Stortinget strammer inn - slik blir løsningen for private barnehager

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen, er svært tilfreds med at Ap/Sp-regjeringen har sikret flertall for innstramminger i barnehageloven.

– Dette er en historisk milepæl. Jeg er kjempeglad for det vi nå i Stortinget har fått frem. Vi klarer å ha et system som sikrer at alle de kronene som brukes til barnehage, enten det er foreldrebetaling eller offentlig støtte, kommer barna til gode.

– Vi ønsker jo å stoppe utviklingen der kommersielle selskaper vil gjøre god butikk av barnehage. Nå får de en driftsform som byr på mer åpenhet, sier Waagen til Vårt Land.

Misnøye i to røde partier

Behovet for å oppdatere regelverket for private barnehager står alle partiene på Stortinget samlet om, kommer det frem i innstillingen fra Stortingets utdanningskomité.

Endringene vedtas med støtte fra SV og Rødt. Men regjeringen måtte hente støtte fra Høyre for å sikre et planlagt unntak for små barnehager. Det ville ikke SV gå med på.

– Regjeringen har foreslått vide unntak fra kravene i denne loven som gjør at flere hundre barnehager ikke må organisere seg som selvstendige rettssubjekter og dermed få åpenhet om økonomien, uttaler SV-talsperson Freddy André Øvstegård til NTB.

Komitéleder Hege Bae Nyholt fra Rødt mener regjeringspartiene kjører slalåm:

– Rødt kommer til å støtte forbedringene som er, men vi er skuffet over at regjeringen med dette ikke går lenger, sier hun til NTB.

Til Vårt Land sier hun at det historiske flertallet kunne fått til «skikkelige endringer», men så skjedde ikke.

«Ikke investeringsobjekt»

For Ap har innstramminger overfor privat barnehagedrift vært en fanesak – lenge før valgkampen og regjeringsskiftet.

– Barnehagen skal ikke lenger være et investeringsobjekt for de som vil tjene penger. Barnehagen er velferd og er til for ungene våre. Vi vil at fellesskapets penger skal gå til barnas beste, og bli brukt på å gjøre barnehagene enda bedre og billigere, sier Waagen.

Det var rett før påske at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) presenterte lovendringene. Nå har uker med forhandlinger i Stortingets utdanningskomité sikret Støre-regjeringen flertall på fire viktige punkter.

[ Bekymret for at personlige gravferder kan bli til A- og B-begravelser ]

Fire tiltak

Dette er hovedgrepene:

Rettssubjekt: Private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Det betyr at hver barnehage må være et eget selskap som leverer fullstendig regnskap. Regjeringen vil vurdere å innføre kravene for de minste barnehagene på et senere tidspunkt.

Det betyr at barnehageeiere som eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn eller én åpen barnehage ikke trenger å opprette egne selskaper i denne omgang.

Annen virksomhet: I dag er det tillatt å drive annen virksomhet i samme selskap som en privat barnehage. Flere barnehagekjeder driver for eksempel også renholdsbyrå og eiendomsdrift. Barnehagekjedene kan fortsatt eie og drive flere virksomheter, men bare så lenge barnehagevirksomheten blir skilt ut som et selskap.

Lån: Regjeringen foreslår også et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i bank. Det skal redusere risikoen for at barnehager blir brukt til å ta opp lån som barnehagen ikke trenger for å finansiere annen risikofull virksomhet i konsernet. I dag ansees barnehager å «ha høy sikkerhet» på grunn av offentlige tilskudd, og lånene kan for eksempel inngås som risikofylte obligasjonslån eller som lån fra eget konsern med høye renter. Når bare banken kan være långiver, vil det bidra til å sikre at lånet er relevant for barnehagedriften.

Meldeplikt: Regjeringen vil også lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Bakgrunnen er at kommunene skal få mulighet til å dimensjonere barnehagetilbudet i sin kommune.

Dette er et første steg på veien for å sikre at pengene blir i barnehagene

—  Elise Waagen (Ap), stortingsrepresentant

Pengene går til barna

– Vil en liten menighetsbarnehage være sikret mot sterke utslag av lovendringen?

– Det kommer jo an på hvordan den er organisert, men dette er jo et eksempel på en driftsform som kan ha unntak, svarer Waagen.

Grepet Stortinget gjør nå i vår, bidrar ifølge Waagen til at penger igjen kommer barna i barnehagene til gode.

– Dette er et første steg på veien for å sikre at pengene blir i barnehagene. Et finansieringssystem, som bygger opp under kvalitet, vil komme i neste runde, sier hun.

[ Sjakkstjerna Kasparov: – Den russisk-ortodokse kyrkja er no ei avdeling av KGB ]

Borgerlige: Ønsker eget unntak for menighetsbarnehager

Borgerlig side markerer seg mot flere av innstrammingene og fremmer en rekke egne forslag. Høyre, Frp og Venstre fremmer i komiteen en rekke egne forslag. De ønsker ikke at barnehager omdannes til et eget rettssubjekt og heller vil innføre krav om regnskapsmessig skille for alle private barnehager.

Dessuten vil de tre partiene ha tydelig vedtak om at «barnehager drevet av studentsamskipnader, samt ideelle menighetsbarnehager» unntas fra de nye kravene og likebehandles med særordningen gjort for barnehager med under 30 barn.

En stortingssak om endringer i selve finansieringssystemet for barnehagen vil ventelig komme neste år.

– Her skulle vi ønske regjeringen ville vært mer konkret om hva de ønsker, hva som kommer, sier Rødts Bae Nyholt til Vårt Land.

[ Ni artister i opprop: «På tide med kulturboikott av Israel» ]