Nyheter

Flyktningene står i kø, sier frivillige. «Lav interesse», sier UDI

UKRAINA: Regjeringen nedjusterer antallet ukrainske flyktninger de vil hente på grunn av manglende interesse. Samtidig fyller frivillige organisasjoner ventelister med hundre navn i løpet av minutter. – UDI når ikke ut, sier Anne Gry Gudmundsdotter.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Bildet som er skapt i media av at ukrainske flyktninger ønsker å reise tilbake til Ukraina, er feilaktig, sier Anne Gry Gudmundsdotter. Hun er blant de frivillige som har jobbet med å koordinere busstransport fra et transittmottak i Polen, sammen med et team på tre til fire frivillige.

Da UDI i mai fortalte til NRK at det var vanskelig å komme i kontakt med ukrainske flyktninger, tok Gudmundsdotter kontakt med direktoratet for å dele erfaringer om hvordan å nå ut til flyktningene.

Men da møtet fant sted onsdag i forrige uke, ble Gudmundsdotter fortalt at antallet assisterte overflyttinger fra Moldova skulle reduseres fra 2.500 til 500. Årsaken ble sagt å være at det ikke fantes behov eller ønske blant flyktningene selv om å reise til Norge.

– Det var sjokkerende for min del. Samtidig som vi hører dette, tikker det inn meldinger med spørsmål om når neste buss går. Det får oss til å reagere, sier Gudmundsdotter.

Neste buss til Warszawa er planlagt 10. juli. I løpet av minutter ble den fulltegnet, i tillegg til en venteliste på hundre navn, ifølge Gudmundsdotter.

?

Viser til UNHCR

«Omfanget av overføringer hittil gjør at prognosen og ambisjonen nedjusteres til 500 flyktninger. Det har vært lavere interesse for å komme hit enn først antatt», skriver Torun Mølstad, assisterende direktør for beskyttelse i UDI, i en e-post til Vårt Land.

Hun viser til at arbeidet med å nå ut til ukrainske flyktninger som befinner seg i trygghet i Moldova, gjennomføres av FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR, og at UDI har tilgjengeliggjort informasjon om Norge via deres nettsider.

– Hva svarer dere til at frivillige organisasjoner blir nedlesset med telefoner og meldinger, mens de assisterte overføringene kun består i 41 flyktninger?

«Vi har stilt plassene tilgjengelig og UNHCR jobber med å nå ut med informasjon om ordningen. Det er opp til personene selv om de ønsker en overføring fra Moldova til Norge», skriver UDI videre.

De vil reise hvor som helst man ikke finner bomber

—  Polina Goutelac

– Når ikke ut

– Det blir passivt å være en instans som skal tilrettelegge for overflytting av flyktninger, men som bare tar imot kommandoer uten å kjenne til det reelle behovet, mener Gudmundsdotter.

– UDI er for avhengig av formelle kanaler og når ikke ut, fortsetter hun.

På møtet mellom UDI og de frivillige organisasjonene ble Gudmundsdotter fortalt at UDI lenker til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine hjemmesider, hvor det ligger et telefonnummer flyktningene kan ringe.

– Da vi ringte det fikk vi beskjed om at det ikke var i bruk, sier hun.

Da hun konfronterte UDI med dette, fortalte de at nummeret kun brukes om man er kommet seg til Moldova.

Til Vårt Land utdyper Mølstad i UDI slik: «UNHCR arbeider med å nå ut til ukrainske flyktninger som allerede befinner seg i Moldova. Det er ikke mulig å registrere seg for overføring til Norge før man har ankommet Moldova.»

INFORMASJON: Polina Gotuleac jobber med å spre informasjon til flyktninger på sosiale medier og mener UDI bør gjøre det samme.

– Vet ikke om muligheten

Polina Goutelac er ukrainsk, men bosatt i Norge. Hun engasjerte seg i arbeidet med flyktninger med en gang krigen brøt ut, og er med i teamet til Gudmundsdotter.

I sosiale medier har Goutelac sett at problemet ikke ligger i at ukrainerne ikke vil til Norge, men at de ikke er informert om at det er mulig. For henne er det klart hvorfor ikke UDI får tak i flere.

– Telefonnummeret fungerer ikke utenfor Moldova. Og det er utfordrende for dem som i det hele tatt finner nummeret. Ukrainere vet ikke om muligheten, sier hun.

Goutelac har observert stor aktivitet på sosiale medier rundt muligheter til å komme seg vekk.

– Det er mange som spør: hvor er bussene, og hvordan kan vi komme oss ut?

Goutelac begynte å lage lister over busser og spre informasjonen på sosiale medier, om hvilke busser som reiser ned, hvor de går fra og når de drar. Dette er en metode hun mener UDI også bør ta i bruk. Hun avviser at flyktningene er selektive i hvor de vil dra.

– De vil reise hvor som helst man ikke finner bomber, sier hun.

Må bli trygge på fluktveien

Gudmundsdotter forteller at arbeidet ikke bare består i å frakte ukrainske flyktninger ut av landet. Det er også viktig å trygge flyktningene ved å svare på spørsmål om fluktveien. Det er viktig for å kunne ta steget å flykte, forteller hun.

– De som tar kontakt befinner seg fortsatt i Ukraina. De sitter og vurderer sin fluktvei: Hvordan kan man best komme seg ut av landet?

– De ønsker å vite hva som møter dem og hvilke alternativer som er best før man reiser. Det er en vurdering som er vanskelig for mange, sier hun.

Derfor er det ikke nok med generell informasjon på en nettside og med et nummer man ikke når fram til på UDI sin side, mener hun.

Selv bruker hennes team alle slags sosiale medier hun vet ukrainere bruker: Facebook-grupper, chat-bokser, kontaktnummer på Whatsapp, Telegram, Viber og Messenger.

– Det er grunnen til at mange når fram til oss, sier hun.

Mølstad uttrykker forståelse for at flyktningene fra Ukraina står overfor umulige valg og har stort informasjonsbehov. «Vi kan likevel bare gi informasjon om hva det vil si å bli overført til Norge», skriver hun.

---

Overføringsavtale

  • Den 28. februar, fire dager etter at krigen i Ukraina brøt ut, ba Moldova Norge om hjelp til å overføre flyktninger.
  • Den 23. mars fortalte regjeringen at Norge ville hente 2500 ukrainske flyktninger fra Moldova.
  • På et møte den 29. juni mellom UDI og frivillige som arrangerer transport for ukrainske flyktninger, kom det fram at regjeringen har nedjustert til 500.

---

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Cathrine Northug er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Selma Elise Ekre

Selma Elise Leinebø Ekre

Selma Ekre er journalist tilknyttet nyhetsavdelingen

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter