Nyheter

Brannstiftelser, trusler og vold i kampen mot abort

ABORTMOTSTAND: Angrep mot abortklinikker øker i USA, viser kartlegging. Landet har lang historie med slike angrep, sier USA-kjenner.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Snart faller avgjørelsen i USAs høyesterett:

Amerikanske kvinners rett til selvbestemt abort kan bli fjernet – de 50 delstatene får selv avgjøre om det skal være lov å avbryte et svangerskap.

I mai ble et utkast til avgjørelse lekket. Det varslet at det konservative flertallet i høyesteretten vil sette Roe v. Wade til side.

Roe v. Wade er en historisk høyesterettsdom fra 1973 som fastslo en landsomfattende rett til abort.

Mens domstolen fører intense samtaler, kjempes det intenst utenfor abortklinikker landet over. Mot retten til selvbestemt abort.

Kommer med dødstrusler

National Abortion Federation (NAF), en organisasjon som kjemper for abortrettigheter, har kartlagt hvilke virkemidler som tas i bruk, og i hvilket omfang:

  • I tiårsperioden mellom 2010 og 2020 ble det rapportert over en halv million hendelser med folk som sto utenfor klinikker for å protestere mot abort.
  • Det var 12 000 hendelser hvor abortmotstanderne fysisk hindret kvinner å komme inn i klinikkene.
  • Over 200 dødstrusler, og andre trusler om vold, ble sendt til abortklinikker i USA i 2020 alene – en økning på over 100 prosent fra året før.
  • I tillegg til trusler, økte antall overfall utenfor abortklinikker. I 2020 ble det rapporter over femti overfall, mens det bare ble rapportert 24 året før.
  • Også hærverk mot klinikker, personforfølgelse, hat-e-poster og sending av falske og mystiske pakker til klinikker økte i 2020.

– Ikke noe nytt

Hilde Løvdal Stephens er ikke overraskende over tallene og utviklingen. USA-kjenneren sier USA har en lang historie med angrep mot abortklinikker.

– USA er på kokepunkt på så mange områder nå. Det har i flere tiår vært rapportert forsøk på å brenne ned klinikker, bombetrusler og drap på abortleger, og at det spisses til nå er ikke overraskende.

Løvdal Stephens er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

USA er på kokepunkt på så mange områder nå

—  Hilde Løvdal Stephens, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Brannstiftelse var blant voldshandlingene mot abortklinikker som økte i 2020. I 2019 ble en klinikk brent ned, i 2020 hadde tallet økt til fem, mens ytterligere fire ble forsøkt brent ned, forteller NAF-kartleggingen.

På årets siste dag i fjor brant abortklikkikken til Planned Parenthood ned i byen Knoxville i delstaten Tennessee. Brannen var påsatt.

Abortklinikk, Knoxville brant ned 31. desember

Tyr til drap

Kampen mot abort har også endt med drap. I 2009 ble abortlegen George Tiller skutt og drept i Kansas. Han hadde tidligere blitt skutt i begge armene i 1993.

2015 var sist gang noen ble drept i et angrep på en abortklinikk. Da ble tre personer skutt og drept på en abortklinikk i Colorado. Under rettssaken hevdet drapsmannen at han var en «en kriger for spedbarn».


Løvdal Stephens forklarer de voldelige handlingene med den skarpe retorikken som preger abortkampen i USA:

– Hvis du er helt overbevist over at det er et folkemord som blir utført ved klinikkene, kan man se på det som en forsvarskrig for barna, som i deres tanker blir drept. Noen tenker nok at grusomhetene som foregår er så store at vold kan forsvares.

Noen tenker nok at grusomhetene som foregår er så store at vold kan forsvares

—  Hilde Løvdal Stephens, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Kan ikke spå mer vold

USA-eksperten understreker at dette bare gjelder noen ytterliggående krefter, men forteller også at det finnes aktive motstandere som trakasserer eller utfører en form for psykisk vold mot dem som søker abort.

– Noen steder står abortmotstandere og skriker til kvinner for å få dem til å ombestemme seg.

Hvorvidt en endring i USAs abortlovgivning vil føre til mer vold og flere demonstrasjoner, tør ikke Løvdal Stephens å spå. Hun påpeker at utfallet ikke er klart, men at en lovendring som gir statene lov til å bestemme kan få konsekvenser.

– Det kan jo tenkes at presset mot klinikker i stater som tillater abort blir større. Men det er mye hvis, og veldig mange usikkerhetsmomenter.

Buffalo

Abortklinikker legges ned

I 1996 var det 452 klinikker som tilbød abort i USA, i 2017 var tallet nesten halvert; ned til 253. Det viser tall fra Pew Resarch Center. Også antallet sykehus og legekontor som tilbød abort har sunket i samme tidsrom.

Hilde Løvdal Stephens forteller at året 1992 er viktig å merke seg for å forstå nedgangene.

I 1992 slo en dom fast at delstatene kan regulere abortklinikker med egne lover og regler.

– Delstatene har lov til å legge restriksjoner på klinikkene, noe som har ført til at delstater begrenser tilbudet.

Konsekvensene av innstrammingen er at flere delstater kun har en til to abortklinikker.

Færre amerikanske kvinner søker i dag abort. Tall fra Guttmacher Institute viser det ble utført 744.000 aborter i 1973, 1,6 millioner i 1990 – og 862.000 i 2017.

Løvdal Stephens er forsiktig med å forklare nedgangen med færre klinikker. Hun peker heller på bedre tilgang på prevensjon.

Sterk støtte til abort

I USA er det sterk oppslutning om dagens nasjonale abortlovgivning. I 2019 var 61 prosent for abort i alle, eller de fleste situasjoner, opplyser Pew.

Tilsvarende sier 43 prosent at de er mot abort.

Vakt

Støtten til abort finner man på tvers av aldersgrupper, kjønn, utdanningsnivå og etnisitet. Tallene svinger når det kommer til partipolitisk tilhørighet og religiøs overbevisning.

Flertallet av republikanere er mot abort, og tall fra Pew viser at kun 38 prosent støtter abort i alle, eller de fleste situasjonene.

Blant hvite, evangelikale kristne støtter over 70 prosent et forbud mot all, eller nesten all abort. Mens blant hvite ikke-evangelikale protestanter, svarte protestanter, katolikker og ikke-religiøse, støtter flertallet retten til abort.


Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Johnannes Nyborg er journalist tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter