Dette engasjerer mest i sosiale medier

Flere forskere har nylig studert politiske partiers bruk av sosiale medier i tolv europeiske land. De fant at innlegg om negative holdninger og innvandring skaper mest engasjement. Det skriver Høyskolen Kristiania i en artikkel publisert på forskning.no.

Studien ble gjennomført da et nytt Europaparlament skulle velges i 2019. Engasjement på sosiale medier blir i studien målt etter antall likes og delinger.

[ Reisebrev fra Trumps eget sosiale medium ]

Professor Anders Olof Larsson ved Høyskolen i Kristiania var en av forskerne bak prosjektet. Han ble ikke overrasket over resultatet.

– Vi finner at populistiske, polariserende og negative holdninger, i tillegg til innlegg om innvandring, får mest oppmerksomhet i sosiale medier, forteller han i saken.

Likt i alle land

Det var likevel to ting som overrasket forskerne bak studien. For det første viste den at negative holdninger og innvandring ga mest engasjement i alle de tolv europeiske landene som deltok i undersøkelsen – uten variasjon.

For det andre ga engasjementet rundt klimasaken mindre utslag enn ventet i 2019. Larsson forklarer klimaengasjementets fravær med at det sjelden er en sak i skuddlinjen for de som engasjerer seg i Europaparlamentet, og at dette trolig ville vært annerledes dersom det var nasjonale valg som ble studert.

[ Han ble kjent for å la mobilen ligge i lommen ]

Vinner sjeldent valget

Selv om partier som vender retorikken mot innvandring og negative holdninger ofte får mest engasjement i sosiale medier, vinner de sjelden valg av den grunn, skriver forskning.no.

Medieforskeren Larsson viser til et parti på andre siden av skalaen for å demonstrere poenget. Det er ikke alltid polariserende innlegg med titusenvis av delinger fører med seg riktig resultat.

– Det finnes mange eksempler på politiske partier som gjør det svært godt på sosiale medier, men som ikke kommer inn i parlamentet. Et eksempel er Feministisk initiativ i Sverige som lyktes i å skape mye debatt på sosiale medier 2014, men som endte opp med kun én prosent av stemmene, altså uten representanter i Riksdagen, sier han til forskning.no.