Nyheter

Urfolksleder: Nytt håp for regnskogen etter Colombias presidentvalg

COLOMBIA: Harol Rincon Ipuchima fra Maguta-folket i Amazonas bruker urfolks tradisjonskunnskap til å kjempe for regnskogen. Resultatet av søndagens presidentvalg i Colombia, gir ham håp.

Harol Rincon Ipuchima, urfolksleder for Maguta-folket i Grulla-klanen i Amazonas, Colombia, deltok på OTFF 21. juni 2022.

– Urfolk står ofte i frontlinjen i dette arbeidet, sa klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide da han åpnet Oslo Tropical Forest Forum tirsdag.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) åpnet Oslo Tropical Forest Forum 21. juni 2022.

Over fire hundre deltakere fra hele verden er samlet i Oslo denne uka for å diskutere hvordan forpliktelsen til å bevare skog fra klimatoppmøtet i Glasgow i fjor høst, skal følges opp.

En av deltakerne er Harol Rincon Ipuchima, urfolksleder for Maguta-folket som holder til langs Amazonas i Colombia.

– Det er påvist at den best bevarte skogen i Colombia, er i våre territorier. Den er bedre bevart enn skogen i vernede områder, sier Ipuchima til Vårt Land.

Årsaken er at urfolkene i Amazonas’ forhold til skogen, er basert på tradisjonskunnskap, forklarer han.

– Våre liv er veldig knyttet til det spirituelle og seremonielle, og følger årstidene i skogen. Måten vi snakker om det med vårt språk, er at vi helbreder maten og helbreder regnsesongen.

Harol Rincon Ipuchima, urfolksleder for Maguta-folket i Grulla-klanen i Amazonas, Colombia, deltok på OTFF 21. juni 2022.

Urfolk har blitt en turistattraksjon

Ipuchima er generalsekretær for OPIAC, organisasjonen som representerer de 64 urfolksgruppene i den colombianske regnskogen. En av sakene han jobber med, er å «oversette» urfolks tradisjonskunnskap slik at den kan brukes i moderne forvaltning.

En økologisk kalender viser hvordan urfolk langs Amazonas følger opp skogen gjennom årstidene, hva som plantes og høstes, og hvordan de forholder seg til dyra i skogen.

– Det er vår levemåte som er uttrykt i dokumentet, sier Ipuchima.

– Vi vet for eksempel når elvene vokser. Da vil myggbestanden øke, og vi får mer sykdomsspredning. Når vi ser at det kommer en slik tid, så melder vi fra til myndighetene om behovet.

Ipuchimas folk holder til i nærheten av byer ved Amazonas-elven i grenseområdet mellom Brasil, Peru og Colombia. Særlig Leticia, som Erna Solberg besøkte i 2018, er blitt en profilert destinasjon for turister som vil se regnskogen.

– Det påvirker vår levemåte at man tenker på vår kultur som en del av turistattraksjonen i disse byene. Men selv om det kommer mange turister, så blir vi ikke tatt med i handelen med dem på en likeverdig måte, sier Ipuchima.

Leticia, Colombia 20180410.
Statsminister Erna Solberg lytter til Colombias president Juan Manuel Santos under besøket hos et urfolksamfunn på grensen til Brasil, midt i regnskogen i Amazonas.
Foto: Tore Meek / NTB

Trues av kriminelle nettverk

Barth Eide understreket også at urfolks rolle som voktere av skogen, har ført til farlige konfrontasjoner med kriminelle nettverk.

– Amazonas-elven har lenge vært en rute for å få inn og ut produkter fra ulovlige aktiviteter, som narkotika, ulovlig hogst og kjøtt fra ville dyr, sier Ipuchima.

Under Colombias femti år lange borgerkrig, spredte både narkotikakarteller, paramilitære grupper og geriljagrupper som Farc frykt i befolkningen på landsbygda. Men fredsavtalen fra 2016 har også ført med seg problemer.

Da geriljagruppene ble oppløst og forsvant fra områdene de før hadde kontrollert, dannet det seg nye væpnede grupper og nye narkokarteller kom inn.

– Vi har sett en økning i vold mot oss i urfolksterritoriene. Vi er veldig forsiktig når vi snakker om dette fordi vi vet at våre folk er truet, sier Ipuchima.

Colombia ligger i verdenstoppen når det gjelder drap på menneskerettighetsforkjempere. I 2021 ble minst 145 lokalsamfunnsledere og rettighetsaktivister drept.

---

Fredsprosess og regnskog i Colombia

  • Colombias borgerkrig startet på 60-tallet, og i løpet av de femti årene den varte, var landsbygda preget av vold mellom paramilitære grupper og gerilja.
  • I 2016 signerte regjeringen en fredsavtale med geriljagruppen FARC etter forhandlinger som Norge var med på å tilrettelegge.
  • Over halvparten av Colombias landområde er dekket med naturskog. Landet huser 10 prosent av verdens flora- og faunaarter.
  • Norge har støttet Colombia med å redusere avskoging siden 2015.

Kilder: Store norske leksikon og Klima- og miljødepartementet.

---

En fraværende stat

En av årsakene til at de kriminelle gruppene kan operere fritt, er at staten ikke er til stede i urfolksterritoriene. Det betyr også at tilgangen til utdanning, helse og kommunikasjon er dårlig.

Ofte ender lokalsamfunnene opp med å bli dratt inn i den ulovlige aktiviteten, fordi de mangler alternativer.

– Særlig ungdom blir dratt inn i den ulovlige økonomien, og noen av dem ender opp med å bli drept, sier Ipuchima.

Skogen står ikke alene. Det bor folk i skogen også

—  Harol Rincon Ipuchima

Den ulovlige økonomien henger også tett sammen.

– Ulovlig gruvedrift finansieres gjerne med penger fra narkotikahandel, for å ta ett eksempel, forklarer han.

Et nytt håp

Søndag vant den venstreorienterte tidligere geriljakrigeren Gustavo Petro presidentvalget i Colombia.

Former rebel Gustavo Petro and his running mate Francia Marquez, celebrate before supporters after winning a runoff presidential election in Bogota, Colombia, Sunday, June 19, 2022. (AP Photo/Fernando Vergara)

Petro og hans visepresident Francia Márquez har støtte fra en koalisjon av sosiale bevegelser og partier på venstresiden der også Ipuchimas organisasjon OPIAC deltar.

– Petro snakker mye om viktigheten av skogen, men for oss er det viktig å vise at skogen ikke står alene. Det bor folk i skogen også, sier Ipuchima.

Ines Luna Maira, Regnskogfondet, deltok på OTFF 21. juni 2022.

OPIAC er en lokal partner for Regnskogfondet, som ser et nytt håp med valget av Petro.

Rådgiver Ines Luna Maira forklarer at den utgående regjeringens lunkne holdning til fredsavtalen har gjort at urfolks rett til land og retur av fordrevne grupper ikke har blitt fulgt opp.

Dette er noe av årsaken til at de kriminelle nettverkene kunne komme inn på nytt, mener hun.

Barth Eide: Ønsker nært samarbeid

Klimaminister Barth Eide sier til Vårt Land at han synes Petros valgseier er spennende.

– Petro og hans visepresident, som er en miljøaktivist, har sagt i tiltredelsen at de vil legge stor vekt på bevaring av skog, og ønsker et nært samarbeid.

Barth Eide understreker at dersom vi skal løse klimakrisen, må vi øke opptaket av karbon, og da er bevaring av skog en billig løsning.

– Skogen trenger bare å få være skog, mens å bygge industriell karbonfangst koster masse penger.

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsredaksjon.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter