Homofil politiker vil forby konverteringsterapi – anklages for interessekonflikt

Som representant for partiet Alianza Verde («Grønn allianse»), er Mauricio Toro Colombias første åpne homofile kongressmedlem. Landet har et av Latin-Amerikas mest liberale lovverk for skeive, og likekjønnet ekteskap har vært lovlig siden 2016.

I mai fremmet Toro også forslag om å forby konverteringsterapi som en måte å «kurere» homofili. Ifølge en undersøkelse fra Thomson Reuters Foundation, har én av fem LHBTQ-personer blitt utsatt for en form for konverteringsterapi i landet.

Toro beskriver praksisen som en «trussel mot mangfoldet», og har foreslått et forbud mot å tilby, annonsere for og praktisere konverteringsterapi, samt å søke profitt fra metoden. I tillegg vil Toros lovforslag hindre all bruk av offentlige midler til konverteringsterapi.

Forslaget har imidlertid møtt motstand fra stemmer som mener at han er inhabil på grunn av sin legning og derfor ikke kan fremme eller delta i behandlingen av et forbud, skriver den spanske avisen El País.

Kristne miljøer imot forslaget

Debatten om forslaget skulle i utgangspunktet opp tirsdag i uka som gikk, men ble utsatt på grunn av påstander om at Toro har interessekonflikt i saken, og krav om at han må anses som inhabil. Dermed ble saken utsatt til den 20. juni.

Bakgrunnen for utsettelsen er kritikk fra blant andre den kristne aktivisten Jonathan Silva, som ba den colombianske etikkommisjonen om å avvise Toros forslag.

– Dette er en forfølgelse mot kirken og troen, uttaler Silva om forslaget i en video på Instagram.

Han viser til at dersom lovforslaget blir vedtatt, kan pastorer risikere fengselsstraff for å tilby konverteringsterapi.

– Mauricio Toro presenterer en reell og aktuell problemstilling, men forslaget bør ikke få gjennomslag, for det favoriserer en minoritetsgruppe som Toro selv tilhører og som diskriminerer de som ikke deler samme seksuelle orientering, sier Silva.

[ Colombia legaliserte abort tidligere i år som siste latinamerikanske land ]

Interessekonflikt

Toro mener at anklagen og utsettelsen viser at homofobi fortsatt eksisterer i landet, og mener det er diskriminerende dersom han ikke får debattere og stemme i saken på grunn av sin seksuelle legning.

– I dag gikk homofobien gjennom republikkens kongress, skriver Toro på Twitter.

Dette er en forfølgelse mot kirken og troen

—  Jonathan Silva

Dersom man legger Silvas argument til grunn, kan heller ikke kvinner i kongressen presentere lovforslag som fremmer kvinners rettigheter, påpeker Toro.

Han viser også til at kirken kan ha en interesse i at praksisen fortsetter, fordi enkelte religiøse miljøer tar seg godt betalt for «behandlingen».

Diskriminering imot grunnloven

Benedicte Bull er professor på Universitetet i Oslo og forsker på samfunnsutvikling i Latin-Amerika. Hun forteller at seksuelle minoriteter har vunnet mange seiere den siste tiden.

– Seksuelle minoriteter møter absolutt politisk motstand, men de har oppnådd mye gjennom rettsapparatet de siste årene. Det er fordi man han har funnet ut at diskriminering av seksuelle minoriteter er i strid med grunnloven, sier Bull til Vårt Land.

Likevel er det fortsatt omfattende diskriminering mot skeive i en del områder.

– Colombia er blant landene som har registrert flest drap på skeive og seksuelle minoriteter. Det finnes også en politisk bevegelse der som er ekstremt anti-homofili og som bruker begrepet «kjønnsideologi» om alt som har med likestilling og minoritetsvern å gjøre, sier Bull.

[ «Aschehoug bærer et stort ansvar» ]

– Et politisk middel

Hun sier at konverteringsterapi ikke har noen stor plass det latinamerikanske samfunnet generelt, men at mange i Colombia og en del andre land likevel blir utsatt for forsøk på det.

– Det kan være på initiativ fra eller påtvunget av både familiemedlemmer og ulike religiøse grupper. I Colombia har det vært saker der homofile er blitt angrepet og forsøkt utsatt for ulike ritualer. Det er nok bakgrunnen for lovforslaget, sier Bull, og fortsetter:

– Det er alltid noen som prøver å trekke homofili og konverteringsterapi fram som et politisk middel i valgkamp.