– Du har jobbet for å få en åpenhetslov siden 2015. 1. juli kom den, hvordan vil den skape endring?
– Denne loven er kjempeviktig. Vi har jobbet med tekstilindustrien i lang tid. Gjentatte ganger opplever vi at selskaper fraskriver seg ansvaret når vi tar opp kritikkverdige forhold ved fabrikkene de bruker. Åpenhetsloven gjør at selskaper må vise kortene sine. Den vil gjøre næringslivet i Norge langt mer ansvarlig.
– Hvordan har selskaper fraskrevet seg ansvaret?
– De siste tiårene har de fleste norske bedrifter flyttet vareproduksjonen ut av Norge. Med det har de kunnet «skjule seg bak» at dårlige forhold ved fabrikken er andres ansvar. Åpenhetsloven hindrer dem i å gjøre dette. Loven vil derfor bidra til at veldig mange mennesker går en tryggere arbeidshverdag i møte.
– Loven skal gjøre at forbrukere får muligheten til å ta mer informerte valg. Hvordan kan «vanlige» folk bruke den?
– Nå kan du stille spørsmål du lurer på, og du kan kreve å få svar. Loven gir forbrukere rett til å sende skriftlige spørsmål til et selskap om menneskerettigheter og arbeidsforhold. For eksempel; hvordan har de forsikret seg mot barnearbeid på fabrikkene? Får arbeiderne en lønn de kan leve av? Følger de tariffavtaler?
– Tror du folk kommer til å etterspørre denne informasjonen?
– Først og fremst de mest ivrige, men det har en skjerpende effekt at et selskap vet at de kan bli spurt om og er pålagt å svare på denne type spørsmål. Det er en viktig pådriver for en mer ansvarlig bransje.
– Finnes det likevel smutthull eller gråsoner som gjør at bedrifter ikke «trenger» å utvise denne åpenheten om virksomheten?
– De som vil, finner alltid smutthull. Men når får vi se hvilken informasjon bedrifter velger å dele. Vi kommer til å teste ut loven i tiden fremover.
– Åpenhetsloven går lengre enn lignende lover som er vedtatt i andre land, som Storbritannia. Tror du andre land vil følge etter?
– Det er drømmen. EU holder på å utarbeide ulike lover for et mer ansvarlig næringsliv. Vi håper at EU vil se til Norge i dette arbeidet, og at regjeringen vil jobbe for at loven blir en modell for et felles europeisk rammeverk.
– Men loven går ikke like langt som lovutvalget foreslo. Hva er den største utfordringen med åpenhetsloven?
– Loven er et stort skritt i riktig retning, men vi kommer til å jobbe videre med å forbedre den. En stor svakhet ved loven er at man ikke har krav på å vite produksjonsstedet. Det gjør det vanskeligere å etterprøve virksomhetenes arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold. Altså, hvis man spør: Hvilken fabrikk er denne buksen produsert ved, så har man ikke krav på å få vite det.
– Hvorfor kan man ikke spørre om produksjonsstedet?
– Loven ble vedtatt av Stortinget, og forslaget om at virksomheter må offentliggjøre varenes produksjonssted fikk ikke flertall. Årsaken som ble gitt, var at det kan ramme virksomheters konkurranseevne. Vi mener at åpenhet om produksjonssted er viktig, og vil prøve å få det implementert når loven skal evalueres.
– Vil loven gjøre at klærne blir dyrere?
– Jeg håper egentlig det. Klær er ofte billig fordi bedrifter ikke tar vare på menneskene som produserer plaggene. Selskaper må nå jobbe mer dedikert for å skape trygge og gode arbeidsforhold. Det kan føre til høyere pris på klær.
Klimautslipp – et strukturelt problem
– Du har vært leder i Framtiden i våre hender siden 2017. Hvor kommer engasjement for klima fra?
– Min inngang til klima var egentlig at jeg var engasjert i hvordan man kan utrydde fattigdom og global ulikheter. Jeg innså at vi ikke løser fattigdom-problematikk uten å ta tak i klimakrisen.
Det må koste å forurense, og det må være billig å velge miljøvennlig
— Anja Bakken Riise
– Når det kommer til klimaengasjement: Framtiden i våre hender jobber for «etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk». Hvor viktig er personlig forbruk?
– Det er kjempeviktig. Men vi må ikke isolere overforbruk til et spørsmål om personlig ansvar. Vi må se på hva slags politikk som fører til overforbruk. Det er, for eksempel, ofte billigere å fly enn å ta tog. Det er også dyrere å reparere enn å kjøpe nytt. Det er et strukturelt problem, og derfor må politikken endres. Det må koste å forurense, og det må være billig å velge miljøvennlig.
– Hvordan vil du beskrive ditt forbruk?
– Faren min er prest, og da jeg var liten så jeg at voksne prøvde å unngå å banne rundt han. Sånn kan det også være når man jobber med klima. Jeg prøver egentlig ikke å snakke for høyt om eget forbruk, fordi jeg opplever at mange føler de må rettferdiggjøre sitt forbruk overfor meg. Jeg ønsker ikke å rette pekefinger. Jeg er mest opptatt av strukturene som fører til miljøbelastning. Men som mange andre prøver jeg å ta kollektivt, handle brukt, fly mindre og spise mest mulig frukt og grønt.
---
Anja Bakken Riise (32)
- Leder i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender siden 2017.
- Var leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond.
- Framtiden i våre hender ble opprettet i 1974, og jobber for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk.
---
[ Luksusen som varmer opp kloden ]
Oppussing – den skjulte klimasynderen
– Er det noen utslipp som er undervurdert eller underkommunisert i Norge?
– Mange – blant annet fra oppussing. Det er noe mange ikke liker å snakke så høyt om, men realiteten er at oppussing betyr bruk av nye materialer og skaper enorme mengder avfall, og dermed høye utslipp. I 2020 pusset nordmenn opp for 100 milliarder kroner. Det tilsvarer cirka dobbelt så stort klimaavtrykk som alle innenriks flyreiser i Norge i løpet av et år.
– Hvorfor tror du dette er underkommunisert?
– Det er jo litt festbrems å snakke om. Nordmenn liker å gjøre de fint i hjemmene sine, og mange har penger til det.
– Nå som vi er inne på temaet om menneskeskapte klimaendringer: Kun seks av ti nordmenn mener det er riktig, viser en ny EU-studie. Hva tror du er årsaken?
– Jeg tror at mange nordmenn opplever at de «står i en spagat». Norsk økonomi er i stor grad basert på inntekter fra oljeindustrien. Så bruker vi pengene på flyreiser og annet aktivitet som skaper utslipp. For å roe ned det «ubehaget» lager noen sine egne forklaringer, som at klima ikke er menneskeskapt.
– I spennet mellom Extinction Rebellion, Greta Thunberg, klimaskeptikere, og det å engasjere den vanlige forbrukeren til å være mer klimabevisste: Hvordan får man det til?
– Jeg opplever at man kan engasjere mange ved å gi god veiledning og informasjon. Det kan man også gjøre med et smil og humor.
– Mange er urolige for klima- og miljøkrisen, er du redd?
– Ja, det er klart jeg er urolig. Det er vanskelig ikke å bli det. Jeg tror den beste motgiften mot den frykten er å gjøre noe.
– Som hva?
– Man kan, for eksempel, ta noen klimavennlige grep i hverdagen: Spise mer frukt og grønt, fly mindre, bytt ut bilen med kollektivt, meld deg inn i en miljøorganisasjon, eller stem på et parti som tar klima og miljø på alvor. Det viktigste er nok ikke å bli sittende alene med frykten.
– Til sist: Du har vært engasjert i åpenhetsloven. Hva er det neste på agendaen?
– Vi jobber særlig for en mer bærekraftig klesindustri. Det må lønne seg å reparere, låne og kjøpe brukte klær. Dette skal vi få til.
---
Dette er åpenhetsloven
- Trådde i kraft 1. juli.
- Loven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den skal også sikre allmennhetens tilgang på informasjon.
- Omtrent 9.000 norske selskaper blir nå lovpålegg å legge frem kortene sine. Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge.
- Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
---
[ Hetebølgene blir flere og verre – vanskelig å unngå dødsfall ]
