I revisjonen av statsbudsjettet flytter regjeringen fire milliarder bistandskroner for å finansiere mottak av flyktninger i Norge. De store kuttene rammer også midler avsatt til å styrke stemmer som står opp mot autoritære krefter - samt arbeid for trosfrihet.
– Regjeringen gjør det nå vanskeligere å kjempe mot den autoritære vendingen vi ser verden over og som Vladimir Putin står i front for, sier Jostein Hole Kobbeltvedt i Raftostiftelsen.
- Posten «Menneskerettigheter» i statsbudsjettet reduseres med 136,2 mill. kroner.
- Samtidig halveres norske bevilgninger til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Kuttet er på 98,5 millioner.
Regjeringen sier det selv: «Vil få konsekvenser»
Etter kuttet på 132,2 millioner kroner står det igjen 535,5 millioner kroner på posten som støtter initiativ og aktører på menneskerettighetsfeltet. Utenriksdepartementet setter selv ord på konsekvensene:
«Reduksjonen vil få konsekvenser for prioriterte områder som ytringsfrihet, arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og innsats for å fremme demokrati og rettsstat. Innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet vil også påvirkes».
Raftostiftelsen: «Nesten ikke til å tro»
Posten rommer også støtte til prosjekter for trosfrihet. Stefanusalliansen er blant aktørene som har fått midler.
Kobbeltvedt i Raftostiftelsen betegner kuttet som «oppsiktsvekkende» og «nesten ikke til å tro» i en tid der vi har sett konsekvensene av autoritær fremmarsj.
– Man kutter over 20 prosent av pengene som går nettopp til dem som står fremst i kampen mot Putin og tilsvarende autoritære ledere verden over. At kuttet vil få konsekvenser, setter regjeringen jo ord på selv, sier Kobbeltveit.
---
Snur i bistandsbudsjett
- Revidert nasjonalbudsjett er den halvårlige anledningen til å endre poster i statsbudsjettet og orientere om nye anslag for landets økonomi.
- For å dekke inn store utgifter til mottak av flyktninger fra Ukraina, bruker regjeringen i sum 5,8 milliarder bistandskroner til dette. Det gir regelverk rom for.
- Ap/Sp-regjeringen er en mindretallsregjering. Derfor trenger den flertall fra budsjettpartner SV for endringene.
---
Kan tilfredsstille Putin og meningsfeller
Han anser også bortfallet av nær 100 millioner kroner til FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR) som svært alvorlig.
– Høykommisæren dokumenterer blant annet de overgrepene krigen fører til, sier Kobbeltvedt.
Han mener det nettopp er slike kutt Putin og andre autoritære ledere er glade for: Grep som begrenser at grasrotaktivister og organisasjoner i utsatte land står opp mot autoritære vendinger.
– Vi ønsker jo ikke en autoritær verden, der makt rår. Da er det ikke i støtten til menneskerettighetsarbeid det skal kuttes.
Varsko kom samme dag
Samme dag som regjeringen la frem det reviderte budsjettet, sto forkjempere for menneskerettigheter side om side:
I et innlegg i VG advarte et stort knippe norske organisasjoner: Raftostiftelsen, Amnesty International, Stefanusalliansen, Human-Etisk Forbund og Den norske Helsingforskomité var blant organisasjonene som ba om at støtten til stemmer som står opp mot autoritære regimer heller må økes.
– Vi er vitne til en alvorlig menneskerettighetskrise som følge av krigen, advarte de.
Slanket posten i fjor - satset på arbeiderrettigheter
Men midler skrumpet også i fjor: En foreslått økning på 67,8 millioner kroner fra Solberg-regjeringen til arbeid for menneskerettigheter ble kuttet med 30 millioner da Ap/Sp-styret gjorde budsjettforlik med SV.
Ap/Sp ville dessuten vri menneskerettighetsmidler til økt innsats for arbeidstakerrettigheter og økt støtte til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
Dette er en spesiell og krevende situasjon
— Statssekretær Henrik Thune (Ap) i Utenriksdepartementet
Ap-statssekretær: Forstår at det oppleves krevende
Statssekretær Henrik Thune (Ap) i Utenriksdepartementet påpeker i en epost til Vårt Land at Norge over tid har økt den aktuelle budsjettposten.
– Vi skal fremdeles bruke over en halv milliard kroner på målrettede menneskerettighetstiltak. Norge fremmer også beskyttelse av menneskerettighetene i Europa gjennom EØS-midlene, skriver han.
Thune opplyser at det nå arbeides med å se på hvordan reduksjonen kan håndteres i forhold til planlagte tiltak. Han bekrefter at endringen vil få konsekvenser for alle de tematiske satsingsområdene innenfor budsjettposten, inkludert tros- og livssynsfrihet.
– Jeg forstår at dette er et kutt som oppleves som krevende for mange. Dette er en spesiell og krevende situasjon som fordrer ekstraordinære tiltak for å beskytte flyktninger fra Ukraina, skriver Thune.
[ Biskopens bønn på Facebook vekker reaksjoner ]
Stefanusalliansen: Historien er ikke avsluttet ennå
Under budsjettposten for menneskerettigheter kom Utenriksdepartementet i fjor med beskrivelser av prosjektarbeid som Stefanusalliansen gjør for å styrke trosfrihet. Stefanusalliansen får fortsatt midler fra regjeringen.
Generalsekretær Ed Brown undertegnet VG-kronikken der en rekke aktører ba regjeringen øke støtten til menneskerettigheter. Om kuttet regjeringen torsdag foreslo, sier Brown at han «ser med alvor på det».
– Men saken er ikke avsluttet ennå. Stortinget skal nå behandle dette og vi har dialog med Utenriksdepartementet om saken, sier han til Vårt Land.
