Støre i Kirkenes: – Det som skjer nå, kan vare

– Vi må bidra til omstilling, for det som skjer nå, kan vare. Håpet er at vi én dag kan komme tilbake til et mer normalt naboforhold, men vi settes nå kraftfullt tilbake, sier statsministeren til NTB.

Mandag var han i Kirkenes for å lytte til bedrifter som har kniven på strupen som følge av sanksjonene mot Russland.

– Finnmark og Øst-Finnmark er nok den delen av landet som treffes hardest av at forbindelsen mellom folk tas ned, både mellommenneskelig og økonomisk, fastslår Støre.

Han påpeker at sanksjonene er designet for å treffe hardt.

– Fem pakker med sanksjoner smerter i Russland. Men de har også konsekvenser for de i Norge som har hatt handel med Russland.

Reddet av unntak

Et hovedstopp under besøket var skipsverftet Kimek. Der kommer over 70 prosent av omsetningen fra vedlikehold og opprustning av russiske båter.

Da regjeringen tok beslutningen om hvordan EUs femte sanksjonspakke skulle gjennomføres i Norge, satt Kimeks administrerende direktør Greger Mannsverk i et telt på Finnmarksvidda og ventet.

Han forteller at over halvparten av verftets 80 ansatte hadde blitt sagt opp hvis regjeringen ikke hadde gjort unntak for den russiske fiskeflåten. Sanksjonspakken innebærer havnestenging for russiske fartøyer over hele Europa.

Så lenge fiskeflåten er unntatt, kan aktiviteten ved verftet fortsette. Men Kimek-sjefen er svært urolig for hva som vil komme i sjette, sjuende og åttende sanksjonspakke.

I dag er Kimek helt avhengig av de russiske kundene, fastslår Mannsverk.

– Men hvis vi får tid og hjelp til å omstille oss, skal vi sørge for at den prosenten går ned, slik at avhengigheten blir mindre, sier han til NTB.

Klimaet hardner

Under besøket på verftet etterlyste Kimek-sjefen konkret risikolån og investeringstilskudd fra regjeringen, slik at bedriften kan holde de ansatte mens den omstiller seg.

– Uten dem klarer vi ikke å omstille oss. Da har vi ikke sjans, sa Mannsverk til Støre.

Bekymringen deles av ordfører Lena Norum Bergeng (Ap) i Sør-Varanger.

– Vi trenger tid til å omstille oss. Over tid kan vi ta ned andelen russiske inntekter, sier Bergeng til NTB.

Men regionen er helt avhengig av tiltak som fungerer, advarer hun.

Ordføreren konstaterer samtidig at debattklimaet har hardnet. Som eksempler viser hun til diskusjoner i sosiale medier, en underskriftskampanje for å skru ned de russiske veiskiltene og uenighet om markeringen av 8. og 9. mai.

– Man er jo preget av situasjonen. Vi har cirka 400 russiske innbyggere, og vi som ikke er russiske, har gjerne en kollega som er russisk, en nabo som er russisk, og kanskje en ektefelle som er russisk. Kanskje går barna på skole med russiske barn. Russere er en del av samfunnet i Sør-Varanger, fastslår hun.

– Det skal være trygt for alle her. Du skal ikke bli trakassert fordi du snakker russisk.

Merker fortsatt covidbrems

På vei til Kimek stoppet statsministeren også ved Kirkenes Snowhotel, et stort hotell bygd i snø og is.

Der merkes ikke sanksjonene mot Russland like godt, forteller daglig leder Silje Randa.

– Foreløpig er vi heldige og har ikke merket så mye til det. Vi har ikke så mange russiske gjester, og så håper vi at det fortsatt skal være trygt å komme hit, sier hun.

Men krigen skaper likevel usikkerhet i en tid som fortsatt preges av stort omsetningsfall etter koronapandemien. Ifølge Randa er hotellet på om lag halvparten av toppnivået før pandemien traff.

– Vi har en vei å gå. Vi er ikke helt på høyden, sier hun.

(©NTB)