«Gullrush» for gass kan bremse fornybart i Afrika

Russlands krig i Ukraina har ført til en energikrise hvor drivstoffpriser og strømpriser skyter i været verden over. Det rammer særlig fattige land hardt.

Mange afrikanske land er i dag avhengige av å importere tidvis dyr, utenlandsk olje, og høye priser er til hinder for næringslivet og økonomisk vekst.

Den tyske kringkasteren Deutsche Welle forteller om kenyanske taxi-selskaper som må avvikle fordi drivstoffprisene er så høye, og at høye drivstoffpriser driver inflasjon i mange afrikanske land.

Samtidig er de kommende årene helt avgjørende for om verden klarer å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, og hindre mer alvorlige klimaendringer enn det vi ser i dag – noe som også rammer særlig fattige land hardt.

I Afrika mangler fremdeles 540 millioner mennesker tilgang til energi. Fordi flere skal få strøm i hjemmene sine, er energibruken i Afrika ventet å doble seg fram mot 2040, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA.

– Er det i hovedsak basert på kull, er det en katastrofe for klimaet. Men er det i hovedsak fornybart, er det en stor suksess, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

«Gullrush» for gass

På grunn av den pågående energikrisen blir gamle gassledning-prosjekter i Afrika vekket til live, blant annet i Nigeria.

Det skriver Climate Action Tracker (CAT) i en fersk rapport. CAT lager uavhengige forskningsanalyser som overvåker myndighetens tiltak for å få ned klimagassutslipp.

Land som aldri har eksportert gass før, blir nå oppmuntret til å eksportere gass til Europa. For eksempel er Senegal i konkrete samtaler med Tyskland. CAT frykter det vil gå på bekostning av fornybare satsinger i landet.

Også Italia, Storbritannia og Polen ser på muligheten for å importere fossil energi fra blant annet Algerie, Egypt og Sør-Afrika, ifølge CAT.

Rapporten beskriver et «gullrush» for ny fossil gass-produksjon, nye gassledninger og mer flytende gass, som respons på krigen i Ukraina. Det gjelder hele verden, ikke bare Afrika.

«Med dette risikerer vi å låse oss inn i et nytt karbon-intensivt tiår som holder Parisavtalens 1,5-gradersmål utenfor rekkevidde», konkluderer rapporten.

Er det i hovedsak basert på kull, er det en katastrofe for klimaet

—  Bård Vegar Solhjell, Norad-direktør

Tok til orde for mer gass

Tidligere president i Irland, FN-kommissær for flyktninger og klimautsending for FN, Mary Robinson, skapte kontroverser forrige uke, da hun sa at afrikanske land bør utvinne mer gass i et intervju med the Guardian.

– Afrika prøver å bli hørt om sitt behov for rettferdig tilgang til energi, og selvfølgelig impliserer det noe bruk av gass for å få til en rettferdig omstilling, sa Robinson.

Hun møtte motstand blant annet fra Mohamed Adow, som leder tenketanken Power Shift Africa.

– For at afrikanere skal få de verdige livene som tilgang til energi gir, kan vi ikke lene oss på de mislykkede systemene fra de siste 200 årene. Vi må investere i fornybare energi-systemer som ikke forurenser elvene våre, lufta vår, kveler lungene våre og som bare gir noen få mennesker høy fortjeneste, sier Adow til the Guardian.

[ Oljeselskapenes klimagrep kan virke mot sin hensikt ]

– Stor internasjonal debatt

Ifølge Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har debatten om hvorvidt Afrika nå bør satse på gass eller ikke, blitt stor internasjonalt.

– Veldig mange afrikanske land har store gassreserver de ønsker å utnytte. Jeg tror nok at gass er en del av løsningen på mellomlang sikt, i en overgangsfase, sier Tvinnereim til Vårt Land.

Norges holdning er at de bare unntaksvis skal støtte nye gassprosjekter i utviklingsland, hvis det er en del av et tydelig grønt skifte.

– Vi vil bidra til at disse landene hopper rett på fornybare løsninger, og ikke går veien om fossile løsninger. Det er bra for klima, og det er god utvikling, sier Tvinnereim.

[ Hetebølgene blir flere og verre – vanskelig å unngå dødsfall ]

1,5 norske milliarder til fornybart

Norge ønsker å være en del av løsningen. Fredag lanserte Utenriksdepartementet og Norad en ny satsing hvor 1,5 milliarder kroner skal brukes som garantier for selskaper som ønsker å investere i fornybar energi i utviklingsland, men som opplever risikoen som for høy.

Norad regner med at 1,5 milliarder i garanti-midler skal utløse 20-30 ganger så mye i private investeringer.

– Vi bruker én bistandskrone og får mange ganger så mye i investeringer ut av den, istedenfor at staten går direkte inn og bygger selv, som vi gjorde mer i bistand før, forklarer Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Vårt Land.

Rundt 40 prosent av potensialet for solenergi i verden er i Afrika, men kun rundt to prosent av verdens fornybarinvesteringer skjer der.

Fornybar energi er allerede i dag billigere å investere i enn fossil energi, men det er mer risikabelt. Derfor kan investeringer i fossil energi gå på bekostning av investeringer i fornybar energi.

– Store kull-, olje- og gassprosjekter har internasjonale kjøpere. Men fornybar energi investerer man stort sett i for å lage strøm lokalt. Der er det stor usikkerhet, for investorene vet ikke om staten har et fungerende og stabilt strømnett, om de har betalingsevne, og de frykter korrupsjon og lignende, sier Solhjell.

På grunn av denne risikoen, tiltrekker fornybar energi mindre kapital enn fossil energi, selv om det er billigere.

– Det forsøker vi å gjøre noe med gjennom garantier som fjerner risikoen, slik at pengene faktisk går til billige, utviklingsvennlig og klimavennlige investeringer.

[ India skulle komme verden til unnsetning – må trå på bremsen etter hetebølge ]