Nyheter

– Forskjellsbehandler flyktninger

DISKRIMINERING: Ny rapport slår fast at mennesker som har flyktet til Hellas blir utsatt for diskriminering og forskjellsbehandling.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Det er snakk om systematisk forskjellsbehandling av flyktninggrupper. Mens ukrainere som flykter til Hellas blir godt ivaretatt, opplever barn og familier fra Afghanistan, Syria og Somalia en lang rekke rettighetsbrudd. Det er helt uakseptabelt, sier Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram.

Sammen med Greek Council for Refugees og Oxfam står Redd Barna bak en fersk rapport som viser hvordan flyktninger som kommer til Hellas forskjellsbehandles.

Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina i februar i år har over 20.000 ukrainske flyktninger, hvorav 6.000 er barn, søkt tilflukt i Hellas. Der har de fått rask tilgang til beskyttelse, helsehjelp og muligheter på arbeidsmarkedet. Fra greske myndigheter har de også fått lovnader om husly og penger til mat, ifølge rapporten.

Behandlingen står i sterk kontrast til mottakelsen som flyktninger fra andre land har fått de siste to månedene.

– I rapporten er det dokumentert noen alvorlige tilfeller av det vi kaller «push backs», det vil si at flyktninger blir presset tilbake med vold for å hindre dem å komme over grensa, forteller Sydgård, som viser til et konkret eksempel:

Flyktninger skal ha blitt varetektsfengslet og tatt med i båt til en holme i en elv ved den tyrkiske grensen. I midten av mars ble det rapportert om at en fireåring druknet etter å ha falt over bord i en lignende operasjon.

Monica Sydgård| Leder for Redd Barnas arbeid for barn i Norge

Byråkratiske hindre

Også på andre områder forskjellsbehandles flyktninger som kommer fra andre land enn Ukraina, ifølge Sydgård.

– Barn blir fratatt friheten sin og satt i interneringsleirer i Hellas. I tillegg får man veldig lite beskyttelse mot vold og overgrep. De får dessuten mye dårligere oppfølging både når det gjelder psykisk og fysisk helse.

Ifølge rapporten er det dessuten kommet tilbakemeldinger om at afghanske flyktninger i en leir nord i Hellas er blitt tvunget til å forlate containerne de har oppholdt seg i og flytte til en falleferdig del av leiren. Årsak: For å gjøre plass til nyankomne ukrainere.

– Hvorfor skjer denne forskjellsbehandlingen?

– Det som skjedde i Europa da det begynte å komme flyktninger fra Ukraina, var at man bestemte seg for å gi dem kollektiv beskyttelse. Det innebærer selvfølgelig noen andre rettigheter. Vi ber ikke om at alle flyktninggrupper får en slik status, men vi mener at alle i det minste må få mulighet til å søke om asyl og få en rettferdig behandling, sier Sydgård.

Ifølge rapporten er det enkelt for flyktninger fra Ukraina å registrere seg når de kommer til Hellas, noe de kan gjøre gjennom et onlinesystem.

– For flyktninger av andre nasjonaliteter er det praktisk sett umulig å få det til, fordi det er så mange byråkratiske hindre.

«Ekte flyktninger»

– Er det også en form for rasisme som ligger til grunn for forskjellsbehandlingen?

– Det er vanskelig å si hva som ligger under. Det blir fort spekulering.

– Opplever dere at greske myndigheter er bevisste på at de aktivt diskriminerer flyktninger fra andre land enn Ukraina?

– Vi ser i hvert fall stor forskjell på måten greske myndigheter omtaler de ulike gruppene. Mens flyktninger fra Ukraina blir kalt «ekte flyktninger», omtales de andre som har kommet til Europa som «ulovlige migranter».

Det er en måte å legitimere forskjellsbehandlingen på, mener Sydgård.

– Å kalle noen ulovlige migranter undergraver dessuten at de faktisk har rett til å søke om beskyttelse. Det er ikke sikkert at alle ville fått flyktningstatus, men ifølge flyktningkonvensjonen har alle en rett til å få vurdert sin søknad og ikke bli dyttet tilbake over grensene.

– Burde sette standarden

Sydgård understreker at det er selvfølgelig er positivt at ukrainske flyktninger blir godt ivaretatt av greske myndigheter.

– Men det burde sette standarden i måten man møter også andre flyktningegrupper på. Nå har Europa og Hellas vist at der det er politisk vilje, der er det vei.

Redd Barna oppfordrer norske myndigheter til å jobbe for et samarbeid med europeiske land for å få slutt på det de omtaler som «den uverdige behandlingen av barn på flukt».

– Det handler om å få til en politisk dialog der man holder hverandre ansvarlige for å følge flyktningkonvensjonen og at man skal behandle alle flyktninger som kommer til Europa på likeverdig måte.

Videre mener Redd Barna at Norge bør bidra til å relokalisere flere flyktninger fra Hellas enn de 50 som regjeringen i 2020 besluttet å ta imot fra Moria-leiren.

– Det er fremdeles 2.000 barn som har kommet alene til Hellas. Vi har lenge jobbet for at Norge skal relokalisere flere enn 50, sier Sydgård, som ikke ønsker å tallfeste anbefalingen.

Metoden i rapporten her er analyse og beskrivelse av den politiske situasjonen og rettighetene til de som søker asyl i Hellas, og utviklingen på dette, forteller Gunnhild Sørås, mediesjef i Redd Barna.

– Det er altså ikke en rapport hvor det er foretatt intervjuer eller spørreundersøkelser, og hvor vi kommer med ny dokumentasjon, men en sammenstilling av oppdatert informasjon som finnes om tema, sier hun.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Cathrine Northug er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter