Slik ville KrF bringe oppsagte medarbeidere til taushet

Som en følge av katastrofevalget i 2021, måtte antall stillinger i KrFs stortingsapparat kuttes fra 17 til 10. Avtalen som flere av de ansatte ble bedt om å signere etter at arbeidsforholda ble avslutta, inneholdt en taushetsklausul. Under avsnittet «Taushetsplikt og andre plikter» ble de ansatte bedt om å skrive under på at de ikke ville «lage, publisere eller kommunisere uttalelser eller meninger som er nedsettende» eller «inneholder kritisk omtale av den andre parten».

I desember avdekka Vårt Land hvordan arbeidsmiljøet i KrFs stortingsapparat surna i løpet av nedbemanningsprosessen i fjor høst. Flere skal ha reagert på at ansiennitetsprinsippet ikke ble fulgt, og enkelte betegna prosessen som «useriøs». Det er NRK som nå har blitt forelagt de eksakte formuleringene i den omstridte taushetsklausulen.

[ KrF-apparat ryddet og slanket – i verktøykassen inngikk grep for taushet ]

Avtalen går lengre enn vanlig

Til NRK kommenterer arbeidsrettsekspert og advokat Mari Verling kontrakten, og forklarer at taushetsklausulen går lengre enn det som er vanlig i sammenlignbare kontrakter, ettersom de ansatte underlegges strenge begrensninger på å ytre enhver form for kritikk av arbeidsgiver, uavhengig av hva kritikken gjelder.

– Så strenge klausuler ser man først og fremst i personalsaker med høyt konfliktnivå, sier hun til kanalen.

En kartlegging NRK har gjort, viser at KrF er det eneste partiet på Stortinget som har inngått taushetsavtaler i forbindelse med fratredelser. I de andre partiene er dette en del av arbeidskontrakten i forkant av ansettelse. KrFs taushetsklausul er også mer omfattende enn den man finner i andre partier, ifølge kanalen.

Overfor NRK forsvarer KrFs generalsekretær Geir Morten Nilsen avtalen, og bekrefter at det er han som har stått for formuleringene.

«Ved avslutning av arbeidsforhold er det vanlig at det er elementer man er enige om at hører hjemme i samtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette gjelder på alle typer arbeidsplasser, også i politiske partier», skriver han i en e-post.

«Har aldri vært viktig for oss»

I en e-post til Vårt Land svarer assisterende generalsekretær Elisabeth Løland at Geir Morten Nilsen kan siteres på følgende:

«Som begge ekspertene NRK har snakket med bekrefter er slike formuleringer svært vanlig i sluttavtaler. Det har aldri vært viktig for oss at dette er med i våre avtaler. Der hvor ansatt har ønsket å signere avtalen med disse formuleringene er dette gjort, og der hvor ansatt har ønsket å ta ut eller endre disse formuleringene er de selvfølgelig tatt ut».

Videre står det at formuleringene i kontrakten omhandler arbeidsforholdet spesifikt, og at kontrakten «naturligvis» ikke begrenser muligheten til å kritisere KrF sin politikk, eller til å delta i politisk debatt etter at man har sluttet som ansatt.

«De seneste årene viser tvert imot at tidligere ansatte i KrF har vært svært frittalende og også gått langt ut over de forpliktene man tok på seg i arbeidskontrakten, uten at dette har fått noen konsekvenser».