Nyheter

Språkrådet har vedtatt å ta «hen» inn i ordbøkene

HEN: Språkrådet har vedtatt å ta inn pronomenet «hen» i de offisielle normene for bokmål og nynorsk.

Språkrådet har vedtatt av pronomenet «hen» skal inn i språknormen for bokmål og nynorsk. Ordet er nå tatt inn i ordbøkene. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordet er nå oppført i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Her står det at pronomenet brukes for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult, og for å vise til en person som foretrekker pronomenet «hen» framfor «han» eller «hun».

Vedtaket fra Språkrådet kom torsdag 16. juni, opplyser språkdirektør, Åse Wetås, på Twitter fredag morgen.

Twitter-meldingen har for det meste fått god respons og positive tilbakemeldinger. Det er også noen få som reagerer på vedtaket.

Brukes mer

Språkrådet har også tidligere vurdert å ta inn ordet, men falt da ned på at det var for tidlig, sier seksjonssjef Daniel Ims.

De har fulgt med på bruken av ordet over tid, og har sett at bruken er økende – særlig siden 2018/2019.

– Vi har særlig sett at det har blitt mer brukt i avistekster, men vi kjenner jo til at det også er brukt i andre sammenhenger, også i akademiske tekster og at det er noe i bruk i skolen, sier Ims.

Han understreker at de ikke vet hvor utbredt bruken er muntlig.

Hen er i ordboka

Møtte motstand

I april gjennomførte Språkrådet en høringsrunde om endringer i rettskrivingen for bokmål og nynorsk, og forslaget om «hen» fikk mange reaksjoner, både fra støttespillere og motstandere.

– Av de som utdypet hvorfor de var imot, så gikk det både på prinsipiell motstand knyttet til debatten om tredje kjønn, og noen som mente at det var for tidlig fortsatt, sier Ims.

Ordet kom inn i svenske ordbøker i 2014, og det har trolig påvirket bruken i Norge, tror Ims. Svenskene har hentet ordet fra finsk, som ikke har kjønn.

Fri positive

I en e-post til Vårt Land skriver politisk nestleder i foreningen Fri, Brita Brekke at de støtter vedtaket, og er glade for at ordet kommer inn i ordboka.

Hun skriver: «Det er veldig positivt at det er tatt inn i ordboka. Språket utvikler seg gjennom bruk, og at vi nå har fått lagt til hen som personlig pronomen i ordboka er en anerkjennelse av at det er et vanlig ord som er i bruk i språket.»

Hun tror ikke endringen vil gi store konsekvenser, og påpeker at flere allerede har brukt pronomenet før det kom i ordboka. Hun skriver likevel at for de som bruker hen er dette en viktig endring.

«Det er en stor sak for de av oss som bruker det som personlig pronomen, fordi det er en anerkjennelse av at måten vi omtaler oss selv på er en del av språket vårt.»

Rom for flere pronomen

En annen aktør som er positive til å få hen inn i rettskrivingen, er Likestillings- og diskrimineringsombudet. Til Vårt Land sier fagansvarlig Nora Marie Haune Bornø at de ser på dette som gode nyheter.

– Dette er viktig på mange måter. Forslaget gjelder jo både hen som kjønnsnøytralt pronomen og som kjønnsoverskridende pronomen. Vi mener det er særlig viktig at rettskriving nå vil speile kjønnsmangfoldet i befolkningen. De det gjelder slipper nå å bli feilkjønnet på grunn av språket.

Fagansvarlig Nora Marie Haune Bornø i Likestillings- og diskrimineringsombude

Språkrådet har allerede hatt en veiledning på bruken av hen. Det var før hen var i ordboka, men anbefalte at folk brukte pronomen til folk slik de ønsket. Bornø sier at en slik veiledning var fin, og at hen nå er i rettskrivingen kan bety at enda flere vil bruke ordet.

Hun sier også at det er rom for at flere pronomen kan bli brukt, og at de/dem fort kan være neste steg.

– Vi mener det er naturlig å se på de/dem også. De er naturligvis allerede i ordboka, men som flertalls- og høflighetsform. Vi vet at flere foretrekker å bruke det, og at pronomen ikke er likegyldig for alle.

Språkrådet har for vane å følge praksis i samfunnet. Så om flere bruker de/dem kan de få et ekstra bruksområdet i ordboka, ifølge Bornø.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter