Nyheter

Norsk forsker: – Biden burde erklært klimakrisen som nødsituasjon

KLIMA: – Mange ser på USA som en «trendsetter», sier Tore Furevik, direktør for Nansensenteret. Han mener det hadde betydd mye hvis Biden erklært klimakrisen som en formell nødsituasjon.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Onsdag lanserte USAs president Joe Biden en rekke presidentordrer for å bekjempe klimaendringene.

– Klimaendringene er en klar og tilstedeværende fare, og helsen til våre innbyggere og lokalsamfunn står på spill, sa Biden. Han kunngjorde blant annet en investering på 2,3 milliarder dollar som skal gå til å bygge infrastruktur som skal kunne stå imot klimakatastrofer.

Hetebølgene som rammer både Europa og USA denne sommeren, viser at det haster, mener presidenten. Biden understreker at hans administrasjon ikke vil nøle med å gjøre det som skal til, med eller uten støtte fra Kongressen.

Da Biden inntrådte som president gikk han hardt ut i klimasaken. Likevel erklærte han ikke klimakrisen som en formell nødssituasjon. Hadde han gjort det, ville det gitt ham ytterligere politiske fullmakter til å gjennomføre tiltak.

Viktig å få med USA

– USA er sammen med Kina de to viktigste landene for å få ned globale utslipp, sier Tore Furevik. Han er direktør for Nansensenteret.

USA har blant annet verdens største utslipp per menneske, og er historisk det landet som har sluppet ut mest.

Furevik sier at dersom Biden hadde erklært klimakrisen som formell nødssituasjon kunne det betydd mye.

– Mange ser på USA som en «trendsetter». Om USA er en sinke i klimapolitikken er det nok lett for mange land og peke mot de og derfor ikke gjøre mer selv, sier han til Vårt Land.

Klimaforsker og UiB-professor Tore Furevik advarer mot å fokusere for mye på badetemperaturer i Norge: – Ekstremheten kan være dødelig, sier han. Arkivfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Til tross for at Bidens nye tiltak er av det mer moderate slaget, er det mye på statlig nivå som er mer progressivt, ifølge Furevik. Han sier at polariseringen i befolkningen gjør det vanskelig for presidenten.

– Mange delstater i USA har en ambisiøs klimapolitikk, som California og New York. Men det er veldig klare skiller mellom kyststatene og sørstatene. Den store polariseringen gjør det vanskelig å gjennomføre like progressive tiltak føderalt.

SV fremmet tilsvarende forslag i 2019

I 2019 ba SV Stortinget erklære at Norge står i en klimakrise som utgjør en nasjonal nødssituasjon for landet. SV fremmet et forslag hvor nettopp dette skulle bli stemt gjennom i mai 2019.

Da var forslaget inspirert av Storbritannia som samme år erklærte at klimakrisen utgjorde en nasjonal nødssituasjon. SVs forslag ble stemt ned i Stortinget 19. november 2019.

Forskjellen mellom SVs forslag da, og situasjonen i USA er at om Biden skulle erklært at klimakrisen var en formell nødssituasjon hadde det gitt ham flere politiske fullmakter til å gjennomføre andre klimatiltak. Tilsvarende gjelder ikke i Norge.

En utsatt erklæring

At klimakrisen ikke ble erklært som en formell nødssituasjon nå, betyr derimot ikke at det ikke kan skje seinere. I et intervju med New York Times sier USAs klimautsending, John Kerry, at erklæringen nærmer seg.

I Biden-administrasjonen er diskusjonen om klimakrisen skal bli erklært som en formell nødssituasjon over, ifølge Kerry. Det som gjenstår er å finne ut når og hvordan, og han sier at det til slutt blir presidenten som må bestemme seg for et tidspunkt.

USAs klimautsending John Kerry lover at landet skal oppfylle utslippsmålet, til tross for at landets høyesterett har lagt begrensninger på anvendelsen av landets viktigste lov mot forurensning. Arkivfoto: Markus Schreiber / AP / NTB

Det kan også fremstå som om Biden-administrasjonen tester ut begrepet nødssituasjon om klimakrisen, antyder New York Times. Til tross for at den ikke formelt ble erklært som en nødssituasjon, brukte Biden ordet for å beskrive klimakrisen.

– Biden beveger seg i et vanskelig politisk landskap og for ambisiøs klimasatsing kan føre til at tiltakene blir stoppet i kongressen, ifølge direktør for Nansensenteret Tore Furevik. Og peker dette som en mulig grunn til at erklæringen ikke kom nå.

– Usexy sannhet

Klimatiltakene Biden lanserte onsdag vil ikke redusere utslippet i USA nevneverdig. De største går heller på mer pengestøtte for å beskytte folk og eiendom mot naturkatastrofer som følge av klimakrisen, og nedkjøling av hus som følge av hete.

– Den usexy sannheten er at med disse verktøyene vil vi ha noe fremgang, men det vil ikke bli like mye som Biden håpte på, sier Jody Freeman til New York Times.

Litt fremgang er bedre enn ingen fremgang

—  Jody Freeman, professor i miljørett

Freeman er professor i miljørett ved Harvard og var rådgiver for Obama på klimapolitikk og synes tiltakene er bedre enn ingenting.

– Litt fremgang er bedre enn ingen fremgang. Og over tid kan disse lovene gi ny teknologi og gevinster vi ikke kan forutse.

Mangelen på større tiltak nå, og tidligere i presidentperioden, har også skapt irritasjon blant noen av Bidens partifeller. Flere har allerede bedt ham erklære klimakrisen som en formell nødssituasjon, blant annet for å hindre ny oljeleting og for å satse mer på andre alternative energikilder.


NTB Nyheter

NTB nyheter

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Johnannes Nyborg er journalist tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter