– Hvis Putin hadde sett at krigen hadde ført til dette, tror jeg han hadde humret for seg selv

– Det krigen handler om er at en autoritær leder går til krig mot et demokratisk i land. I en slik situasjon ville jeg tenkt at vi heller burde styrke støtten til menneskerettighetsforkjempere. I stedet gjør vi det motsatte.

Det sier Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen, til Vårt Land torsdag.

I regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett kommer det fram at satsningen på menneskerettigheter er kuttet med 136 millioner kroner. Det tilsvarer rundt 20 prosent.

I stedet skal det flyttes penger til å ta vare på flyktningene som kommer til Norge.

– Dramatisk effekt

Det tas også penger fra blant annet skogsatsning, støtte til store internasjonale organisasjoner og helsebistand.

– Jeg skjønner at det er en krevende situasjon for regjeringa, men det er også en situasjon hvor Norge får masse nye inntekter, sier Kobbeltvedt.

Han trekker fram at posten på statsbudsjettet som finansierer støtte til satsning på menneskerettigheter i grunnen er en ganske liten post, men at den har mye å si for de som mottar midlene.

– Midlene går til de som gjør den viktigste og farligste jobben. Dette er støtte til nettopp de som står opp mot den verden Putin og hans allierte prøver å skape. Å kutte over 130 millioner vil ha dramatisk effekt.

I en tid hvor vi ser at rettighetene har blitt innskrenket, rettighetsarbeid gjøres ulovlig og konsekvensene er drap og forfølgelse, er disse organisasjonene nøkkelaktører.

—  Jostein Hole Kobbelstad

Vil gå ut over de små organisasjonene

Da forslaget til revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram av finansminister Trygve Slagsvold Vedum, forklarte han kuttene i bistandsbudsjettet på følgende måte:

– Nå er det mange som flykter hit, og da hjelper vi folk her. Derfor omdisponerer vi fire milliarder, men vi tilfører også vesentlige penger til bistandsbudsjettet, sa han til Vårt Land.

[ Bistands-Norge refser bistandskuttene: – Jeg skjems over Norge ]

---

Raftostiftelsen

• Ideell organisasjon opprettet i 1986 til minne om professor Thorolf Rafto og hans arbeid for menneskerettigheter.
• Deler årlig ut Raftoprisen.
• Organisasjonen har som formål «å arbeide for menneskets rettigheter, i første rekke åndsfrihet, politisk frihet og økonomisk frihet».

---

Kobbeltvedt er ikke enig med finansministeren at det er riktig prioritering av bistandsmidlene i nasjonalbudsjettet.

– For å si det sånn: Hvis Putin hadde sett at krigen mot Ukraina hadde ført til at Norge kutter støtten til satsning på menneskerettigheter, tror jeg han hadde humret for seg selv.

– Hvilke konsekvenser tror du dette kan få?

– Dette kommer ikke til å gå utover de store organisasjonene med store budsjetter. Dette vil få følger for små organisasjoner som allerede er under stort press, og som Norge støtter via sivilt samfunn eller gjennom multilaterale organisasjoner som FN, sier Rafto-lederen og legger til:

– I en tid hvor vi ser at rettighetene har blitt innskrenket, rettighetsarbeid gjøres ulovlig og konsekvensene er drap og forfølgelse, er disse organisasjonene nøkkelaktører. Det er disse som må støttes hvis vi vil hindre den verden som Putin vil ha.

[ Kutter bistand til utlandet for å dekke flyktning-regning i Norge ]