Nyheter

– Fullstendig høl i huet å kutte i skogvern

NATUR: Verden står i en naturkrise, og biolog og insektsforfatter Anne Sverdrup-Thygeson kan ikke tro at regjeringen prioriterer å kutte penger til skogvern.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Hva er ditt favorittinsekt?

– Billene som lever i død ved. Jeg forsker på samspillet mellom dem, sopp og døde trær. Billene gjør en vaktmesterjobb i naturen. De resirkulerer døde trær, planter, dyr, møkk fra dyr, og de lager fruktbar jord til oss.

– Hva kan insektenes tilstand fortelle oss om naturens tilstand i Norge?

– Ganske mye. Fordi de er så tallrike, er de involvert i alt. De er mat for fugl og fisk, de bidrar til pollinering, opprydding i naturen og frøspredning, for å nevne noe.

– Hvor tallrike er de?

– Man regner med at det er 200 millioner insektindivider for hvert menneske på kloden. Det finnes om lag 19.000 insektarter i Norge. Se for deg at stortingssalen fylles med det norske artsmangfoldet, fordelt etter hvor mange arter det er i de ulike gruppene. Mer enn 40 prosent av setene vil være fylt av insekter, og 20 prosent av sopp og lav. Selv om vi mennesker slår oss sammen med alle norske pattedyr og virveldyr, vil vi bare havne på 2 prosent, langt under sperregrensa. Det gir oss ett sete i et slikt storting. Likevel er det vi som tar valgene som påvirker alle artene i Norge.

– Har vi oversikt over insektenes tilstand i Norge?

– I liten grad. Vi startet først opp en nasjonal insektovervåking for få to-tre år siden. Du kan ikke si mye på så få år. Helst skulle vi startet en sånn tidsserie etter andre verdenskrig.

---

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Biolog og professor i bevaringsbiologi ved NMBU.
  • Har forsket særlig mye på hvordan mennesker påvirker skogens artsmangfold, insektenes rolle i naturen, og samspillet mellom sopp, insekter og døde trær.
  • Forfatter og vitenskapsformidler med stor kjærlighet til naturen.
  • Hun har gitt ut bøkene Insekter i Norge (2021), På naturens skuldre (2020) og Insektenes planet (2018), samt to barnebøker.

---

– Hvorfor det?

– Med en så lang serie hadde vi sett og visst veldig mye som vi ikke vet eller har data på i dag. Men vi har Rødlisten, en liste over truede arter, og der er det to store insektgrupper godt representert: De pollinerende insektene og de som lever i ved og døde trær – mine favoritter. De pollinerende insektene sliter fordi blomsterrike områder har gått tilbake etter krigen. Og den andre gruppen sliter fordi skogen er omformet av omfattende flatehogst etter krigen. Omtrent halvparten av alle truede arter i Norge lever i skogen, og flertallet av dem er truet på grunn av mangelen på gammel naturskog med mye død ved.

– Hva kan vi gjøre for å øke mengden døde trær?

– Få på plass det skogvernet det faktisk er politisk enighet om. Stortinget har vedtatt å verne 10 prosent av skogen. Men bare 5 prosent av all skog er vernet i dag. To tredjedeler av Norges skog har vært flatehogd minst én gang. Vi må ta verne den mest verdifulle skogen som ennå ikke har vært flatehogd, for det er der det finnes gammel naturskog og variert død ved som de truede artene kan leve i. Det haster, for nå hogges det i den gamle skogen så flisene fyker med de tømmerprisene vi har i dag.

Kagge og J.M. Stenersens forlag presenterer høstens bokutgivelser. Anne Sverdrup-Thygeson er høstaktuell med boka Insektenes hemmeligheter

– Regjeringen foreslo å kutte midlene til skogvern med 50 millioner kroner. Hvorfor er det kritisk?

– Da tar det enda lengre tid å få skogen vernet. Vi må sikre den eldste og viktigste skogen for biologisk mangfold mens vi enda har den. Når den er hogget, er den borte. Skog vokser til igjen, men det tar mange hundre år å få tilbake gammelskog, og da er det ikke sikkert artene har overlevd i skoglandskapet i mellomtiden.

– Hva synes du om forslaget om kutt i skogvernmidlene?

– Det er ikke til å tro at de gjør det. Jeg synes det er fullstendig høl i huet. Jeg skjønner ikke hvordan de kan forsvare det når regjeringen sier at klima og natur skal danne rammen rundt all politikk. Det er livsgrunnlaget vårt vi snakker om. Du kan ikke tøyse med det.

– Tar vi egentlig naturen på alvor?

– Nei. Vi tar naturen for gitt. Vi tenker på det som et slags magisk, gratis varelager, hvor vi bare kan forsyne oss med det vi ønsker uten at det får konsekvenser. Naturen prøver alt den kan å fylle på, men når vi høster langt mer enn det er rom for, så klarer ikke naturen å holde tritt. Vi har fjernet oss så mye fra skaperverket av vi ikke skjønner at naturen er alt vi har og alt vi er.

– Hva betyr det at vi har en naturkrise?

­– Vi ødelegger og forringer natur, vi utrydder arter og endrer sammensetningen av arter. Vi har erstattet mye av det naturlige dyrelivet med husdyrene våre og oss selv, og økt presset på kloden blant annet gjennom enorme områder til dyrebeite og dyrka mark. Der går det en direkte bro over til hva folk kan gjøre.

Vi har fjernet oss så mye fra skaperverket av vi ikke skjønner at naturen er alt vi har og alt vi er

—  Anne Sverdrup-Thygeson

– Hvordan da?

– Det er utrolig lite effektivt å putte soya i en ku før vi spiser den. 90 prosent av energien går tapt på veien. Det er derfor det nytter å spise mindre kjøtt. Det reduserer fotavtrykket vårt på kloden.

– Hva er det viktigste folk trenger å vite om naturkrisen?

– Den kommer i tillegg til klimakrisen. Det er to kriser vi må løse samtidig, som har noe med hverandre å gjøre, men som er to forskjellige ting. Dernest er det bra å vite at det meste vi kan gjøre for å redusere effekten av naturkrisen, også er bra for klima. Å ta vare på intakt natur er en genistrek. Da sikrer vi alle tjenestene og godene naturen gir oss; mat, rent drikkevann, medisiner, et levelig miljø, inspirasjon, skjønnhet og gode naturopplevelser. I tillegg får du et artsrikt økosystem som tåler mer i møte med klimaendringene. Men det er ikke nødvendigvis sånn motsatt. Alt man kan tenkes å gjøre for klimaet, er ikke gunstig for naturkrisen. Skognæringen mener det er gunstig å hogge mer skog for å nå klimamålene. Jeg er ikke enig. Det frigjør karbon fra skogsjorda og mesteparten av trevirket som tas ut. Det er viktig at folk forstår at vern av natur er grunnleggende. Det er ikke en luksus vi kan unne oss først etter at vi har sikret alle mulig andre politiske saker.

– Hvorfor ikke?

– Effektene av klima- og naturkrisen treffer oss uansett om vi stemmer Rødt eller Frp. Jeg skjønner at egenverdien til en bananslørsopp ikke er øverst på prioriteringslista til politikerne. Men naturen ligger til grunn for livene vi lever. At folk ikke bryr seg da, det synes jeg er innmari rart. Det klart hver og én kan bidra.

Kagge og J.M. Stenersens forlag presenterer høstens bokutgivelser. Anne Sverdrup-Thygeson er høstaktuell med boka Insektenes hemmeligheter

– På hvilken måte?

– Vi må stå sammen og vise at vi vil at politikerne skal begynne å gjøre noe. Vi kan endre vanene våre, som å spise mindre kjøtt, fly mindre, kjøpe mindre klær, ikke klippe plenen i mai, melde oss inn i en miljøorganisasjon eller et politisk parti, snakke med kollegaer, venner og barn om natur- og klimakrisen. Det kan gi tre god effekter. For det første er det en konkret handling som bedrer situasjonen. For det andre har det en smitteeffekt som ringer i vann. Kanskje naboen lar gressklipperen stå om du lar plenen vokse, og forklarer hvorfor. Og når du bryr deg om noe, og gjør noe med det, så føler du ikke lenger at du står i en moralsk spagat. Isteden forsterker det engasjementet ditt. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med, heter et ordspråk i Bibelen. Det synes jeg er ganske fint.

– Har du merket en holdningsendring i de årene du har jobbet med naturformidling?

– Ja, heldigvis. Det gir meg inspirasjon til å fortsette. Og det har gått fort. Boka Insektenes planet kom for bare fire år siden, og nå er den utgitt i 27 land og kan leses på 25 språk. Før høsten 2017 snakket ingen om insekter. Nå snakker mange om insekter, mange har begynt å forstå at vi har noe som heter naturkrise, og hvordan vi påvirker naturen negativt.

Effektene av klima- og naturkrisen treffer oss uansett om vi stemmer Rødt eller Frp

—  Anne Sverdrup-Thygeson

– Hva kan vi gjøre for å bli mer glad i insekter?

– Kunnskap. Noen av de beste tilbakemeldingene jeg får, er når folk sier at de pleide å være redd for insekter, men at det å lese og lære om dem har gjort dem mindre redde. Hvordan vi snakker om småkryp er viktig. Tenk hvis du som barn hadde lært at om det ikke fantes mygg, så hadde det ikke vært sjokolade heller. Da tror jeg du hadde blitt mer glad i myggen enn om du bare fikk høre at den er plagsom.

– Er det noen insekter du ikke liker?

– Jeg liker dårlig hjortelusfluen. Det er morsomme ting å fortelle om den også, men det er ganske kjipt å gå på sopptur i skogen og få hjortelusfluer kravlende rundt i håret.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter