Russerne nærmer seg, men flere sivile vil ikke rømme: – Kan bli massive lidelser

Russland har kontrollen på stort sett hele Luhansk fylke. Nabofylket Donetsk er også i Donbas-regionen, som Russland har som mål å ta. I storbyene Slavjansk og Kramatorsk har befolkningen lenge forberedt seg på angrep.

Det kommer meldinger om at russiske styrker er på rekognoseringsoppdrag, angriper ukrainske kommunikasjonslinjer til Slavjansk og Kramatorsk og forbereder seg på å ta småbyer rundt storbyene.

Nå vil Donetsk-guvernør Pavlo Kyrylenko at befolkningen i Donetsk kommer seg vekk.

Kryssord i krigssonen

Kramatorsk er stadig utsatt for rakettangrep. Det står utbrente biler i gatene, og ødelagte trær ligger langs veiene. Et lik ligger tildekket på gaten. Sårede mennesker sitter dekket i blod like ved krateret etter et rakettangrep. Like ved sitter Valerij Iltsjenko i skyggen av et tre og løser kryssord.

70-åringen er enkemann og sliter med å gå. En tur utendørs med kryssordet er den daglige rutinen som får ham gjennom hverdagen.

– Jeg har ikke noe sted å dra og jeg vil ikke heller. Hva skulle jeg ha gjort der? Her kan jeg i det minste sitte på benken min, og jeg kan se på TV hjemme, sier han til nyhetsbyrået AP.

– Kan bli massive lidelser

Vinduene i leiligheten hans ble blåst ut da en rakett slo ned like ved. Mens han snakker med AP, går luftvernsirenene. Iltsjenko smiler og trekker på skuldrene.

– Hvor skal jeg løpe når sirenene går? Jeg har ingen kjeller, så hvor? I denne bygningen blir vi der vi er, sier han.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer på Stabsskolen, sier russerne trenger tid på å forberede seg på å angripe byene i Donetsk. Men det er uttalt mål fra Moskva. Og lidelsen kan bli stor for de sivile.

– Den første faren er artilleri og flyangrep, det er med en gang russerne er innenfor rekkevidde av byene. Det i seg selv er et godt argument for å evakuere. Hvis man blir innelåst i byene, da er det ingen mulighet for å hjelpe dem. Da blir det massive lidelser og store utfordringer for sivilbefolkningen, sier Karlsen til NTB.

Minnene fra Sievjerodonetsk og Mariupol

De nylige kampene i Luhansk viser hvor lang tid slaget om en by kan ta. Fra tidligere i krigen er minnene i Mariupol, der sivilbefolkningen ble innesperret, skremmende for mange i Donetsk.

Foreløpig er det liten bevegelse på slagmarken i Donetsk. Russerne angriper fra lufta, som de gjør flere steder i Ukraina, men ellers er det lite som tyder på en offensiv med det første.

– Det vi ser nå er det vi kaller en operasjonell pause. Russerne har brukt veldig mye folk, energi og ammunisjon på å ta Lysytsjansk og Sievjerodonetsk. De trenger nok både tid til å hvile folk, tid til å reparere utstyr og til å etterforsyne ammunisjon samt skaffe mer personell før de er i stand til å sette i gang en større offensiv, forklarer Karlsen.

[ Saksøker norsk selskap etter å ha mistet sønnen i Beirut-eksplosjon: – Smerten er ubeskrivelig ]

Kan ta flere uker

– De har brukt flere måneder på å ta Sievjerodonetsk og Lysytsjansk, så det kan ta flere uker. Det kan også hende de kaster styrkene inn bitvis, det er normalt sett ikke særlig lurt, sier han.

Ifølge de siste kartene fra Institute for the Study of War, kart som anses å være svært presise, kan russiske styrker få muligheten til å posisjonere seg både til nord, sør og øst for de to byene Kramatorsk og Slavjansk.

– Byene er vanskelige å ta, det har vi sett i hele krigen. Så det ser så langt ut som de konsentrerer seg om å ta områdene øst for byene, til forskjell fra Sievjerodonetsk og Lysytsjansk hvor ukrainerne trakk seg ut før russerne rakk å avskjære og omringe begge byene. Jeg tror de tar dette gradvis.

Karlsen påpeker at Ukraina har motoffensiver på gang andre steder, som i Kherson og Kharkiv.

Grunner til å bli

Donetsk-guvernør Pavlo Kyrylenko oppfordrer sivilbefolkningen til å omme seg vekk. Samtidig er det mange grunner folk oppgir for at de vil bli. Noen er sårbare, eldre uten nettverk. Andre frykter at de ikke er velkommen i Vest-Ukraina, der flere historisk sett har hatt fordommer mot den russiskspråklige befolkningen i øst.

Noen få støtter russerne. Andre tror igjen livet ikke vil være noe annerledes om flagget på offentlige bygninger er russisk eller ukrainsk. Russisk er morsmålet til mange, og flere følger statlige russiske TV-kanaler som gir et helt annet bilde av situasjonen.

[  På 30 år har Tine lagt ned tre av fire meireri. Snart står meieriet til Lars for tur ]

Maria Savon på 85 år er en av dem som ikke vil dra.

– Hvorfor skulle jeg dra? Der man er født, skal man dø, slår hun fast.

Hun sier at hun vil bo i et land som styres av ukrainerne, ikke russerne, men er kritisk til Vesten. Hun ber president Zelenskyj kutte bånd til Europa og USA og inngå fredsavtale med Moskva.

Kompleksiteten i folkemeningen

Hennes følelser reflekterer noe av kompleksiteten i folkemeningen i Donbas.

– Jeg synes synd på de unge, de unge mennene som dør. Jeg vil ta Zelenskyj og rive ham i biter, sammen med Biden, Amerika og alle fascistene, sier hun.

38-åringen Lena Ravlis sier hun er livredd for både å flykte og å bli.

– Så klart er det farlig her, men det er veien ut også, sier hun og minner om angrepet på togstasjonen i Kramatorsk i april, da 59 sivile ble drept og over 100 såret.

[ Vårt Land: «Russlands vilje til hybrid krigføring er stor. Vi må ikke være naive» ]

Flesteparten av butikkene er stengt ned i både Slavjansk og Kramatorsk. 70-åringen Valerij Iltsjenko sier han kan bli ensom i den tomme byen. Han forstår at folk har dratt.

– Det er bedre enn å bli bombet. Jeg skulle bare ønske de visste hvor de skulle dra. Hva hvis det er det samme der som her? Du kan løpe fra bombene. Men bomber er bomber, de velger ikke sine mål, sier han.

(©NTB)