Uvisst hvem som overtar etter Palestinas aldrende president

Mahmoud Abbas ble valgt til president i januar 2005, noen uker etter at Yasser Arafat døde. Perioden hans utløp i 2009, men han har i alle år siden nektet å holde presidentvalg.

Omverdenen har kommet med mild kritikk, men har likevel sluttet helhjertet opp om Abbas og de palestinske myndighetene på Vestbredden.

Oslo-prosessen som skulle gi palestinerne en egen stat har vært død i årevis. Bortsett fra å få FNs hovedforsamling og 138 land i verden til å anerkjenne Palestina som stat, og FNs sikkerhetsråd til å slå fast at de israelske bosetningene i okkuperte områder er ulovlige, er det lite som har endret seg til det bedre under Abbas.

Splittelsen mellom den Hamas-styrte Gazastripen og den Fatah-styrte Vestbredden består, og Abbas og hans regime har i årevis vært historisk upopulære blant palestinere flest.

[ Sri Lanka skal velge erstatter for han som rømte landet ]

Upopulær protesjé

Blant dem som stadig oftere trekkes fram som en sannsynlig etterfølger etter palestinernes 87 år gamle hjertesyke og storrøykende president, er 61 år gamle Hussein al-Sheikh.

Sheikh har klatret jevnt og trutt i hierarkiet under Abbas, men er en omstridt skikkelse.

I januar sørget Abbas for at han fikk en plass i PLOs øverste beslutningsorgan, eksekutivkomiteen, til tross for at han aldri har hatt noen ledende posisjon verken innen regjeringspartiet Fatah eller PLO.

Abbas har også lansert ham som kandidat til posten som PLO-leder når han selv takker for seg, noe som har skapt betydelig murring blant andre og langt mer erfarne palestinske ledere.

Som palestinsk president styrer imidlertid Abbas ved dekret og det hersker liten tvil om at Hussein al-Sheikh nå fungerer som hans protesjé.

Sheikh følger Abbas over alt, pleier nå nær kontakt med utenlandske diplomater og har en finger med i det meste.

Sheikh koordinerer også palestinernes kontakt med sivile israelske myndigheter. Palestinere som forsøker å skaffe seg arbeids- og byggetillatelser og andre nødvendige dokumenter som ofte er svært vanskelig å få, må de derfor gå via hans kontor. Det har ikke gjort ham populær blant sine egne.

[ Amerikansk biskop ut mot pavens abort-reaksjon ]

Etterretningssjef

En annen nær medarbeider av Abbas, den 59 år gamle generalen Majid al-Faraj, kan også komme til å melde seg på å kampen om presidentposten når den en dag blir ledig.

Faraj leder palestinernes etterretningstjeneste GIS, som er direkte underlagt Abbas og som koordinerer sikkerhetssamarbeidet med den israelske okkupantmakten. Dette innebærer blant annet felles kamp mot Hamas og andre som Abbas ser på som utfordrere og som Israel ser på som sikkerhetstrusler.

Heller ikke Faraj er derfor noen populær mann blant mange palestinere, og kritikere ser lite håp om endring dersom Sheikh eller Faraj overtar makten.

Ifølge meningsmålinger ønsker nærmere 75 prosent av palestinerne i de okkuperte områdene å bli kvitt Abbas. Han ville tape til Hamas-leder Ismail Haniyeh dersom han mot formodning skulle utlyse valg.

Sheikh og Faraj er trolig enda mindre populære, og ingen av dem ivrer etter demokratiske valg. Sheikh har i intervjuer rett nok sagt at den neste presidenten bør være folkevalgt, men bare dersom Israel også tillater palestinere i Øst-Jerusalem å delta i valget. Dette sier Israel nei til, noe Abbas har brukt som argument for ikke å holde valg.

[ Økonomisk langtidsvarsel: – Forskjellene mellom folk vil øke ]

Frykter valg

Fatah-partiets frykt for valg har stukket dypt siden de tapte regjeringsmakten til Hamas i 2006. Selv om valget ifølge observatører gikk riktig for seg, nektet omverdenen å anerkjenne resultatet.

Da Hamas noen måneder senere inviterte Fatah med i en samlingsregjering, var Norge alene i Vesten om å anerkjenne denne. USA forsynte i stedet de Fatah-kontrollerte sikkerhetsstyrkene med våpen, noe som bidro til væpnet konflikt mellom dem og Hamas-medlemmer på Gazastripen.

Da Hamas til slutt jaget Fatah-styrkene ut av Gaza, fratok Abbas dem regjeringsmakten og dannet en ny midlertidig regjering som siden har styrt på Vestbredden.

[ Norsk seismikk-gigant saksøkt etter eksplosjonen som la Beirut i ruiner ]

Fengslet favoritt

Dersom Abbas faller fra, er det presidenten i den folkevalgte lovgivende forsamlingen (PLC), Hamas-politikeren Aziz Dwaik, som ifølge palestinernes grunnlov skal overta og sørge for at det holdes nyvalg innen 60 dager.

Abbas oppløste imidlertid forsamlingen i 2018, men Hamas kommer uansett til å insistere på at Dwaik overtar. Det vil ikke bli godt mottatt innen Fatah, og ingen tør å spå hvordan utfallet blir.

Det eneste som er sikkert er at med Abbas forsvinner den siste rest av palestinernes gamle garde innen Fatah og PLO, og at mannen palestinere flest ønsker som president, Marwan Barghouti, ikke får posten.

Han soner fem livstidsdommer i et israelsk fengsel for sin rolle med å organisere den andre intifadaen, det palestinske opprøret mot israelsk okkupasjon på begynnelsen av 2000-tallet.