklare sin identitet: 2.044 kr.
• Barn 0–5 år: inntil 1.494 kr.
• Barn 6–10 år: inntil 1.999 kr.
• Barn 11–17 år: inntil 2 536 kr.
• Enslig mindreårig uten følgeperson: 3.443 kr.

---

[ Krever statlig tilsyn etter avsløringer om asylmottak ]