Sjeføkonom: I år blir lønnsveksten spist opp av prisveksten

– I dag har Norge og de fleste andre land den høyeste prisstigningen på flere tiår. Nordmenns økonomiske forventninger har falt til samme nivå som i 1998. Har vi grunn til å bekymre oss, kan vi risikere en ny finanskrise?

– Det er press i økonomien, og det er selvsagt en utfordring. Desto høyere prisveksten er, desto mer av lønningene våre blir spist opp av høyere levekostnader, og jo mer må Norges Bank sette opp renta. Men jeg tror det vil gå bedre enn mange frykter. Prisveksten kommer trolig til å avta i løpet av de neste årene. Vi må også huske på at den norske økonomien går bra, og at vi har et godt arbeidsmarked. Hvis det skulle butte veldig i økonomien framover, så kommer neppe Norges Bank til å kjøre norsk økonomi utforbakke, ved å sette opp renten kraftig.

– Du snakker om at det er press i økonomien. Hva betyr det?

– Arbeidsledigheten er lav, og befolkningen kjøper mye. Det betyr at de fleste bedrifter har mer enn nok å gjøre. Hvis det er høyt press i økonomien, som det er nå, er produksjonen på varer og tjenester på et såpass høyt nivå at det er vanskelig for bedriften å øke den ytterligere. I en sånn situasjon øker typisk prisene, fordi det blir rift om varene og tjenestene som produseres.

– Hvordan startet denne «spiralen»?

– Pandemien er en viktig årsak. I hele verden ble forbruket vårt annerledes. Vi vridde det fra tjenester som restaurantbesøk og hotellopphold til å kjøpe uvanlig mye varer. Det gjorde at etterspørselen ble så høy at mange bedrifter ikke klarte å produsere nok, blant annet fordi det oppstod manko på fraktalternativer, innsatsvarer og arbeidskraft.

– Flere sier at pandemien er «over». Hvorfor fortsetter vi å se prisstigninger?

– Når produksjonskostnader stiger tar det noe tid før effektene «drypper ned» til forbrukerne. Mange bedrifter har lange avtaler med produsentene sine når det gjelder, blant annet, innkjøpspriser. Det som skjedde i fjor kan derfor ha innvirkninger i lang tid fremover. Det betyr at selv om råvareprisene har nådd toppen, er det ikke sikkert at veksten på prisene for forbrukerne har nådd toppen. De vil antageligvis øke fremover. Krigen i Ukraina har også skapt et nytt lag med usikkerhet om veien videre. Det kan bidra til å holde inflasjonen oppe.

– Hva er egentlig inflasjon?

– Inflasjon er vekst i konsumprisene, som er prisen på varene og tjenesten til forbrukere. Altså alt fra druene du kjøper på matbutikken til husleien du må betale.

– Hva er inflasjonen på nå, og hvilke virkemidler kan staten bruke for å hindre at inflasjonen ikke stiger ytterligere?

– Inflasjonen er på fem prosent nå. Norges Bank har som mål at den skal ligge på to prosent. Det er to ting myndighetene kan gjøre for å få prisveksten ned. Renten er førstelinjen i forsvaret. Ved å øke renten blir det dyrere å kjøpe varer og tjenester. Norges Bank har hevet renten med et kvart prosentpoeng siden september i fjor. Den har tenkt til å fortsette med det til slutten av 2023. Da vil vi ha en styringsrente på 2.5 prosent. Den har ikke vært så høy siden 2009. Finanspolitikken kan også hjelpe Norges Bank med å få inflasjonen ned ved å hanke de store stimulansene som har blitt tilført økonomien under pandemien. Da vil presset i økonomien avta.

[ Derfor er krigen i Ukraina «selvmål» for Putin ]

– Men vil ikke det å kutte offentlige utgifter føre til et dårligere tilbud på blant annet skole og helse, noe som «alle» politikere sier de skal styrke?

– Hvilke satsinger politikerne velger å prioritere, er opp til dem. Poenget er at det totale pengebruken i Norge ikke kan øke. Hvis politikerne vil satse på skole og helse må de kutte i andre budsjettposter.

– Flere økonomer mener man må passe på at lønningene ikke stiger for mye. Det er forventet at det kommer en lønnsvekst på 3.8 prosent i år. Vil ikke det øke det totale pengebruket?

– Fire prosent er en høyere lønnsvekst enn vi har hatt på en del år nå, men ikke eksepsjonelt høy. I år vil det meste av lønnsveksten bli spist opp av prisvekstene i samfunnet. Kjøpekraften vil derfor ikke bli bedre. Altså: Prisveksten på det man forbruker vil være like stor som lønnsveksten.

– Hvordan møter du utfordringer som prisvekst og høyere rente?

– Jeg og gjennomsnittsnordmannen merker selvsagt at kostnadene stiger, men vi tåler det. Det er viktig å huske på at det er de som har minst, som har det vanskeligst nå. Jo mindre inntekt man har, dess større del av budsjettet går til nødvendighetsvarer, som strøm og drivstoff. Det er disse prisene som har steget kraftigst det siste året.

---

Kjersti Haugland

• Hun har jobbet i DNB i nesten 12 år, og var tidligere i Norges Bank.
• Hun ble sjeføkonom i DNB Markets i 2017.
• DNB Markets hjelper privatpersoner og bedrifter med finansierings- og investeringsbehov.
• Haugland har en bachelor i statsvitenskap fra Universitet i Bergen og utdanning fra Handelshøyskolen, og en master i økonomi fra Universitat Pompeu Fabra i Barcelona.

---

[ Vil øke oljepengebruken med nær 30 milliarder ]

– Regjeringen har valgt å øke oljepengebruken med nesten 30 milliarder kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor og hva tenker du om det?

– Vi har fått dårlige nyheter fra flere hold det siste året. En ny runde med pandemi kom i vinter. Så ble det krig i Ukraina. Det har ført til at staten har brukt mer penger på krisetiltak, forsvaret og flyktninger. Det som er overraskende er at ikke en større del av disse økte utgiftene hankes inn i andre deler av budsjettet.

– Hvordan påvirker det «normale folk»?

– Ved å øke oljepengebruken, øker man også risikoen for at Norges Bank må heve renten. Det gir særlig store konsekvenser for de som har mye gjeld, fordi det gir dem økte utgifter.

– Hva har overrasket deg mest siden du ble økonom?

– Hvor mye økonomien blir påvirket av faktorer som krig, stormaktspolitikk, banker, migrasjonsbølger og politikk.

– Til sist: Som en økonom er jeg sikker på at mange spør deg om råd. Hva pleier du å si til folk?

– Jeg liker ikke å gi generelle råd. Folks økonomi er forskjellig og ikke alle forstår at prognoser er usikre. Det beste rådet er derfor: Ta utgangspunkt i din egen økonomiske situasjon og ta høyde for usikkerheter. Hvem så vel for seg en pandemi og en bakkekrig i Europa for fem år siden?

[ Tidligere ministre: Stopp bistandskuttet ]