Tirsdag i forrige uke – bortenfor hovedstrømmen i mediebildet: 15 ulike fellesforslag fra SV, Rødt og borgerlige Venstre stemmes ned når Stortinget behandler vårens store knippe av forslag fra partier som vil rikke flere sider ved flykning- og asylpolitikken. Det viser Vårt Lands gjennomgang.
Generalsekretær Pål Nesse i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) frykter det går mot trangere politiske kår for asyl- og flyktningsaker i resten av stortingsperioden.
– Fem mindre partier finner sammen om oppmykninger, men fire store møter hverandre i en streng holdning, konstaterer Nesse.
Det er 133 mot 35. Overmakt er stor i flyktningpolitikk
For etter fjorårets stortingsvalget er styrkeforhold på flyktning- og asylfeltet endret:
- Ap, Høyre, Frp og Sp har sammen 133 mandater. Når de er enige, blir flertallet mot endringer massivt.
- SV, Rødt, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne (MDG) samler bare 35 representanter når de vil myke opp regler.
- Kanskje mest avgjørende: Ingen partier med mer liberal flyktningpolitikk har noen bremserolle i regjering. Det hadde SV i Stoltenberg-regjeringen og Venstre/KrF i samarbeidet med Solberg-regjeringen.
Nå kan dagens mindretallsregjering skaffe seg støtte fra enten Høyre eller Frp for å sikre dagens kurs og avvise oppmykninger.
Dette ville de gjøre
Nettopp det skjedde da syv representantforslag skulle behandles i stortingssalen forrige tirsdag. På menyen:
- To KrF-forslag: Ett om å stille alle utvisningssaker som berører barn i bero. Ett om å gi ureturnerbare asylsøkere rett til å jobbe og sikre grunnleggende helsehjelp til alle som oppholder seg her.
- To fra SV: Ett om raskere og bedre integrering og ett om alternative forslag til utvisning for å styrke barns beste.
- To fra Venstre om å få flyktninger raskt i arbeid, ett fra Rødt om å hindre tvangsretur av afghanere.
---
Forslag for å presse
- Partier som er i opposisjon til asyl- og flyktningpolitikk setter ofte frem såkalte representantforslag for å presse regjeringen og få debatt om tematikken.
- I forrige periode ble Solberg-regjeringen ofte utfordret fra SV, eksempelvis om mottak av flere fra Moria-leiren i Hellas.
- KrF, SV, Venstre og Rødt har hittil i fireårsperioden fremmet egne forslag. Men i fagkomiteen på Stortinget står de tre sistnevnte ofte sammen i allianse.
---
To røde - og Venstre: Nå er de motstemmer sammen
Fra den nye flyktningalliansen over blokkene i Kommunal- og forvaltningskomiteen steg det altså frem 15 felles underforslag fra SV, Rødt og Venstre. Innholdet i det partiene ville «be regjeringen» gjøre, ble rikholdig. Eksempelvis: Lage avtaler med frivillige for flyktningtransport, utvikle planer for bedre psykososial støtte ved ankomst, heller «bot, gebyr eller tillegg til botidskrav» enn utvisning om man bryter utlendingsloven.
I forrige stortingsperiode hadde også KrF plass i Kommunalkomiteen, som behandler flyktning- og asylpolitikk. Nå er det flyktningliberale partiet uten representant – og har ingen rolle i løpende komitéarbeid på asylfeltet.
Jeg tror flere av partiene er i utakt med egne velgere.
— Pål Nesse, generalsekretær NOAS
Regjeringen gjennomgår - og vurderer
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) imøtegikk i stortingsdebatten tirsdag flere av fremstøtene. For regjeringen har også eget arbeid på gang.
Blant annet jobbes det internt med en rapport fra en arbeidsgruppe om terskler for utvisning i saker som berører barn. Og i den politiske gjengangeren om helsehjelp til papirløse, sa Sp-talskvinne Heidi Greni seg glad for at regjeringen gjennomgår om rettighetene til disse «praktiseres etter intensjonen».
Regjeringer pleier sjelden å godta forslag der de blir pålagt politikk direkte fra Stortinget. Men nå er flertallslaget Støre-regjeringen kan støtte seg på, solid.
Ser en «rettighets- og rimelighetsallianse»
Generalsekretær Nesse i Noas mener det i sum har skjedd en generell innstramming av asylpolitikken de senere årene. At «de fire store» finner hverandre på feltet, så man de første tilløpene til i forrige periode.
– Da forhandlet Frp først inn innstramminger i en budsjettavtale. Etter at dette var gjort, løp partiet til Ap og Sp og fikk til ytterligere innstramminger på det samme feltet. Det ble skapt en ny allianse der, påpeker Nesse.
Mot disse ser Noas-toppen et motstykke: Ikke en venstreside-allianse, men det han kaller en «rettighets- og rimelighetsallianse» av mindre partier i flyktningpolitikken: SV, Rødt, Venstre, KrF og MDG.
Nedenfra kommer av og til press
– Hva slags hjelp er det i at disse mindre partiene holder trykket oppe med enkeltforslag som kan bli nedstemt?
– Det de gjør er veldig viktig. For langt inn i Sp og Ap er det mange som mener at norsk politikk er blitt for streng. De finnes også i Høyre. Det store politiske skillet går heller ikke alltid mellom partiene, men mellom hva folk engasjerer seg for lokalt og det partiet mener nasjonalt, svarer Nesse og gir et eksempel:
Saken om Mustafa Hasan i Asker, som risikerte utsendelse etter mer enn ti år i Norge. Fra grasrota ble det bygget opp press. Lokalt inngikk også Høyre-ordføreren i protestene.
I deler av Norge er engasjementet ofte stort for å ta godt imot og integrere flyktninger.
– Folk stiller opp. Jeg tror flere av partiene er i utakt med egne velgere. Holdningsundersøkelser om flyktninger peker i retning av at man mener politikken er i strengeste laget og bør være rausere, sier Nesse.
[ Hetebølgene blir flere og verre – vanskelig å unngå dødsfall ]
