– Jeg har alltid husket henne. Hun var viktig for meg.
Nobelprisvinner Maria Ressa smiler når hun snakker om sin gamle engelsklærer. Som 9-åring var hun liten, stille og sjenert.
Familien hennes hadde nettopp flyttet fra Filippinene til USA. Ressa snakket ikke engelsk, og hun var det eneste brune barnet i klassen. Hun søkte trygghet, og fant det i den unge læreren med langt, blondt hår og blå øyne: Kathleen Ugland.
– Blondt hår og blå øyne! Noe sånt hadde jeg aldri sett på Filippinene. Jeg gikk bare i klassen hennes i en måneds tid før jeg begynte å føle meg trygg, forteller Ressa når Vårt Land møter henne i Lillehammer.
Derfor var det en nedtur da den samme læreren anbefalte at Ressa ble flyttet opp et klassetrinn.
– Jeg hadde virkelig ikke lyst til å bytte klasse, men Miss Ugland overtalte meg. Hun sa: «Du må alltid velge muligheten til å lære, og du har ingenting mer å lære i min klasse».
Ordene har betydd mye for Ressa
Disse ordene har Maria Ressa tenkt på når hun har stått overfor store valg i livet. Og deretter har hun valgt de alternativene med størst mulighet til å lære.
– Tar du valget som gjør at du lærer mest, vil det uunngåelig lede deg på den rette vei, mener hun.
Ressas veivalg har gjort henne til en prisvinnende gravejournalist og forfatter. Hun driver nå det filippinske nyhetsnettstedet Rappler, og ble tildelt Nobels fredspris i 2021 sammen med den russiske journalisten Dmitrij Muratov.
De fikk prisen for sin innsats for å verne om ytringsfriheten.
Da pristildelingen ble offentliggjort av Nobelkomiteen, fikk Maria Ressa kontakt med sin gamle lærer Miss Ugland igjen.
Hun er fast i sin karakter. Hun står opp mot diktatorer. Hun er modig
— Kathleen Ugland om sin tidligere elev Maria Ressa
Kathleen Ugland sendte henne en e-post for å gratulere:
«Jeg husker at jeg var læreren din i 3. klasse. Jeg ville gratulerer deg av hele mitt hjerte med at du fikk Nobels fredspris. Jeg er så imponert over ditt mot og din dedikasjon til frihet. Jeg føler meg beæret over å kjenne deg. Takk for alt du gjør», skrev hun blant annet.
Ugland kunne også fortelle at hun hadde flyttet til sin fars hjemland, Norge. Og at hun nå var gift med en norsk mann. Kanskje de kunne møtes når Ressa kom til Oslo for å motta fredsprisen?
Et utsatt møte
Det ble ikke tid under Nobel-besøket, men Ressa ville gjerne møte Miss Ugland igjen. I mars i år fikk Kathleen Ugland en e-post som gjorde henne opprømt.
– Maria Ressa kontaktet meg og spurte om jeg ville møte henne til lunsj den 30. mai, for da kom hun til Norge. Tro meg, jeg har gledet meg til dette helt siden begynnelsen av mars, forteller Kathleen Ugland på telefon fra hjemmet sitt i Arendal.
På en restaurant i Oslo møttes de to igjen. De ga hverandre en klem og store smil.
– Det var fantastisk. Årene forsvant. Det var som om jeg kjente henne. Hun er så varm og så jordnær at du føler du snakker med naboen din, forteller Ugland, én uke etter gjenforeningen.
[ Amnesty-lederen: Kaller Norge kortsiktige og blottet for visjoner ]
Lever etter den gylne regel
Ugland var helt i starten av 20-årene da hun underviste Ressa i sitt andre år som lærer.
– Maria skilte seg ut fordi hun var eksepsjonelt smart, og lærte seg engelsk på kort tid. Den gangen var hun bare en stille, liten jente. I dag er hun den modigste personen jeg kjenner. Jeg føler meg stolt som har vært en del av livet hennes, selv om det bare var en liten del for lenge siden.
Den pensjonerte læreren blir varm om hjertet av å høre at hun har betydd noe for nobelprisvinneren, selv om hun bare var Ressas lærer en kort periode.
– Det er fantastisk. Jeg var heldig som fikk være læreren hennes. Jeg håper alle lærerne hun har hatt vet hva hun har fått til, og føler den samme stoltheten som meg.
Maria Ressa gjorde et sterkt inntrykk på Ugland da de møttes i Oslo.
– Hun er opptatt av moral, og prøver å leve livet sitt etter den gylne regel (gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, journ. anm.). Og det gjør hun. Hun er fast i sin karakter. Hun står opp mot diktatorer. Hun er modig. Livet hennes handler om at vi må fortelle sannheten, og at vi må være enige om hva som er fakta for å holde liv i demokratiet.
– Verden har bruk for flere som Maria.
