Aktivist og bioteknolog Christina Ellingsen er under etterforskning for hatefulle ytringer mot transkvinne og aktivist Christine Jentoft, og møtte torsdag til avhør hos politiet i Oslo.
Jentoft anmeldte Ellingsen for flere titalls meldinger sendt fra tre ulike Twitter-kontoer rettet mot hennes person over en lengre periode. Det er særlig omfanget over tid Jentoft finner belastende.
– Jeg har ingen ønsker eller intensjon om å prosedere en anmeldelse i mediene, da det har lite hensikt. Det er opp til politiet å finne veien videre, sier Christine Jentoft til Vårt Land.
Hun er rådgiver for kjønnsmangfold i foreningen FRI. Flere av meldingene som er anmeldt omtaler Jentofts familie. Meldingene gjentar at Jentoft er mann og heterofil, selv om hun identifiserer seg som kvinne og lesbisk.
– Mener du at det skal være straffbart å kalle transpersoner for det kjønnet de ikke identifiserer seg som, såkalt feilkjønning?
– Nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke. Det skal ikke være ulovlig å ha negative holdninger eller gjøre feilkjønning ved uhell. Det politiet må avgjøre, er om langvarig nedsettende og trakasserende språk mot enkeltpersoner kun fordi de er transpersoner er ulovlig, sier Jentoft til Vårt Land.
Ny lov – to domfellelser
Ellingsen er under etterforskning for brudd på straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.
1. januar 2021 ble loven utvidet slik at det ble straffbart å fremme hatefulle ytringer mot noen på grunn av deres kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og deres seksuelle orientering.
Før det hadde ikke transpersoner et spesifikt vern i straffeloven.
Med hatefull ytring menes det «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt».
Siden loven ble endret, har det falt to dommer i saker hvor hatefulle ytringer er fremsatt mot transpersoner. Den ene dommen er rettskraftig, den andre dommen er anket.
I den rettskraftige dommen ble en mann dømt for å ha sendt hatefulle meldinger til en transkvinne, hvor mannen blant annet omtalte henne som «en gubbe med rare fantasier» og en «pervers mannegris».
En annen dom mot en ung mann er anket til lagmannsretten, og er ikke rettskraftig. I tingretten ble mannen dømt for å ha omtalt en transperson som «degenerert som faen».
[ Etterlyser debatt om tredje kjønnskategori ]
Advarte
Christina Ellingsen leder Women’s Declaration International. Hun advarte mot å endre loven til å inkludere vern av transpersoner da den var ute på høring.
– Jeg advarte mot at akkurat det som skjer mot meg nå, kom til å skje, at kvinner blir anmeldt for å forholde seg til biologisk kjønn, sier Christina Ellingsen til Vårt Land.
Som kvinnesaksaktivist jobber hun med å fremme sammenhengen mellom kvinners rettigheter og biologisk kjønn. Ellingsen sier hun ikke forholder seg til gruppen transpersoner.
– Det går ikke an å skifte kjønn. Jeg vil ikke godta at menn påstår at de er kvinner.
Det skal ikke være ulovlig å ha negative holdninger eller gjøre feilkjønning ved uhell
— Christine Jentoft
Mener saken må henlegges
Ellingsen mener saken mot henne må henlegges.
– Jeg må ha rett til si til en mann at jeg avviser hans ideologiske overbevisning om kjønnsidentitet. Trosfriheten inkluderer min rett til å avvise andres overbevisning.
I meldingene Ellingsen er anmeldt for, skriver hun blant annet:
- «Herregud, mann. Er du sikker på at du var compos mentis (i kontroll over sinnet ditt, journ. anm.) da du ga informert samtykke til de medisinske eksperimentene du har deltatt i? Virker som om du har hatt litt vanskeligheter med å ta inn informasjon.»
- «Christine er en mann som påstår å være lesbisk. Det er verdens eldste homofobiske, kvinneforaktende klisje. Verken han eller organisasjonen han jobber for aner hva kjønn, legning eller samtykke betyr. Da hadde den systematiske emosjonelle utpressingen de lever av vært unødvendig.»
- «Altså disse mannfolka tror ikke selv på at de er kvinner, Jentoft er mann, NN er mann og begge to har fått unger fordi de har produsert sædceller og pult med kvinnfolk. Jeg orket ikke mer. Hvor mye løgn skal man gidde å høre på.»
– Det er aktivismen min som er anmeldt. Jeg sier bare det samme om og om igjen: Menn kan hverken være kvinner, mødre, jenter eller lesbiske. Det kan ikke være straffbart å si at menn ikke kan være det, sier Ellingsen.
[ Elin har hatt et spesielt år. Først kom hun ut som kvinne, deretter som kristen ]
– Må være dehumaniserende
Jurist Anina Kierulf sier terskelen er høy for at en ytring skal være straffbar.
– Utgangspunktet er at alle har ytringsfrihet, men at det ikke er lov til å true, ærekrenke eller oppfordre til vold, eller fremme hatefulle ytringer, forklarer Kierulf.
Hun er jurist og jobber ved Norsk Institusjon for menneskerettigheter (NIM), hvor hun har ytringsfrihet som ett av sine arbeidsområder.
– Det er de grove, dehumaniserende krenkingene som rammes av den paragrafen. Det kommer ikke bare an på hva de den som ytrer seg mener, og opplevelsen til den som er utsatt for ytringene, er heller ikke tilstrekkelig. Det som rammes er det som etter en mer objektiv norm er noe en alminnelig leser eller lytter vil anse som grovt hatefullt, ut fra ordlyd og kontekst, sier hun og fortsetter:
– Å mene at det finnes to kjønn, og ubevisst eller bevisst, men ikke åpenbart nedsettende, kalle folk med et annet kjønnspronomen enn det de ønsker, eller å fremlegge eller tilslutte seg en religiøs tekst hvor det står at det kun finnes to kjønn, er i utgangspunktet vernede ytringer som ikke rammes av paragrafen.
Å kalle folk med et annet kjønnspronomen enn det de ønsker er i utgangspunktet vernede ytringer som ikke rammes av paragrafen
— Anine Kierulf, jurist
Store mørketall
I 2021 fikk Oslo politidistrikt 10 anmeldelser om hatkriminalitet rettet mot transpersoner, ifølge en rapport om anmeldt hatkriminalitet i Oslo i 2021. Fire av disse handlet om hets i sosiale medier.
Politiet skriver i rapporten at antallet anmeldelser er «svært lave», og de tror det er store mørketall.
Oslo politidistrikt påpeker at hatkriminalitet er et krevende juridisk landskap, særlig når sakene er i skjæringspunktet mellom hatefulle ytringer og ytringsfrihet. De påpeker at i debatten rundt transpersoner, er det uklart hvor grensen går mellom hva som er krenkende ytringer og hva som er straffbart.
«En kjent grense har vært såkalte dehumaniserende ytringer. Men grensene for hva som er dehumaniserende er heller ikke entydige», skriver politiet.
Saken mellom Jentoft og Ellingsen kan bidra til å tydeliggjøre hvor grensene går, avhengig av om saken blir henlagt eller om det blir tatt ut tiltale mot Ellingsen.
Vårt Land har kontaktet politiet for å høre status i saken, men de har foreløpig ikke hatt anledning til å svare.