Nyheter

Setter strenge krav til afghanere som vil til Norge

SØKNADSORDNING: Regjeringen lister opp mange strenge krav til Forsvarets eks-ansatte afghanere som håper på opphold i Norge. – Vi som jobbet for Norge før 31. desember 2014 er ikke trygge.

Afghaneren er opprørt. Han jobbet for Forsvaret i Afghanistan fra 2010 til sommeren 2014. Han kan derfor ikke søke om opphold i Norge.

– Hvem vil garantere for at Taliban ikke dreper de av oss som jobbet for det norske Forsvaret før 31. desember 2014, spør mannen Vårt Land snakker med i Afghanistan via en meldingstjeneste.

Mannen ønsker ikke å stå frem med navn av hensyn til egen sikkerhet, men Vårt Land kjenner mannens identitet.

– Nå er jeg arbeidsløs og må gjemme meg, fortsetter mannen.

Siden Norge evakuerte de siste kampsoldatene for ett år siden, har mannen fortalt Vårt Land at han opplever situasjonen stadig mer uttrykk for seg og familien. Etter at Taliban tok kontrollen i august i fjor, lever han i frykt for å bli oppdaget der han til enhver tid skjuler seg.

Tre departement involvert

Nå er instruksen sendt fra Justisdepartementet (JD) og til Utlendingsdirektoratet (UDI). Den presenterer søknadsordningen tre departement har jobbet med siden august.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og justisminister Emilie Mehl (Sp) gir strenge rammer for hvem som kan få søke.

Målgruppen er «tidligere lokalt ansatt personell hos Forsvaret eller den norske ambassaden i Kabul». De som får positive svar får komme til Norge som overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger – og de kan få ta med én kone og barn.

Må ha jobbet etter 2015

Instruksen lister opp en rekke formalkrav som må innfris:

  • Være afghansk borger.
  • Ha gyldig reisedokument eller «annen dokumentasjon som underbygger reell identitet».
  • Har vært direkte ansatt som tolk eller «house staff» – for eksempel renholder – av Forsvaret i Afghanistan, eller vært lokalt ansatt på den norske ambassaden i Kabul.
  • Ha dokumentasjon/bekreftelse fra Forsvaret eller ambassaden på ansettelsesforholdet.
  • Ha hatt et ansettelsesforhold etter 31.12.2014.

Det er dette siste kravet afghaneren Vårt Land har kontakt med, ikke oppfyller.

– Skal jeg forstå norske myndigheter slik at de som jobbet for Norge etter 31.12.2014 er i fare, mens vi jobbet i årene før denne datoen er trygge, spør han.

Skal jeg forstå norske myndigheter slik at de som jobbet for Norge etter 31.12.2014 er i fare, mens vi jobbet i årene før denne datoen er trygge?

—  Tidligere lokalt ansatt i Forsvaret i Afghanistan

Må innfri ikke-krav

Instruksen lister også opp flere ikke-krav – de som søker må ikke:

  • Ha fått avslag på søknader fremmet og/eller avgjort i 2015 etter en egen ordning.
  • Ha avsluttet arbeidsforholdet til Forsvaret eller ambassaden grunnet sikkerhets- eller adferdsårsaker eller ikke bestått prøvetid.
  • Ha kjent kriminell adferd eller tungt rusmisbruk.
  • Ha gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse, forbrytelse mot menneskeheten eller folkemord.
  • Ha gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser.
  • Ha gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper.
  • Utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
Over 9.000 nordmenn har tjenestegjort i Nato-styrken i Afghanistan, og ti norske soldater har mistet livet under tjeneste i landet. Dette bildet er fra Maimana i 2006. Foto: Heiko Junge / NTB.

Søknadsfrist i august

De som mener å oppfylle kravene i søknadsordningen må be om å få tilsendt en egenerklæring. Denne må fylles ut og vedlegges etterspurte dokumenter.

Søknadsfristen er knapp: 15. august.

To departement skal sile de innkomne søknadene om innreise- og oppholdstillatelse etter instruksen fra JD.

Forsvarets tidligere lokalt ansatte blir behandlet av Forsvarsdepartementet, mens tidligere lokalt ansatte på ambassaden må sende søknadene til Utenriksdepartementet.

De som slipper gjennom blir sendt JD, som så sender dem til sluttbehandling i UDI. Avslag sender UDI via kryptert e-post direkte til søkerne.

Avslag kan på vanlig måte klages inn for Utlendingsnemnda (Une).

«Har løyet for oss»

Et sted i Afghanistan sitter en mann og sender en hilsen til regjeringen:

– Med denne ordningen opplever vi oss urettferdig behandlet.

Mannen har tidligere fortalt at han ble lovet evakuering i august i fjor, men da Taliban inntok hovedstaden Kabul ble uthentingen avlyst. Nå er han redd og sint.

– Myndighetene i Norge har løyet for oss og latt oss i stikken.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter