Ved inngangen til 2022 var 89,3 millioner mennesker på flukt fra krig og forfølgelse i verden. Det var en økning på 8 prosent fra året før, dobbelt så mange som for ti år siden, går det fram av UNHCRs årlige Global Trends-rapport.
UNHCR hadde aldri registrerte flere flyktninger enn dette, og det var knappe to måneder før russiske styrker rykket inn i Ukraina og forårsaket en av de største flyktningkrisene siden andre verdenskrig.
Krigen i Ukraina, samt andre konflikter i verden gjorde at antallet flyktninger i mai passerte 100 millioner.
– Enten går verdenssamfunnet sammen for å ta grep for å ta tak i denne menneskelige tragedien, løse konflikter og finne varige løsninger, ellers vil denne forferdelige trenden fortsette, sier FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi.
Nye konflikter
I fjor blusset det opp nye voldelige konflikter i 23 land der det til sammen bor 850 millioner mennesker, viser en oversikt fra Verdensbanken.
Matmangel som følge av tørke og andre naturkatastrofer, høy inflasjon og klimaendringer forårsaket andre kriser, men rike land var mest opptatt av å takle egne problemer knyttet til koronapandemien og kuttet i nødhjelp og bistand.
Ved årsskiftet hadde UNHCR registrert 27,1 millioner mennesker på flukt utenfor eget land, mens 53,2 millioner var fordrevet i hjemlandet. Det var også 4,6 millioner asylsøkere, og på toppen av dette hadde 4,4 millioner venezuelanere søkt tilflukt i naboland.
Bare 17 prosent av alle flyktninger befant seg rike land, de øvrige 83 prosentene var ved årsskiftet i lavinntekts- og middelinntektsland, ifølge UNHCR.
Flest i Tyrkia
Tyrkia var ved årsskiftet hjem for nesten 3,8 millioner flyktninger, flere enn noe annet land i verden. Uganda og Pakistan deler andreplassen med 1,5 millioner flyktninger hver, og i Tyskland levde det 1,3 millioner. Colombia var hjem for 1,8 millioner venezuelanere.
Flest flyktninger i forhold til eget folketall er det imidlertid Libanon som har, der hver åttende innbygger nå er registrert flyktning. Det reelle antallet flyktninger i landet antas å være enda høyere.
To av tre flyktninger i verden kommer fra fem land: Syria (6,8 millioner), Venezuela (4,6 millioner), Afghanistan (2,7 millioner), Sør-Sudan (2,4 millioner) og Myanmar (1,2 millioner).
Internt fordrevne
Antallet internt fordrevne har økt hvert eneste år de siste 15 årene, og krigen i Etiopias Tigray-region, konflikten i Myanmar og islamistopprørernes herjing i Sahel-regionen i Afrika bidro sterkt til fjorårets økning.
I Ukraina var det i mai 8 millioner internt fordrevne, i Syria 7,6 millioner, i Kongo 5,2 millioner, i Colombia 4,9 millioner, i Jemen 4,3 millioner, i Afghanistan 2,8 millioner, i Irak 3,6 millioner, i Sudan 2,2 millioner og i Sør-Sudan 1,9 millioner, viser en fersk rapport fra Internal Displacement Monitoring Centre.
Vil gjerne hjem
Mange flyktninger ønsker å vende hjem, men kan ikke på grunn av sikkerhetssituasjonen, manglende tak over hodet og muligheter til å livnære seg selv, viser undersøkelser UNHCR har gjort.
Sju av ti syriske flyktninger, de fleste av dem i Syrias naboland, sier at de håper å kunne vende hjem i den nærmeste framtid, og det samme sier opptil halvparten av alle andre flyktninger som blir spurt.
Dersom det kommer i stand fredsløsninger på et fåtall utvalgte steder, vil antallet flyktninger i verden kunne halveres, anslår UNHCR.
Glimt av håp
Selv om Global Trends-rapporten er nedslående lesning, inneholder den også glimt av håp. Antallet flyktninger og internt fordrevne som vendte hjem i fjor økte fra året før og endte på nivå med før koronapandemien.
– Mens vi er vitne til forferdelige nye flyktningsituasjoner og eksisterende som gjenoppstår eller forblir uløste, er det også eksempler på land og samfunn som jobber sammen for å finne løsninger for de fordrevne, sier Grandi.
Han trekker fram det regionale samarbeidet for å repatriere flyktninger fra Elfenbenskysten som eksempel på dette.
Glemte kriser
Flyktninghjelpen minte nylig i en rapport om verdens glemte flyktningkriser og rangerte ti av dem etter mangel på mediedekning, mangel på pengebidrag til nødhjelp og mangel på politisk og diplomatisk engasjement for å finne løsninger. Samtlige ti kriser var i Afrika.
Kongo topper lista, etterfulgt av Burkina Faso, Kamerun, Sør-Sudan, Tsjad, Mali, Sudan, Nigeria, Burundi og Etiopia.
– Krigen i Ukraina har vist det enorme gapet mellom det som er mulig når det internasjonale samfunnet samler seg bak en krise, og den daglige virkeligheten for millioner av mennesker som lider i stillhet på det afrikanske kontinentet, konstaterte generalsekretær Jan Egeland da han la fram Flyktninghjelpens rapport.
– At verdens mest forsømte kriser alle er i Afrika, viser hvordan beslutningstakere, givere og mediene svikter mennesker rammet av konflikter og lidelser på dette kontinentet, sa han.
Bekymret
Grandi advarer også mot å «glemme» Afrika og minner om at det var store flyktningkriser både der og andre steder før krigen i Ukraina.
– Jeg er svært bekymret over Sahel-regionen og jeg tror ikke vi snakker nok om denne regionen som forresten ligger nær Europa. Jeg tror Europa bør være langt mer bekymret, sier Grandi til AP.
– Folk lider, de har verken mat, vann eller tak over hodet, og de har ikke noe annet valg enn å flykte, sier han.
– Vi er nå alle sammen svært fokusert på Ukraina, men en rekke kriser eksisterte alt før krigen i Ukraina, sier Grandi.
