Flere dager i året hviler ukrainske soldater under russiske flagg i Norge: – Uholdbart

I midten av mai ble det første ukrainske minnesmerke fra annen verdenskrig satt opp i Lyngdal kommune. Den ukrainske ambassadøren Viacheslav Yatsiuk var til stede da gravsteinen til den ukrainske soldaten Pavel Bortsjarov – som kjempet for Sovjetunionen – ble hentet ut av skogen og gjenreist i sentrum av Lyngdal.

Ordfører i Lyngdal, Jan Kristensen, ber nå Kommune-Norge følge etter.

I dag står merket i Lyngdal som et symbol på den ukrainske innsatsen for å frigjøre Norge under annen verdenskrig. Men den gravlagte Pavel Bortsjarov i Lyngdal er etter hva Vårt Land erfarer alene om å hvile under blågule flagg. De mange ukrainske soldatene som er gravlagt på det nasjonale minnesmerke over Sovjetunionens falne på Vestre gravlund i Oslo har det annerledes. Under russiske merkedager må de ta til takke med å hvile under russiske flagg.

Ved minnesmerket er 333 sovjetiske soldater og krigsfanger gravlagt. 45 av disse skal ha vært ukrainere.

I denne tiden trenger ukrainere et sted å gå for å sørge over tapte ukrainske liv

—  Per-Kaare Holdal, Support to the Ukraine People

Departementet viser til sovjetisk minnesmerke

– I denne tiden trenger ukrainere et sted å gå for å sørge over tapte ukrainske liv, men departementet viser bare til det sovjetiske minnesmerket. Det er helt uholdbart, sier Per-Kaare Holdal til Vårt Land. Han representerer Support to the Ukraine People, en non-profit og uavhengig støtteorganisasjon for det ukrainske folket.

Han mener det mangler et eget nasjonalt minnesmerke over Ukrainas falne under andre verdenskrig, og mener det bør bli satt opp på Vestre gravlund, hvor de fleste nasjonale minnesmerker befinner seg. Han viser til at det er vanlig å sørge og minnes over nye og tapte liv ved eldre minnesmerker.

– Vi har jobbet med dette fra før Ukraina-krigen startet, og har hatt kontakt med både departement og politikere. På partinivå får vi forståelse, men fra ansatte i Kultur- og likedepartementet møter vi meget kald skulder og byråkratisk språkbruk, sier Holdal.

Han mener politikere bør se det umenneskelige i situasjonen.

– Det er helt uholdbart for en ukrainer å gå på det sovjetiske minnesmerket og legge ned blomster på et sted de deler med landet som skyter ned ukrainske landsmenn. Jeg syns politikerne viser utrolig lite etisk sans og har liten forståelse for problemet.

[ Ukraina-krigen viser hvor sårbar verden er ]

Mener soldatene må få hvile i fred

Norske myndigheter må forholde seg til at Ukraina var en del av Sovjetunionen under andre verdenskrig, svarer Kultur- og likedepartementet på mail til Vårt Land.

– Utenlandske krigsgraver forvaltes etter krigens folkerett, og det er de stridførende statsparter som legges til grunn. Den enkelte falne minnes etter i hvilken stats tjeneste vedkommende var i, uavhengig av vedkommendes fødested.

– I de 14.000 sovjetiske krigsgravene hviler det sovjetiske krigsfanger, soldater og tvangsarbeidere som kom fra mange ulike deler av den tidligere Sovjetunionen, inkludert dagens Russland og Ukraina, men også Kasakhstan, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia med flere. For mange av de gravlagte mangler vi opplysninger om fødested. De falne er gravlagt side-om-side og minnes som sovjetiske. Det legges til grunn et strengt likhetsprinsipp.

– De må få hvile i fred, uten å trekkes inn i den pågående krigen mellom Russland og Ukraina.

—  Kommunikasjonsenheten i Kultur- og likestillingsdepartementet

De sier videre at det ikke er praksis for å reise egne, nasjonale minnesteder ved gravplasser i Norge, uavhengig av de krigsgravene som allerede finnes.

– De gravlagte har nå vært døde i minst 77 år, og må få hvile i fred, uten å trekkes inn i den pågående krigen mellom Russland og Ukraina. Norske myndigheter kan ikke forskjellsbehandle de sovjetiske gravlagte ved å trekke ut én bestemt gruppe som særskilt minneverdig, basert på fødested.

Led for Norge

Ukrainas ambassadør Viacheslav Yatsiuk er fullt klar over at ukrainerne slåss for Sovjetunionen, men mener at dette i dag bør ha lite å si. Den ukrainske krigsinnsatsen bør løsrives fra de sovjetiske minnemarkeringene, mener han.

– Å reise et eget monument for ukrainernes kamp i andre verdenskrig ville være den logiske gesten, og et viktig uttrykk for anerkjennelse over hva ukrainerne gjorde for Norge. Det offeret vi la ned under andre verdenskrig er en stor del av vår identitet. Ukraina betalte en av de høyeste prisene av alle. Vi mistet åtte millioner mennesker.

– Det finnes ikke noe slikt som et sovjetisk folk. Det var en kunstig kreasjon, skapt av det totalitære sovjet-regime.

[ Derfor er krigen i Ukraina «selvmål» for Putin ]

Han legger videre til at ukrainere også slåss i blant annet den polske, amerikanske og britiske hæren.

– En liten sten på Vestre gravlund i Oslo ville vært nok, hvor vi ukrainere kunne kommet for å legge blomster.

I dag har de ingen sted å gå, mener han og spør om det er rimelig at han skal legge ned krans på et sted assosiert Josef Stalin, en mann «som slaktet det ukrainske folk» og gjorde «alt for å ødelegge landet vårt».

Pyntes kun under seremonier

Vestre gravlund eies av Kirkelig Fellesråd og driftes av Oslo kommune. Seksjonsleder Sten Arne Skulbru sier alt går normalt for seg ved det sovjetiske minnesmerke.

– De gangene det er seremonier på gravplassen, uansett nasjon, blir det satt opp flagg. Ikke ellers, skriver han i en kortfattet tekstmelding til Vårt Land.

– Vi fjerner pynt når det har gått en liten stund siden seremonien.

Avdelingssjef for gravplasser i Oslo kommune, Erik André Foss understreker det samme:

– Det er ingenting uvanlig på Vestre gravlund, det er helt normale omstendigheter.

Han sier det er riktig at Russland og den russiske ambassaden gjennomfører sine årlige seremonier ved minnesmerket, men det samme gjør andre stater som var en del av Sovjetunionen – blant annet også Ukraina.

[ Ukraina kan vere starten på ei ny tid ]

Også Kultur- og likedepartementet understerker dette:

– De sovjetiske krigsgravene oppsøkes og bekranses av myndighetsrepresentanter for de sovjetiske arvtagerstatene, deriblant både Ukraina og Russland. Krigsgravene er tilgjengelige for alle som ønsker å oppsøke dem, og enhver kan legge ned kranser og blomster.

Dette er imidlertid ikke aktuelt for ukrainere, gjentar Per-Kaare Holdal, som har jevnlig kontakt med den ukrainske ambassaden og ukrainere i Norge. Den ukrainske ambassadøren Viacheslav Yatsiuk understreker at det for han aldri har vært aktuelt å gjøre noe slikt – noen gang.

Kultur- og likestillingsdepartementet legger avslutningsvis til at de er kjent med at ukrainske myndigheter er i dialog med Oslo kommune om et midlertidig minnested i Oslo sentrum for ofrene i den pågående krigen.

– Bevisst strategi fra russiske myndigheter

Problemet strekker seg langt utenfor hovedstadens grenser, særlig i Nord-Norge hvor de sovjetiske minnesmerkene er mange og store. Kirkekontoret ved Borge Kirke i Nordland fikk nylig besøk av en ambassadebil de mener tilhørte russiske myndigheter. Sjåføren la ned krans med russiske flagg ved minnesmerket. Det er ifølge sokneprest i Borge, Frode Wigum, første gang russiske myndigheter har vært i området siden 1995 da minnesmerke ble satt opp. De opplevde besøket som en provokasjon.

Minnesmerket er satt opp fordi 300 sovjetiske krigsfanger var fengslet i området og minnes særlig tre sovjetere som ble drept. Disse tre rømte og ble skutt i området. To av disse er identifisert som ukrainere.

Det gjør provokasjonen enda større, legger Wigum til.

– Dette er en bevisst strategi fra russiske myndigheter, påstår Per-Kaare Holdal i Support to the Ukraine People.

Ukrainas ambassadør mener på sin side handlinger som dette fremstår som «blasfemi».

– Ingen russisk representant har autoriteten til å representere ukrainere som døde i Norge. Slik som situasjonen er nå, hvor den russiske staten gjør den samme kriminelle handlingen som nazistene under andre verdenskrig, er det blasfemi bare å nærme seg disse gravene.

Vårt Land har forsøkt å undersøke om dette er en bevisst strategi fra russiske myndigheter, uten hell. Vi har ikke lyktes i å komme i kontakt med Det russiske konsulatet i Kirkenes.